Redaksjonelle prinsipper og kildebruk

Slik jobber vi: kildebruk, uavhengighet, annonsemerking og retting av feil.

Sist oppdatert 2026-07-25Utgiver Nordic Webinvest Ltd

Innholdet på Gjeldsforhandlinger.com skal kunne etterprøves. Står det et tall, en frist eller en regel her, skal du kunne følge den tilbake til en offentlig kilde og kontrollere den selv. Denne siden forklarer hvilke kilder vi bruker, hvordan vi rangerer dem, hva vi aldri gjør — og hvordan du melder fra når vi tar feil.

Primærkilden går alltid foran

Vi bygger på primærkilder: selve loven, forskriften, forarbeidene og de offentlige organene som forvalter regelverket. Sekundærkilder — nyhetssaker, blogginnlegg, bransjeartikler — kan hjelpe oss å finne fram, men de er aldri det vi skriver på.

Disse er kildene vi bruker:

Kilde	Brukes til
Lovdata	Lovtekst, forskrifter, ikrafttredelse og endringslover
regjeringen.no	Livsoppholdssatser, lovendringer, departementenes egne forklaringer
Finanstilsynet	Inkassosatsen, inkassobevillinger, tilsyn med inkasso- og kredittopplysningsforetak
Skatteetaten	Skattekrav, statlig innkreving og innfasingen av innkrevingsloven
Statsforvalteren	Gjeldsordning og økonomisk rådgivning i kommunene
Domstol.no	Tingretten, forliksrådene og saksgang

Kommunale opplysninger i registrene våre hentes fra offisielle registre og kommunenes egne sider. Vi dikter aldri opp kontaktopplysninger. Er en opplysning ikke bekreftet, står den ikke der.

Rangeringen når kildene spriker

Gjeldende lovtekst på Lovdata slår alt annet.
Forskrift og offisielle satser fra det ansvarlige organet.
Forvaltningsorganets egen veiledning — for eksempel regjeringen.no om gjeldsordning, eller Skatteetaten om statlig innkreving.
Forarbeider og rundskriv når lovteksten er uklar.

Er kildene fortsatt uenige, eller finnes ikke svaret, skriver vi det. «Dette varierer, og du bør sjekke med namsmannen» er et gyldig svar. Et oppdiktet presist svar er det ikke.

Kun norsk rett

Alt juridisk innhold gjelder norsk rett. Gjeldsordningsloven, inkassoloven, tvangsfullbyrdelsesloven, innkrevingsloven, foreldelsesloven, dekningsloven, konkursloven, finansavtaleloven og gjeldsinformasjonsloven er rammeverket.

Vi blander aldri inn utenlandske regler, satser eller ordninger som om de gjaldt her. Det høres selvsagt ut, men er en av de vanligste feilene på nettet om gjeld: amerikanske begreper og svenske ordninger dukker opp i norske tekster og gir råd som ikke virker. Forhandlingsteknikk og psykologi kan hente inspirasjon utenfra — reglene og regnestykkene er alltid norske.

Vi skriver på gjeldende rett, ikke vedtatt rett

En lov som er vedtatt av Stortinget og sanksjonert, men der ikrafttredelsen er overlatt til Kongen, gjelder ikke ennå. Den hjelper deg ikke i en forhandling i dag.

Vi skiller derfor konsekvent mellom vedtatt og i kraft. Artiklene beskriver regelverket slik det faktisk gjelder, og sider som berøres av en ventende endring får en datert statusboks. Hvordan dette følges opp, står i sin helhet på siden om kvalitetssikring.

Tall skrives ett sted

Satser er den delen av innholdet som raskest blir feil. Livsoppholdssatsene justeres 1. juli hvert år, inkassosatsen og rettsgebyret ved årsskiftet.

Derfor står ingen satser skrevet inn i artikkelteksten som løse tall. De hentes fra ett felles faktagrunnlag, slik at inkassosatsen på 750 kroner, rettsgebyret på 1 345 kroner og livsoppholdssatsen for en enslig skyldner på 11 388 kroner endres ett sted og slår gjennom på alle sider og i alle verktøy samtidig. Gjeldende satser gjelder fra 1. juli 2026.

Til dette hører et forbehold vi gjentar der det er relevant: det er den konkrete avgjørelsen som gjelder, ikke standardsatsen. Ved gjeldsordning og utleggstrekk er det namsmannens vedtak i din sak som bestemmer hva du sitter igjen med. Se Livsoppholdssatser ved utleggstrekk.

