A
Akkord
Avtale der kreditorene godtar delvis dekning mot at resten faller bort.
En frivillig akkord krever at kreditorene sier ja. En tvangsakkord kan bindes gjennom en rettslig prosess, og da er det kravenes størrelse som avgjør avstemningen — ikke antall kreditorer.
For privatpersoner er gjeldsordning den praktiske parallellen. Akkord brukes mest i næringsforhold.
Les mer: Tvangsakkord: når flertallet binder mindretallet, Gjeldsreduksjon: slik får du redusert gjelden
Se også: dividende, rekonstruksjon
Avdragsordning
Avtale om å betale et krav i flere terminer i stedet for på én gang.
Avdragsordning er den avtaletypen som løser flest fastlåste krav, og den kreditorer lettest sier ja til — den gir dem forutsigbarhet.
Én ting er verdt å vite på forhånd: avtaler du mer enn fire avdrag, forhøyes maksimalsatsen med 1,5 ganger inkassosatsen etter inkassoforskriften § 2-4, altså 1 125 kroner i 2026. Fire avdrag eller færre utløser ingenting. Påslaget gjelder heller ikke dersom saken er behandlet av forliksråd, tingrett eller namsmyndighet.
Les mer: Avdragsordning: nedbetalingsavtale med kreditor, Dette koster en avdragsordning med inkassobyrået
Se også: inkassosalær, betalingsanmerkning, rentestopp
B
Beslagsfrihet
Reglene om hva kreditorene ikke kan ta fra deg.
Dekningsloven verner en kjerne av vanlige eiendeler og en del av inntekten. Klær, vanlig innbo og utstyr til personlig bruk av rimelig verdi er vernet, og det samme er det du trenger til underhold fram til neste inntekt.
Vernet er ikke automatisk i praksis: mener du at noe er unntatt, må du si det og begrunne det, helst skriftlig og før utleggsforretningen.
Les mer: Hva kan kreditorene faktisk ta?
Se også: utleggspant, livsoppholdssatser, utlegg
Bestride
Å gjøre skriftlig innsigelse mot et krav du mener er feil.
Innsigelsen bør være skriftlig, begrunnet og fremmet innen fristen i brevet du har fått. Er den ikke åpenbart grunnløs, skal den vanlige inndrivingen stanse, og det skal ikke påløpe nye kostnader mens tvisten er uavklart.
Bestrid bare det du faktisk mener er feil. Du kan godt bestride salæret særskilt uten å bestride hovedkravet — det er ofte den mer treffsikre innvendingen.
Les mer: Slik bestrider du et krav du mener er feil
Se også: omtvistet fordring, inkassosalær
Betalingsanmerkning
Registrering hos et kredittopplysningsbyrå om at du har misligholdt et pengekrav.
En ubetalt regning gir ikke anmerkning i seg selv. Etter kredittopplysningsloven § 10 kan inkassoopplysninger om privatpersoner ikke brukes før én måned etter at inkassoforetaket har sendt stevning eller begjæring om rettslige skritt.
Unntaket er brudd på en nedbetalingsavtale med et inkassoforetak — da gjelder ikke kravet om rettslige skritt. Men gjenopptas avtalen, skal bruddet ikke registreres.
Les mer: Betalingsanmerkninger: slik oppstår de, Slik slettes en betalingsanmerkning
Se også: brukstid, kredittvurdering, omtvistet fordring
Betalingsevne
Det du har igjen til gjeld etter livsopphold og boutgifter.
Regnestykket er enkelt: netto inntekt minus livsopphold minus boutgifter minus barnehage og SFO. Det som står igjen, er utgangspunktet for hva du kan tilby kreditorene.
Er resultatet null eller negativt, er det i seg selv et sterkt argument — både i en utenrettslig forhandling og i en søknad om gjeldsordning.
Les mer: Slik regner du ut hva du faktisk kan tilby
Se også: livsoppholdssatser, gjeldsordning
Betalingsoppfordring
Inkassoforetakets krav om betaling, med minst fjorten dagers frist.
Betalingsoppfordringen er trinnet etter inkassovarselet, og den sendes normalt av inkassoforetaket. Den utløser ikke betalingsanmerkning i seg selv.
Fristen her er det viktigste tidspunktet i hele inkassoløpet: betaler du eller inngår avtale innenfor fristen, unngår du at salæret dobles til tungt salær.
Les mer: Betalingsoppfordring: neste trinn etter inkassovarselet
Se også: tungt salær, inkassovarsel
Bostyrer
Advokaten tingretten oppnevner til å forvalte konkursboet.
Bostyreren kartlegger eiendeler og gjeld, undersøker om det er grunnlag for omstøtelse eller ansvar, og fordeler det som finnes.
Bostyreren representerer boet — altså kreditorfellesskapet — ikke den som gikk konkurs.
Les mer: Konkurs: når er det riktig valg?
Se også: konkurs, insolvens
Brukstid
Hvor lenge en opplysning kan brukes i kredittopplysningsvirksomhet: som hovedregel fire år.
Etter kredittopplysningsloven § 21 skal en opplysning ikke behandles lenger enn fire år fra den datoen den første gang ble lovlig registrert. Fristen løper altså ikke fra kravet forfalt, og ikke fra du betalte.
Er fordringen gjort opp, skal registreringen uansett ikke lenger brukes (§ 24). Unntak finnes: tvangsforretning i fast eiendom eller løsøre kan behandles så lenge den står i offentlig register, og nye rettslige skritt kan gi fire år til.
Les mer: Slik slettes en betalingsanmerkning
Se også: betalingsanmerkning, historisk arkiv
E
Effektiv rente
Den reelle årskostnaden ved et lån, med gebyrer regnet inn.
Nominell rente er renten alene. Effektiv rente tar med etableringsgebyr, termingebyr og andre kostnader, og er derfor det eneste tallet som er sammenlignbart mellom tilbud.
