Startlån fra kommunen

Startlån er en offentlig låneordning som finansieres gjennom Husbanken og forvaltes av kommunen din. Den er rettet mot personer som har langvarige problemer med å skaffe eller beholde en egnet bolig gjennom det ordinære lånemarkedet.

Dette er altså ikke et refinansieringsprodukt for forbruksgjeld. Det er en boligsosial ordning, og den vurderes ut fra boligsituasjonen din — ikke ut fra hvor dyre kredittkortene dine er.

Det er kommunen som avgjør, kommunen som fastsetter vilkårene innenfor regelverket, og kommunen du må kontakte. Praksis varierer fra kommune til kommune, og vi kan ikke si hva din kommune vil svare. Vi holder oss her til det som betyr noe når du står i en gjeldssituasjon; selve ordningen er behandlet i full bredde på søsternettstedet Startlån.com.

Hva ordningen er ment for

Startlån skal bidra til at personer som er varig vanskeligstilte på boligmarkedet kan skaffe seg eller beholde en nøktern og egnet bolig. Ordningen brukes blant annet i disse situasjonene:

• Kjøp av bolig for den som ikke får ordinært boliglån.
• Refinansiering av boliggjeld der formålet er at husstanden skal kunne bli boende.
• Tilpasning av bolig, for eksempel ved nedsatt funksjonsevne.

Legg merke til formuleringen i punkt to. Det er boliggjelden som er tema, og formålet er å beholde boligen. Å bruke startlån til å samle forbrukslån og kredittkortgjeld er ikke det ordningen er laget for, og det er ikke noe du kan regne med å få.

Hvem som vurderes

Kommunen gjør en helhetsvurdering. To forhold går igjen:

Er problemet varig? Ordningen er rettet mot dem som ikke forventes å komme inn på det ordinære lånemarkedet i overskuelig framtid. Er du midlertidig ute av stand til å låne — for eksempel på grunn av en sykmelding som snart er over — er du sjelden i målgruppen.

Kan du betjene lånet? Startlån er et lån, ikke en støtte. Kommunen skal vurdere om du klarer å betale det tilbake ved siden av rimelige utgifter til livsopphold. Går ikke budsjettet opp, får du normalt avslag — også om du er i målgruppen ellers. Se Slik setter du opp et budsjett som holder og bruk betalingsevne-kalkulatoren.

Kommunen kan også forvalte enkelte tilskuddsordninger ved siden av startlånet. Hva som finnes der du bor, må du spørre kommunen om.

Betalingsanmerkning og startlån

Betalingsanmerkning stenger de fleste dører i det private lånemarkedet. Ved startlån er bildet mer sammensatt: kommunen gjør en konkret vurdering av situasjonen din, og en anmerkning er ett av flere momenter — ikke nødvendigvis et automatisk avslag slik det ofte er hos private långivere.

Det betyr ikke at anmerkning er uten betydning. Det betyr at det er verdt å spørre, framfor å gå rett til en dyr privat løsning. Se Refinansiering med betalingsanmerkning og Omstartslån: refinansiering for deg med betalingsproblemer.

Hvorfor dette er verdt å undersøke før du låner dyrt

Står du i fare for å miste boligen fordi boliglånet har fått restanser, er rekkefølgen viktig. Et privat lån med høy rente og pant i boligen kan løse problemet i noen måneder og forverre det på lang sikt.

Kommunen er den eneste aktøren i dette landskapet som ikke tjener penger på at du låner. Det alene er en god grunn til å ta kontakt tidlig — også om du ender med å velge noe annet.

Om hva som skjer hvis det går helt galt: Tvangssalg av bolig. Om hva pant faktisk innebærer: Refinansiering med sikkerhet i bolig.

Slik søker du

Framgangsmåten varierer, men hovedtrekkene er de samme:

1. Kontakt kommunen din. Startlån behandles av kommunen, ofte av boligkontoret, NAV eller en egen boligsosial tjeneste. Spør hvem som behandler søknader der du bor. Er du usikker på hvor du skal henvende deg, finnes det en oversikt over startlån i den enkelte kommune du kan slå opp i først.
2. Be om å få vite hvilken dokumentasjon som kreves. Vanligvis inntekt, gjeld, boutgifter og opplysninger om boligsituasjonen.
3. Skaff oversikt over gjelden din først. Det gjør søknaden bedre og saksbehandlingen raskere. Bruk gjeldsoversikten eller se Slik skaffer du full oversikt over gjelden din.
4. Send søknaden, og be om skriftlig bekreftelse på at den er mottatt.
5. Får du avslag, spør om begrunnelsen og om klageadgangen. Kommunale vedtak kan normalt påklages, og kommunen skal opplyse om frist og klageinstans.