Vi lover aldri et resultat

Ingen artikkel på dette nettstedet skal love at en kreditor sier ja, at gjeld blir slettet, eller at en søknad blir innvilget. Det er ikke forsiktighet for forsiktighetens skyld — det er fordi utfallet avhenger av forhold vi ikke kjenner: hvem kreditoren er, hvor gammelt kravet er, hva du kan tilby, og hva alternativet deres er.

Vi skriver derfor hva som er vanlig, hva som pleier å virke, og hva som taler mot. Se Kreditor sa nei - hva gjør du nå? og Ti feil som velter en gjeldsforhandling.

Av samme grunn er omtalen av lån ærlig i begge retninger. Vi formidler ikke lån og mottar ingen provisjon, og enhver omtale av refinansiering skal nevne fellene, ikke bare mulighetene. Se Refinansiering: muligheter og feller og Useriøse gjeldshjelpere og svindel.

Eksemplene er konstruerte, og ingen lesere navngis

Regnestykker og caser på nettstedet er konstruerte for å illustrere en mekanisme. De er satt opp med realistiske tall, men de er ikke gjengivelser av virkelige saker.

Vi bruker ikke leserhistorier, vi navngir ikke enkeltpersoner, og vi publiserer ikke opplysninger fra henvendelser vi mottar. Får vi en e-post som viser at vi har skrevet noe feil, retter vi teksten — vi gjør ikke saken til et eksempel. Folk som tar kontakt om gjeldsproblemer, er i en sårbar situasjon, og de har ikke sendt oss noe for at det skal bli innhold.

Vi skriver for leseren, ikke for juristen

Innholdet skal kunne leses av en som er sliten og har utsatt problemet lenge. Derfor: korte avsnitt, du-form, konkrete beløp og fremgangsmåter framfor lovsitater, og forklaring av fagord første gang de dukker opp.

Vi moraliserer ikke. Leseren vet at gjelden er et problem. Vi bruker heller ikke skremselsretorikk for å drive fram en handling — verken vår egen eller noen andres.

Uavhengighet, annonser og penger

Nettstedet finansieres av annonser fra Google AdSense. Utover det har vi ingen inntekter fra innholdet.

Annonser er merket «Annonse» og er visuelt skilt fra redaksjonell tekst.
Annonsene lastes ikke før du har samtykket til informasjonskapsler.
Annonsører har ingen innflytelse over hva vi skriver, og de får ikke se innhold før publisering.
Vi tar aldri betalt for redaksjonell omtale. Ingen kan kjøpe en anbefaling, en plassering i en artikkel eller en oppføring i et register.
Vi mottar ikke provisjon for henvisninger til banker, långivere, gjeldsrådgivere eller andre aktører.

Registrene våre er redaksjonelle oppslagsverk. Oppføring er gratis, kan ikke kjøpes, og kan ikke kjøpes bort. Detaljene står på siden om annonsemerking, og behandlingen av personopplysninger i personvernerklæringen.

Generell informasjon, ikke rådgivning

Vi gir generell informasjon om regelverk og fremgangsmåter. Vi gir ikke individuell juridisk eller økonomisk rådgivning, og ingenting på nettstedet skaper et klientforhold. Trenger du hjelp i din egen sak, er gratis kommunal gjeldsrådgivning stedet å begynne — se Gratis kommunal gjeldsrådgivning og registeret for din kommune. Fullstendige forbehold står i ansvarsfraskrivelsen.

Slik retter vi feil

Vi retter feil raskt og uten omsvøp.

Faktafeil rettes i kilden. Er feilen en sats eller en lovstatus, rettes den i det felles faktagrunnlaget, slik at alle sider som bruker opplysningen, blir riktige i samme oppdatering.
Datoen oppdateres. Hver artikkel viser når den sist ble oppdatert.
Vesentlige rettelser føres i revisjonsloggen på siden om kvalitetssikring, slik at endringen er synlig og ikke bare forsvinner.
Er en opplysning usikker, fjernes den heller enn å pyntes på. Åpne punkter — spørsmål vi ikke kan svare sikkert på ennå — står oppført offentlig.

Slik melder du fra om en feil

Send en e-post til post@gjeldsforhandlinger.com. Vi setter pris på korte, konkrete meldinger:

adressen til siden det gjelder
hva som står galt
hva som er riktig, og gjerne en kilde

Du trenger ikke være ekspert for å melde fra. Har du fått et brev fra namsmannen eller et inkassobyrå som ikke stemmer med det vi skriver, er det i seg selv verdt å vite for oss. Se også kontaktsiden.