På små lån med korte løpetider kan gebyrene løfte den effektive renten dramatisk over den nominelle.
Les mer: Effektiv rente og totalkostnad
Se også: refinansiering, usikret gjeld
Engangsoppgjør
Å gjøre opp et krav med ett redusert beløp mot at resten ettergis.
Du tilbyr en andel av kravet kontant, mot at restkravet strykes og saken avsluttes. For kreditor er alternativet ofte en lang og usikker innkreving med usikkert utfall.
Dette lykkes oftest overfor en gjeldsoppkjøper, som har kjøpt kravet langt under pålydende. Sørg for at bekreftelsen sier tre ting: at restkravet er endelig slettet, at saken avsluttes, og at melding om sletting av eventuell betalingsanmerkning sendes.
Les mer: Redusert engangsoppgjør: betal mindre, betal alt nå
Se også: gjeldsoppkjøper, dividende, betalingsanmerkning
Erkjennelse
At du bekrefter at du skylder kravet — med den følge at foreldelsesfristen kan starte på nytt.
Erkjennelse kan skje uttrykkelig, men også gjennom handling: en innbetaling, en avdragsavtale eller en skriftlig bekreftelse kan bli tolket som at du vedstår deg kravet.
Derfor skal du ikke betale et krav du ikke kjenner igjen «bare for å bli kvitt maset», og ikke inngå avdragsavtale på det. Undersøk først.
Les mer: Foreldelse: når faller kravet bort?, Slik skaffer du full oversikt over gjelden din
Se også: foreldelse, fristavbrudd
F
Foreldelse
At et krav faller bort fordi det ikke er fulgt opp innen fristen.
Den alminnelige foreldelsesfristen for pengekrav er tre år. Krav fastslått ved dom eller annet tvangsgrunnlag har vesentlig lengre frist.
Foreldelse skjer ikke automatisk i praksis: mener du at et krav er foreldet, må du si det — skriftlig, tydelig og i tide. Et foreldet krav blir ikke gyldig igjen ved at det selges videre.
Les mer: Foreldelse: når faller kravet bort?
Se også: fristavbrudd, erkjennelse
Forliksklage
Kreditors begjæring om at forliksrådet behandler kravet.
Klagen skal forkynnes for deg, og du får en frist til å svare. Svarer du ikke, risikerer du uteblivelsesdom — og da er kravet fastslått uten at innsigelsene dine er hørt.
Har du en reell innsigelse, er tilsvaret stedet å fremme den. Er kravet riktig, er det som regel bedre å ta kontakt og foreslå en ordning før klagen forkynnes: da faller også gebyret bort.
Les mer: Forliksrådet: når kravet går til rettslig behandling, Slik bestrider du et krav du mener er feil
Se også: forliksrådet, uteblivelsesdom, forliksrådsgebyr
Forliksrådet
Det laveste leddet i rettssystemet, der de fleste pengekrav først behandles.
Forliksrådet er både meklingsorgan og domstol: partene kan inngå rettsforlik, og rådet kan avsi dom i saker som er tilstrekkelig klare. Et rettsforlik har samme virkning som en rettskraftig dom.
Sekretariatet ligger hos namsmannen, ikke hos kommunen, og 193 av 357 kommuner deler forliksråd med andre. Det er derfor ikke gitt at ditt forliksråd holder til i din egen kommune.
Les mer: Forliksrådet: når kravet går til rettslig behandling
Se også: forliksklage, forliksrådsgebyr, uteblivelsesdom
Forliksrådsgebyr
Gebyret for å få en sak behandlet i forliksrådet: 1,54 ganger rettsgebyret.
Etter rettsgebyrloven § 7 er gebyret 1,54 ganger rettsgebyret, altså om lag 2 071 kroner i 2026. Gebyret påløper selv om saken senere trekkes eller heves.
Trekkes forliksklagen før den er forkynt, påløper det likevel ikke gebyr, og et innbetalt gebyr refunderes. Gjør du opp før forkynning, sparer motparten altså gebyret — det er et argument du kan bruke. En begjæring om gjenopptakelse koster et halvt rettsgebyr.
Les mer: Forliksrådet: når kravet går til rettslig behandling
Se også: rettsgebyr, forliksrådet, forliksklage
Forsinkelsesrente
Renten som løper på et forfalt pengekrav fra forfall til betaling.
Satsen er 12,25 prosent per år fra 1. juli 2026. Finanstilsynet fastsetter den hvert halvår, med virkning fra 1. januar og 1. juli, og den skal være Norges Banks styringsrente pluss minst 8 prosentpoeng.
Er en høyere rente avtalt — noe som er vanlig på kredittkort og forbrukslån — er det avtalerenten som løper, ikke forsinkelsesrenten.
I motsetning til inndrivingskostnadene har renten ingen øvre grense. På et krav som har ligget i årevis, er det derfor renten som har vokst mest.
Les mer: Rentestopp og gebyrstopp: slik stopper du at gjelden vokser, Hva kan inkassobyrået kreve i salær?
Se også: rentestopp, omkostninger, påkrav
Fristavbrudd
Handling som starter foreldelsesfristen på nytt eller stanser den.
Fristen avbrytes blant annet ved at kreditor tar rettslige skritt, eller ved at du erkjenner kravet. Etter avbrudd løper det ny frist.
Dette er grunnen til at gammel gjeld kan dukke opp igjen etter mange år, og til at du bør være varsom med hva du bekrefter i en telefon om et krav du ikke kjenner igjen.
Les mer: Foreldelse: når faller kravet bort?
Se også: foreldelse, erkjennelse
Frivillig gjeldsordning
Gjeldsordning som kommer i stand fordi kreditorene godtar forslaget.
Namsmannen utarbeider et forslag og sender det til kreditorene. Godtar de — eller lar være å protestere innen fristen — er ordningen frivillig.