Hva kommunen typisk vil vite

Saksbehandlingen går raskere når du kommer forberedt. Regn med at kommunen vil ha oversikt over:

• Inntekten din, med dokumentasjon — lønn, trygdeytelser, barnebidrag og andre faste inntekter.
• All gjeld, både boliggjeld og usikret gjeld, med restgjeld og terminbeløp.
• Boutgifter og faste utgifter.
• Boligsituasjonen: hva du bor i i dag, hva som er problemet, og hva du trenger.
• Hva du har forsøkt. Har du søkt ordinært boliglån og fått avslag, ta med avslaget.

Har du ikke oversikt over gjelden, begynn der. Se Slik skaffer du full oversikt over gjelden din og Gjeldsregisteret: hva står registrert om deg?.

Har du fått varsel om tvangssalg?

Da er tid den knappeste ressursen du har, og du må gjøre to ting parallelt.

Kontakt kommunen samme dag og si uttrykkelig at det foreligger varsel om tvangssalg. Det påvirker hvor raskt saken behandles.

Ta samtidig kontakt med den som driver inn kravet. En midlertidig ordning eller en berostillelse kan gi deg tiden du trenger til å få behandlet en søknad. Se Berostillelse: midlertidig pause i innkrevingen, Betalingsutsettelse: slik får du utsatt frist og Tvangssalg av bolig.

Ikke sitt stille i påvente av et kommunalt vedtak. Prosessen med tvangssalg stopper ikke av seg selv fordi du har søkt om noe annet.

Hva startlån ikke løser

Vær realistisk med deg selv om dette:

• Det fjerner ikke forbruksgjeld. Har du store usikrede lån, er det et annet problem med andre løsninger. Se Refinansiering, gjeldsforhandling eller gjeldsordning?.
• Det gjør ikke gjelden mindre. Som all refinansiering flytter det gjelden, det sletter den ikke.
• Det er ikke en rettighet. Kommunen vurderer, og mange får avslag.
• Det går ikke fort. Regn med saksbehandlingstid. Er du i en akutt situasjon med varsel om tvangssalg, må du parallelt ta kontakt med den som driver inn kravet.

Hvis startlån ikke er veien

Da står du med de samme valgene som alle andre, og de er behandlet hver for seg:

• Forhandle med kreditorene. Gratis, og posisjonen din er ofte bedre enn du tror. Se Hva er gjeldsforhandlinger?, Rentestopp og gebyrstopp: slik stopper du at gjelden vokser og Avdragsordning: nedbetalingsavtale med kreditor.
• Refinansiere privat, hvis regnestykket holder. Se Når lønner refinansiering seg - og når gjør det ikke det?.
• Søke gjeldsordning, hvis du er varig ute av stand til å betale. Kravet om å forsøke selv først ble opphevet 1. januar 2025 — se Hva er gjeldsordning? og Du trenger ikke lenger forsøke selv først. Hva som skjer med boligen i en gjeldsordning, står i Bolig i gjeldsordning: kan du beholde huset?.

Er situasjonen akutt, kan NAV også ha aktuelle ordninger. Se NAV og økonomisk rådgivning og Gratis kommunal gjeldsrådgivning.

Hva du gjør nå

1. Ring kommunen din og spør hvem som behandler startlån. Spør samtidig om de har gjeldsrådgiver.
2. Skriv ned boligsituasjonen din i klartekst: hva du bor i, hva som er problemet, og hva du trenger.
3. Ha gjeldsoversikten og budsjettet klart før møtet. Se Slik forbereder du møtet med gjeldsrådgiveren.
4. Har du varsel om tvangssalg eller restanser på boliglånet, si det med én gang. Tidspunktet betyr mye.

Vi gir generell informasjon, ikke individuell rådgivning, og vi kan ikke forutsi hva kommunen din vil svare.

Kilder

• Husbanken — startlån
• Husbanken
• Lovdata — finansavtaleloven
• Lovdata — gjeldsordningsloven
• Lovdata — tvangsfullbyrdelsesloven
• Forbrukerrådet

Denne artikkelen gir generell informasjon om norske regler og er ikke individuell juridisk eller økonomisk rådgivning. Ta kontakt med kommunens gjeldsrådgiver, namsmannen eller en advokat i din egen sak.