Dette er den vanligste utgangen, og den går raskere enn den tvungne varianten.
Les mer: Frivillig gjeldsordning
Se også: tvungen gjeldsordning, gjeldsordning
G
Gjeldsbrev
Skriftlig erklæring om at du skylder et bestemt beløp.
Gjeldsbrevlova skiller mellom enkelt gjeldsbrev og omsetningsgjeldsbrev. Ved et enkelt gjeldsbrev får en ny erverver ikke bedre rett enn den forrige — innsigelsene dine følger med. Ved et omsetningsgjeldsbrev kan en godtroende erverver se bort fra innsigelser fra det underliggende forholdet.
Blir du bedt om å signere et gjeldsbrev som vilkår for en avdragsordning, er det verdt å lese hvilken type det er, og hva som står om mislighold.
Les mer: Gjeldsbrev: hva er det, og hva betyr det for deg?
Se også: avdragsordning, omtvistet fordring
Gjeldsoppkjøper
Selskap som kjøper misligholdte krav og driver dem inn for egen regning.
Porteføljer av misligholdte krav selges til en pris langt under pålydende. Kjøperen overtar kravet slik det var — verken bedre eller dårligere. Innsigelser du hadde mot opprinnelig kreditor, har du fortsatt, og et foreldet krav blir ikke gyldig igjen ved å skifte eier.
Konsekvensen er praktisk: alt kjøperen får inn over kjøpesummen er fortjeneste. Det gjør dem til den motparten der et redusert engangsoppgjør oftest lykkes.
Les mer: Slik forhandler du med gjeldsoppkjøpere, Redusert engangsoppgjør: betal mindre, betal alt nå
Se også: engangsoppgjør, foreldelse
Gjeldsordning
Lovregulert ordning der du lever på et minimumsbudsjett i en periode og får slettet restgjelden.
Gjeldsordning etter gjeldsordningsloven søkes hos namsmannen. Du betaler alt du kan avse i en periode — normalt fem år — og det som står igjen etterpå, faller bort.
Kravet om å ha forsøkt en ordning med kreditorene selv først ble opphevet 1. januar 2025. Du kan søke direkte. Samme endring åpnet for at det kan innvilges gjeldsordning mer enn én gang.
Les mer: Hva er gjeldsordning?, Du trenger ikke lenger forsøke selv først
Se også: frivillig gjeldsordning, tvungen gjeldsordning, dividende
Gjeldsregisteret
Register over usikret gjeld: forbrukslån, kredittkort og rammekreditter.
Du logger inn med BankID og ser din egen usikrede gjeld samlet. Det er som regel det raskeste første steget når du skal skaffe oversikt.
Registeret viser ikke alt: sikret gjeld som boliglån og billån står ikke der, og heller ikke krav som allerede er sagt opp og sendt til inkasso. Ubrukte kredittrammer teller derimot med, og de påvirker en kredittvurdering.
Les mer: Gjeldsregisteret: hva står registrert om deg?, Slik skaffer du full oversikt over gjelden din
Se også: kredittvurdering, usikret gjeld
Gjenpartsbrev
Brevet du har krav på når noen har gjort en kredittvurdering av deg.
Gjenpartsbrevet skal opplyse hvem som har bestilt kredittvurderingen, og hvilke opplysninger som ble utlevert. Det sendes automatisk, uten at du må be om det.
Brevet er nyttig av to grunner: det avdekker oppslag du ikke har bedt om — et mulig tegn på identitetsmisbruk — og det viser hvem som har meldt inn en eventuell anmerkning, altså hvem du skal henvende deg til for å få den rettet.
Les mer: Innsyn i egne kredittopplysninger og gjenpartsbrev, Klage på uriktig registrering
Se også: kredittvurdering, kredittsperre, betalingsanmerkning
God inkassoskikk
Lovkravet om at inndriving ikke skal utsette noen for urimelig påtrykk, skade eller ulempe.
Kravet står i inkassoloven og gjelder uansett hvor berettiget kravet er. Det rammer blant annet trusler om følger som ikke kan gjennomføres, gjentatte henvendelser som er egnet til å presse, og å opplyse utenforstående om gjelden.
Mener du at framgangsmåten bryter med god inkassoskikk, klager du først til foretaket og deretter til Finansklagenemnda Inkasso. Alvorlige brudd kan meldes til Finanstilsynet, som fører tilsyn med bevillingene — men Finanstilsynet avgjør ikke enkeltsaken din.
Les mer: Slik gjenkjenner du en useriøs aktør
Se også: inkassobevilling, inkasso
H
Handleplikt
Styrets plikt til å handle når egenkapitalen eller likviditeten blir uforsvarlig.
Styret skal til enhver tid holde seg orientert om selskapets økonomiske stilling, og gripe inn når egenkapitalen eller likviditeten ikke lenger er forsvarlig.
Å fortsette driften og pådra selskapet ny gjeld etter dette tidspunktet er det som oftest utløser personlig ansvar for styremedlemmer. «Jeg var ikke klar over det» er sjelden et forsvar — det vurderes ut fra hva styret burde ha visst.
Les mer: Styrets handleplikt ved tapt egenkapital, Personlig ansvar for selskapets gjeld
Se også: insolvens, konkurs
Historisk arkiv
Der opplysninger havner når brukstiden er ute — de er ikke nødvendigvis slettet.
Når brukstiden løper ut, skal opplysningen enten slettes eller overføres til et historisk arkiv. Arkivet inngår ikke i kredittvurderingen av deg, men opplysningen finnes fortsatt der.
Den skal slettes eller anonymiseres senest ti år etter første registrering. Det er grunnen til at et byrå kan svare at opplysningen «finnes» selv om den ikke lenger brukes.
Les mer: Slik slettes en betalingsanmerkning
Se også: brukstid, betalingsanmerkning
Hovedstol
Det opprinnelige beløpet du skylder, før renter, gebyrer og salær er lagt til.
Hovedstolen er selve kravet: fakturabeløpet, lånesummen eller restgjelden slik den var da misligholdet startet. Alt annet — forsinkelsesrente, purregebyr, inkassosalær og eventuelle rettsgebyrer — kommer utenpå og kalles omkostninger.
Skillet er det viktigste tallet i en forhandling. Et krav på 34 000 kroner der hovedstolen er 11 000, er en helt annen sak enn et krav der hovedstolen utgjør nesten hele beløpet. Kreditorer gir lettere slipp på omkostninger enn på hovedstol, fordi omkostningene ikke representerer et reelt tap for dem.
Les mer: Slik skaffer du full oversikt over gjelden din, Hva kan inkassobyrået kreve i salær?
Se også: omkostninger, saldo
I
Inkasso
Inndriving av et forfalt pengekrav, enten av kreditor selv eller av et inkassoforetak.
Inkasso er ikke et eget krav, men en måte å drive inn et krav du allerede har. Kravet endrer seg ikke ved å gå til inkasso — det kommer bare kostnader og et nytt kontaktpunkt.
Driver kreditor inn kravet selv, kalles det egeninkasso, og da gjelder egne, lavere satser. Overføres saken til et inkassoforetak, er det fremmedinkasso, og foretakets salærer kommer i stedet.
Les mer: Inkassoprosessen fra purring til dom
Se også: inkassovarsel, betalingsoppfordring, god inkassoskikk
Inkassobevilling
Tillatelsen fra Finanstilsynet som kreves for å drive inkassovirksomhet for andre.
Foretak som driver inn krav på vegne av andre, må ha bevilling fra Finanstilsynet, og en person i foretaket må ha personlig inkassobevilling. Bevillingene står i Finanstilsynets konsesjonsregister.
Å drive inn sine egne krav krever ingen bevilling. Er du usikker på om avsenderen er et lovlig foretak, slå opp i registeret før du betaler noe.
Les mer: Slik gjenkjenner du en useriøs aktør
Se også: god inkassoskikk, gjeldsoppkjøper
Inkassosalær
Kreditors erstatning for inndrivingskostnader, med lovbestemte maksimalsatser.
Salæret trappes opp med kravets størrelse og med hvor langt saken har kommet. Regelverket skiller mellom enkelt salær, som kan kreves når betalingsoppfordringen er sendt, og tungt salær, som først kan kreves etter at fristen der har løpt ut. Forskjellen er en dobling.
Maksimalsatsen er et samlet tak for alle utenrettslige inndrivingskostnader, ikke et påslag oppå purregebyr og betalingsoppfordring. Kontrollen er å legge sammen alle kostnadspostene og sammenligne summen med maksimalsatsen for kravets størrelse.
Satsene gjelder når du har pådratt deg forpliktelsen som forbruker. For næringskrav er de halvannen gang høyere.
Les mer: Hva kan inkassobyrået kreve i salær?
Se også: inkassosatsen, omkostninger, tungt salær
Inkassosatsen
Grunnbeløpet alle maksimalsatser i inkassoregelverket regnes ut fra.
Inkassosatsen er 750 kroner i 2026, mot 700 kroner i 2025. Den fastsettes av Finanstilsynet og justeres etter konsumprisindeksen ved årsskiftet.
Alle maksimalsatsene i inkassoforskriften uttrykkes som et multiplum av denne satsen — for eksempel 1,6 ganger inkassosatsen for krav opp til 50 000 kroner. Kjenner du satsen, kan du regne baklengs og kontrollere om et salær er lovlig.
Les mer: Hva kan inkassobyrået kreve i salær?
Se også: inkassosalær, purregebyr
Inkassovarsel
Det lovpålagte varselet om at inkasso settes i verk hvis kravet ikke betales.
Varselet skal være skriftlig, det skal si uttrykkelig at inkasso blir satt i verk, og det skal gi minst fjorten dagers frist. En vanlig purring uten den beskjeden er ikke et inkassovarsel.
Er varselet ikke sendt, sendt for tidlig, eller uten den lovbestemte fristen, mangler grunnlaget for videre kostnader i saken. Fristen i varselet er også fristen for å komme med en innsigelse.
Les mer: Inkassovarsel: hva betyr det, og hva gjør du?
Se også: betalingsoppfordring, inkasso, bestride
Insolvens
Å være både illikvid og insuffisient — ute av stand til å betale, og med mer gjeld enn verdier.
Begge vilkårene må være oppfylt. Illikviditet betyr at du ikke kan dekke forpliktelsene etter hvert som de forfaller, og at dette ikke er forbigående. Insuffisiens betyr at eiendelene ikke dekker gjelden.
Er selskapet illikvid, men eiendelene overstiger gjelden, foreligger det ikke insolvens — og da er ikke konkurs riktig virkemiddel.
Les mer: Konkurs: når er det riktig valg?, Varselsignalene: når er bedriften i økonomisk krise?
Se også: konkurs, rekonstruksjon, handleplikt
Intet til utlegg
Namsmannens konklusjon om at det ikke finnes noe å ta utlegg i.
Resultatet betyr at inntekten din ligger på eller under livsoppholdsnivået, og at du ikke har eiendeler av verdi som kan beslaglegges. Kreditor får ingen dekning.
Kravet forsvinner ikke. Det består, renter løper videre, og kreditor kan begjære nytt utlegg senere. Registreringen er dessuten synlig ved kredittvurdering på linje med andre utleggsforretninger.
For deg er dette likevel et vendepunkt i forhandlingsposisjonen: kreditor har nå fått dokumentert at ordinær innkreving ikke virker. Det gjør et realistisk forslag om avdrag eller redusert oppgjør mer interessant for dem, ikke mindre — og det er ofte signalet om at gjeldsordning er den riktige veien.
Les mer: Utleggstrekk i lønn og trygd, Kreditors regnestykke: hva tjener de på å si ja?, Hva er gjeldsordning?
Se også: utleggsforretning, beslagsfrihet, gjeldsordning
K
Kausjon
Å påta seg ansvar for en annens gjeld hvis låntakeren ikke betaler.
Selvskyldnerkausjon er den vanligste formen: banken kan kreve deg direkte så snart låntakeren misligholder, uten først å ha forsøkt inndriving hos vedkommende. Realkausjon betyr at du stiller pant i din egen bolig for en annens lån.
Kausjonsansvar vises ikke som din gjeld før det utløses, og det er en av de vanligste kategoriene som glemmes når folk kartlegger økonomien sin.
Les mer: Kredittsjekk ved lånesøknad og boliglån, Hva skjer med kausjonisten ved gjeldsordning?
Se også: regress, pant
Konkurs
Rettslig beslag av alt skyldneren eier, til fordeling mellom kreditorene.
Konkurs åpnes av tingretten når skyldneren er insolvent. En bostyrer overtar rådigheten, realiserer verdiene og fordeler dem etter dekningslovens prioritetsregler.
For et aksjeselskap er hovedregelen at aksjonærene ikke hefter for selskapets gjeld — men kausjoner, personlige garantier og enkelte ansvarsgrunnlag kan gjøre at ansvaret likevel treffer privat.
Les mer: Konkurs: når er det riktig valg?, Personlig ansvar for selskapets gjeld
Se også: insolvens, bostyrer, handleplikt
Kredittscore
Byråets egen tallvurdering av sannsynligheten for at du misligholder.
Det finnes ingen offisiell norsk kredittscore. Hvert byrå har sin egen modell, og tallene er ikke sammenlignbare mellom byråene.
Scoren bygger typisk på inntekt, gjeld, betalingshistorikk, alder og bosted. Å sjekke seg selv påvirker den ikke.
Les mer: Kredittscore: slik beregnes den
Se også: kredittvurdering, kredittsperre
Kredittsperre
Frivillig sperre som hindrer at det gjøres kredittvurdering av deg.
Sperren settes hos hvert enkelt kredittopplysningsbyrå, og den er gratis. Den er et effektivt vern både mot identitetstyveri og mot impulslån.
Vær oppmerksom på at sperren ikke stanser kredittkort du allerede har. Vil du hindre bruk av dem, må du si dem opp eller sperre kortet hos utstederen.
Les mer: Kredittsperre: slik sperrer du deg selv
Se også: kredittvurdering, gjenpartsbrev
Kredittvurdering
Når en virksomhet innhenter opplysninger om økonomien din for å vurdere kredittverdighet.
Kredittvurdering kan bare gjøres når det foreligger et rettslig grunnlag, typisk en saklig interesse i forbindelse med en søknad om kreditt, en leiekontrakt eller et abonnement.
Blir du kredittvurdert, skal du få et gjenpartsbrev som forteller hvem som har gjort oppslaget og hva som var registrert.
Les mer: Hva er en kredittsjekk?, Kredittsjekk ved lånesøknad og boliglån
Se også: gjenpartsbrev, kredittscore, kredittsperre
L
Livsoppholdssatser
De veiledende satsene for hva du skal ha igjen å leve for ved trekk og gjeldsordning.
Satsene justeres 1. juli hvert år. Fra 1. juli 2026 er satsen 11 388 kroner i måneden for en enslig skyldner og 9 644 kroner for gift eller samboende. Barnetillegget varierer med alder, fra 3 645 kroner for de yngste til 7 020 kroner for barn over femten år.
Satsene skal dekke alt annet enn boutgifter og barnehage og SFO, som kommer i tillegg. De er veiledende: namsmannen kan fravike dem i begge retninger når det er dokumentert grunn til det.
Les mer: Livsoppholdssatser ved utleggstrekk, Livsopphold og satser i gjeldsordning
Se også: utleggstrekk, betalingsevne
Lønnsgarantiordningen
Statlig ordning som dekker ansattes lønnskrav når arbeidsgiver går konkurs.
Ordningen dekker forfalt lønn, feriepenger og enkelte andre krav innenfor bestemte grenser og perioder. Kravene meldes i boet, og NAV behandler utbetalingen.
De ansatte må selv registrere seg som arbeidssøkere og søke dagpenger. Det tar tid å få utbetalt, og det er en av grunnene til at ansatte bør varsles før forfall, ikke etterpå.
Les mer: Permittering og lønnsgarantiordningen
Se også: konkurs, bostyrer
O
Omkostninger
Samlebetegnelsen på gebyrer og salær som legges til kravet under inndrivingen.
Omkostninger dekker purregebyr, gebyr for inkassovarsel og betalingsoppfordring, og inkassosalær. Forsinkelsesrente regnes normalt ikke som omkostning — den er en rentekostnad på hovedstolen.
Det avgjørende er at de utenrettslige omkostningene er samlet begrenset. Inkassoforskriften § 2-1 setter et tak for alt kreditor kan kreve i kostnader ved utenrettslig inndriving. Gebyrer som allerede er krevd, spiser av det taket — de kommer ikke i tillegg til fullt salær.
Les mer: Hva kan inkassobyrået kreve i salær?
Se også: inkassosalær, purregebyr, hovedstol
Omstartslån
Refinansiering med pant i bolig, rettet mot personer med betalingsanmerkning.
Omstartslån tilbys av enkelte aktører til låntakere som ikke får ordinært lån. Renten er høyere enn på et vanlig boliglån, og etableringskostnadene er betydelige.
Det kan være riktig i en presset situasjon, men regnestykket må gjøres nøkternt: sammenlign totalkostnad, ikke terminbeløp. Vurder samtidig om startlån fra kommunen eller gjeldsordning er et bedre spor.
Les mer: Omstartslån: refinansiering for deg med betalingsproblemer, Startlån fra kommunen
Se også: startlån, refinansiering, betalingsanmerkning
Omtvistet fordring
Et krav du har innsigelser mot, og som derfor ikke skal gi betalingsanmerkning.
Etter kredittopplysningsloven § 11 skal inkassoopplysninger fra en omtvistet fordring ikke brukes i kredittopplysningsvirksomhet. Fordringen regnes som omtvistet så lenge innsigelsene dine ikke er åpenbart grunnløse.
Dette er det sterkeste argumentet for å bestride skriftlig og i tide. Men innsigelsen må være reell: bestrider du et krav du vet er riktig, ender du normalt med dom mot deg og saksomkostninger i tillegg.
Les mer: Slik bestrider du et krav du mener er feil, Betalingsanmerkninger: slik oppstår de
Se også: betalingsanmerkning, bestride
P
Pant
Sikkerhet i en bestemt eiendel, som gir panthaveren fortrinnsrett til dekning.
Pant kan være avtalt — som ved boliglån og billån — eller tvunget fram gjennom utleggspant. Rekkefølgen mellom panthaverne avgjør hvem som får dekning først ved et salg.
Gjeld med pant kalles sikret gjeld, og den behandles annerledes enn usikret gjeld både i forhandlinger og i en gjeldsordning.
Les mer: Utleggspant i bolig, bil og eiendeler, Refinansiering med sikkerhet i bolig
Se også: utleggspant, sikret gjeld, tvangssalg
Purregebyr
Gebyret kreditor kan kreve for en skriftlig purring eller et inkassovarsel.
Gebyret er 38 kroner per varsel i 2026. En betalingsoppfordring sendt av kreditor selv kan kreves med 113 kroner.
Merk at gebyrene inngår i det samlede taket for utenrettslige inndrivingskostnader. De legges ikke oppå et fullt inkassosalær.
Les mer: Inkassovarsel: hva betyr det, og hva gjør du?, Hva kan inkassobyrået kreve i salær?
Se også: omkostninger, inkassovarsel
Påkrav
En oppfordring om å betale, som setter kravet i mislighold når forfallsdato ikke var avtalt.
Var det avtalt en bestemt forfallsdato, løper forsinkelsesrente fra den datoen uten videre. Var det ikke det, må kreditor sende et påkrav — en skriftlig oppfordring om å betale — og renten løper da fra tretti dager etter at påkravet ble sendt.
Ordet brukes også løsere om enhver betalingsoppfordring. I inkassosammenheng er det den presise betydningen over som gjelder.
Les mer: Inkassoprosessen fra purring til dom
Se også: forsinkelsesrente, inkassovarsel
R
Refinansiering
Å erstatte eksisterende gjeld med et nytt lån, gjerne til lavere rente.
Refinansiering flytter gjelden — den sletter den ikke. Nytten avhenger av om samlet rente og gebyrer faktisk går ned, og om løpetiden ikke forlenges så mye at totalkostnaden stiger.
Den vanligste fellen er at kredittrammene ikke sies opp. Betaler du ut kredittkortene og lar dem stå åpne, er risikoen stor for å ende med både det nye lånet og ny kortgjeld.
Les mer: Refinansiering: muligheter og feller, Når lønner refinansiering seg - og når gjør det ikke det?
Se også: effektiv rente, omstartslån, usikret gjeld
Regress
Retten til å kreve tilbake fra den som egentlig skulle ha betalt.
Har du betalt en gjeld som en annen egentlig er ansvarlig for, kan du kreve beløpet av vedkommende. Det er dette som kalles regress.
Det praktiske tilfellet er kausjon: må du som kausjonist innfri lånet, får du et regresskrav mot låntakeren. Kravet er reelt, men verdien avhenger av om vedkommende har betalingsevne — og en person som ikke klarte sitt eget lån, klarer sjelden regresskravet heller.
Regress brukes også der forsikring har dekket et tap og forsikringsselskapet krever beløpet av den som forårsaket skaden, og mellom flere som hefter for samme gjeld, når én har betalt mer enn sin andel.
Les mer: Kredittsjekk ved lånesøknad og boliglån, Hva skjer med kausjonisten ved gjeldsordning?
Se også: kausjon, solidaransvar
Rekonstruksjon
Rettslig prosess der en levedyktig virksomhet får ryddet opp i gjelden framfor å gå konkurs.
Formålet er å redde driften i et foretak som har et reelt grunnlag for å fortsette, gjennom gjeldsordning, akkord eller salg av virksomheten.
Rettstilstanden er i bevegelse. En permanent lov om rekonstruksjonsforhandling er vedtatt, men ikke satt i kraft. Sjekk gjeldende rett før du bygger en plan på reglene.
Les mer: Rekonstruksjon: slik redder du en levedyktig bedrift
Se også: akkord, konkurs, insolvens
Rentestopp
At kreditor slutter å beregne renter mens en avtale løper.
Rentestopp er ofte lettere å få enn en nedskriving av selve kravet, fordi renten ikke representerer et reelt tap for kreditor. På en avtale som løper over to eller tre år, er det gjerne renten — ikke gebyret — som utgjør den største kostnaden.
Be om rentestopp i samme brev som du foreslår avdragsordningen, ikke i et brev nummer to. Det er lettere å få innvilget som del av en samlet løsning.
Les mer: Rentestopp og gebyrstopp: slik stopper du at gjelden vokser
Se også: forsinkelsesrente, avdragsordning
Rettsgebyr
Grunngebyret som brukes som multiplikator for gebyrer i domstol og namsapparat.
Rettsgebyret er 1 345 kroner i 2026 og fastsettes av departementet i forskrift.
Gebyrer i rettslig inndriving oppgis som multipler av rettsgebyret. Behandling i forliksrådet koster for eksempel 1,54 ganger rettsgebyret — ikke ett, som mange tror.
Les mer: Forliksrådet: når kravet går til rettslig behandling
Se også: forliksrådsgebyr, forliksrådet
Rettskraftig
En avgjørelse som ikke lenger kan angripes med ordinære rettsmidler.
Når ankefristen er ute og saken ikke er brakt videre, er avgjørelsen rettskraftig. Kravet er da endelig fastslått, og du kan ikke lenger få prøvd innsigelsene dine på nytt i samme sak.
Én praktisk nyanse ved kredittopplysning: er en omtvistet fordring endt med rettskraftig avgjørelse, skal avgjørelsen likevel ikke brukes i kredittopplysningsvirksomhet dersom du gjør opp innen fristen domstolen har satt.
Les mer: Forliksrådet: når kravet går til rettslig behandling, Betalingsanmerkninger: slik oppstår de
Se også: uteblivelsesdom, betalingsanmerkning
Rettslig inkasso
Fasen der kravet tas videre til forliksrådet eller namsmannen for å skaffe tvangsgrunnlag.
Utenrettslig inkasso er brev, purringer og telefoner. Rettslig inkasso begynner når kreditor sender forliksklage eller begjæring om utlegg for å få et tvangsgrunnlag — noe som gjør at kravet kan tvangsinndrives.
Overgangen er merkbar på tre måter: nye gebyrer kommer, betalingsanmerkning blir aktuelt, og taket for utenrettslige omkostninger gjelder ikke lenger de nye kostnadene. Det er derfor trinnet rett før dette er det siste virkelig gode tidspunktet å ta kontakt på.
Les mer: Inkassoprosessen fra purring til dom, Forliksrådet: når kravet går til rettslig behandling
Se også: tvangsgrunnlag, forliksklage, utleggsbegjæring
S
Saldo
Hele det utestående beløpet per en bestemt dato, hovedstol og omkostninger samlet.
Saldo er summen av alt du skylder i saken akkurat nå. Fordi forsinkelsesrente løper, endrer saldoen seg fra dag til dag.
Derfor skal du alltid be om saldo per en bestemt dato. Et tall uten dato er ubrukelig i et forslag som sendes to uker senere, og det er en av de vanligste grunnene til at et ellers godt forhandlingsbrev må skrives om.
Les mer: Slik skaffer du full oversikt over gjelden din
Se også: hovedstol, omkostninger
Sikret gjeld
Gjeld med pant i en eiendel, typisk bolig eller bil.
Panteretten gir kreditor fortrinnsrett til dekning i eiendelen, og gjør at renten normalt er lavere enn på usikret gjeld.
Baksiden er at mislighold kan ende med tvangssalg. Å flytte usikret gjeld inn i boliglånet senker terminbeløpet, men knytter samtidig gjelden til boligen.
Les mer: Refinansiering med sikkerhet i bolig
Se også: pant, usikret gjeld, tvangssalg
Solidaransvar
Flere hefter for hele gjelden, slik at kreditor kan kreve alt av én av dem.
Har dere tatt opp et lån sammen, kan kreditor som hovedregel kreve hele beløpet av hvem som helst av dere — ikke bare halvparten. At dere har avtalt en fordeling dere imellom, binder ikke kreditor.
Den som betaler mer enn sin andel, har regresskrav mot de andre. Dette overrasker mange etter et samlivsbrudd.
Les mer: Gjeld i parforhold og ved samlivsbrudd
Se også: regress, kausjon
Startlån
Offentlig låneordning fra Husbanken, forvaltet av kommunen.
Startlån er en boligsosial ordning for dem som er varig vanskeligstilte på boligmarkedet. Det er ikke et refinansieringsprodukt for forbruksgjeld.
Kommunen avgjør, og praksis varierer. Refinansiering av boliggjeld for at husstanden skal kunne bli boende, er innenfor formålet; å samle kredittkortgjeld er det ikke.
Les mer: Startlån fra kommunen
Se også: omstartslån, refinansiering
Særnamsmyndighet
Offentlig innkrever som selv kan beslutte utleggstrekk, uten å gå veien om namsmannen.
Innkrevingsmyndigheten i Skatteetaten er den viktigste. Fra 1. januar 2026 er Statens innkrevingssentral, Innkrevingssentralen for bidrag og tilbakebetalingskrav — tidligere Nav Innkreving — og skatteinnkrevingen slått sammen til én innkrevingsmyndighet.
Praktisk betydning: slike krav kan gi lønnstrekk raskere enn et vanlig forbrukslån rekker å komme dit. De hører derfor høyt på prioriteringslisten.
Les mer: Utleggstrekk i lønn og trygd, Hvilken gjeld bør du betale først?
Se også: tvangsgrunnlag, utleggstrekk
T
Tungt salær
Det doble salæret som kan kreves etter at fristen i betalingsoppfordringen er ute.
Fristen i betalingsoppfordringen skal være minst fjorten dager. Betaler du — eller inngår avtale — innenfor den fristen, unngår du at salæret dobles.
Dette er tiltaket med best avkastning i hele inkassoløpet, og det krever bare en telefon eller en e-post i tide. Er tungt salær beregnet før fristen faktisk gikk ut, er det ikke rettmessig påløpt.
Les mer: Hva kan inkassobyrået kreve i salær?, Betalingsoppfordring: neste trinn etter inkassovarselet
Se også: inkassosalær, betalingsoppfordring
Tvangsgrunnlag
Dokumentet som gir kreditor rett til å kreve tvangsinndriving.
Et alminnelig tvangsgrunnlag er typisk en dom eller et rettsforlik. Enkelte krav har særlig tvangsgrunnlag og kan gå rett til namsmannen uten dom — det gjelder blant annet skattekrav, feilutbetalte ytelser, bidragsgjeld, bøter og kommunale avgifter.
Uten tvangsgrunnlag kan ingen ta lønnstrekk eller pant hos deg. Med tvangsgrunnlag kan innkreving skje uten din medvirkning.
Les mer: Utleggstrekk i lønn og trygd, Hvilken gjeld bør du betale først?
Se også: særnamsmyndighet, utlegg, uteblivelsesdom
Tvangssalg
Tvungen realisasjon av en eiendel, gjennomført av tingretten med medhjelper.
Tvangssalg begjæres av en panthaver og besluttes av tingretten. Salget koster gebyrer og medhjelperhonorar, det tar tid, og erfaringsmessig gir det lavere pris enn et frivillig salg.
Nettopp derfor er det ikke gratis for kreditor heller, og det er grunnen til at en realistisk henvendelse fra deg ofte har bedre gjennomslag enn folk tror. Har du fått varsel, er tid den knappeste ressursen du har.
Les mer: Tvangssalg av bolig
Se også: utleggspant, pant
Tvungen gjeldsordning
Gjeldsordning som stadfestes av tingretten selv om kreditorene motsetter seg den.
Nekter en eller flere kreditorer, kan namsmannen sende saken til tingretten, som kan stadfeste ordningen likevel. Vilkårene er de samme; det er samtykket som mangler.
At en kreditor sier nei, er altså ikke slutten på saken.
Les mer: Tvungen gjeldsordning i tingretten
Se også: frivillig gjeldsordning, gjeldsordning
U
Usikret gjeld
Gjeld uten pant i noe — typisk forbrukslån, kredittkort og rammekreditt.
Uten sikkerhet har kreditor ingen bestemt eiendel å søke dekning i, og kompenserer med høyere rente. Det er denne gjeldstypen som vokser raskest og som oftest er kjernen i et gjeldsproblem.
Usikret gjeld er samtidig den det er mest realistisk å forhandle om, og den som dekkes av Gjeldsregisteret.
Les mer: Forbrukslån og kredittkort: slik vokser gjelden, Refinansiering uten sikkerhet
Se også: sikret gjeld, gjeldsregisteret
Uteblivelsesdom
Dom avsagt fordi den innklagede ikke svarte innen fristen.
Svarer du ikke på en forliksklage, kan forliksrådet avsi dom på grunnlag av kreditors framstilling alene. Dommen er et tvangsgrunnlag, den gir betalingsanmerkning, og den forlenger foreldelsesfristen vesentlig.
Å la være å svare er derfor den dyreste passiviteten som finnes i en gjeldssak. Har det likevel skjedd, finnes det en adgang til å begjære gjenopptakelse — den koster et halvt rettsgebyr og har frist.
Les mer: Forliksrådet: når kravet går til rettslig behandling
Se også: forliksklage, tvangsgrunnlag, rettskraftig
Utlegg
Tvangsfullbyrdelse der namsmannen tar sikkerhet i lønn, konto eller eiendeler.
Utlegg er samlebetegnelsen. Resultatet blir enten utleggstrekk i lønn eller trygd, eller utleggspant i noe du eier.
Utleggsforretningen registreres, og den blir synlig ved kredittvurdering. Du skal varsles og få anledning til å uttale deg før den gjennomføres.
Les mer: Utleggstrekk i lønn og trygd, Utleggspant i bolig, bil og eiendeler
Se også: utleggstrekk, utleggspant, intet til utlegg
Utleggsbegjæring
Kreditors anmodning til namsmannen om å ta utlegg for kravet.
Begjæringen forutsetter at kreditor har tvangsgrunnlag. Du får varsel, og du kan komme med innsigelser før forretningen holdes — for eksempel at kravet er betalt, foreldet eller omtvistet, eller at en gjenstand er unntatt fra beslag.
Innsigelser skal fremmes skriftlig og begrunnes. Å møte opp uten å ha sagt noe på forhånd gir dårligere utgangspunkt.
Les mer: Utleggstrekk i lønn og trygd
Se også: utleggsforretning, tvangsgrunnlag, beslagsfrihet
Utleggsforretning
Selve gjennomføringen hos namsmannen, der det avgjøres hva det tas utlegg i.
Namsmannen kartlegger inntekt, utgifter og eiendeler, og beslutter enten trekk, pant eller at det ikke er noe å ta utlegg i.
Forretningen registreres uansett utfall, og registreringen er i seg selv synlig ved kredittvurdering. Beslutningen kan påklages, og fristen står i beslutningen.
Les mer: Utleggstrekk i lønn og trygd, Utleggspant i bolig, bil og eiendeler
Se også: intet til utlegg, utleggstrekk, utleggspant
Utleggspant
Sikkerhet namsmannen tar i en eiendel, typisk bolig, bil eller innbo.
Pantet tinglyses og gir kreditor rett til dekning ved et eventuelt salg. Det betyr ikke at eiendelen blir tatt med det samme — tvangssalg er et eget skritt som må begjæres særskilt.
Namsmannen skal veie kreditors dekningsbehov mot ditt behov for gjenstanden. Mener du at noe er unntatt fra beslag, må du si det og begrunne det.
Les mer: Utleggspant i bolig, bil og eiendeler
Se også: utlegg, beslagsfrihet, tvangssalg
Utleggstrekk
Fast trekk i lønn eller trygd, besluttet av namsmannen eller en særnamsmyndighet.
Trekket beregnes slik at du skal sitte igjen med nok til livsopphold og boutgifter. Fra 1. juli 2026 er livsoppholdssatsen 11 388 kroner i måneden for en enslig skyldner og 9 644 kroner for gift eller samboende, i tillegg til boutgifter og barnehage eller SFO.
Er trekket satt for høyt til at du klarer husleien, skal du be om ny vurdering — skriftlig, med dokumentasjon. Etter omleggingen av statlig innkreving samles krav i ett samordnet trekk, men overgangen skjer gradvis fram til 2029.
Les mer: Utleggstrekk i lønn og trygd, Livsoppholdssatser ved utleggstrekk
Se også: livsoppholdssatser, beslagsfrihet, særnamsmyndighet