Redaksjonen
Terje Moy er ansvarlig redaktør og har personlig inkassobevilling fra Finanstilsynet.
Alt redaksjonelt innhold på Gjeldsforhandlinger.com utgis av Nordic Webinvest Ltd og står under ansvar av redaktøren. Én person har det siste ordet på hver eneste side, og det er et poeng i seg selv: du skal vite hvem som svarer for det du leser.
Terje Moy — ansvarlig redaktør
Terje Moy er ansvarlig redaktør for Gjeldsforhandlinger.com. Han har personlig inkassobevilling fra Finanstilsynet.
Han har det redaksjonelle ansvaret for alt innhold på nettstedet: hvilke temaer som dekkes, hvordan de er faktasjekket, hvilke kilder som ligger til grunn, og hva som rettes når noe er galt. Henvendelser om innholdet går til post@gjeldsforhandlinger.com.
Hva en personlig inkassobevilling er
Inkassovirksomhet er en regulert næring i Norge. Å drive inndriving av forfalte pengekrav på vegne av andre krever tillatelse, og tillatelsen gis av Finanstilsynet, som også fører tilsyn med bransjen.
Bevillingen finnes i to former. Et foretak kan ha inkassobevilling. I tillegg opererer loven med en personlig inkassobevilling, som er knyttet til en navngitt fysisk person og ikke til selskapet vedkommende jobber i.
Finanstilsynet stiller krav før en slik bevilling gis. Kravene gjelder blant annet vandel og faglige kvalifikasjoner — altså kunnskap om regelverket som styrer inndriving av pengekrav. Bevillingen kan mistes: Finanstilsynet kan tilbakekalle den dersom vilkårene ikke lenger er oppfylt.
Vi går ikke lenger enn dette
De nøyaktige vilkårene, kravene til dokumentasjon og saksbehandlingen hos Finanstilsynet er beskrevet på tilsynets egne sider, og de endres over tid. Vi gjengir dem derfor ikke i detalj her. Skal du selv søke, eller vil du kontrollere om et byrå har gyldig bevilling, er Finanstilsynet den eneste kilden som gjelder.
Vil du sjekke inkassobyrået som krever penger av deg, finner du oversikten i registeret over inkassobyråer i Norge.
Hvorfor bransjekjennskap betyr noe når man skriver om gjeld
Lovteksten er offentlig. Hvem som helst kan slå opp i inkassoloven og gjengi hva som står der. Det som er vanskelig å finne ut fra utsiden, er hvordan sakene faktisk behandles.
En gjeldsforhandling avgjøres sjelden av hva loven tillater. Den avgjøres av hva motparten regner som et bedre utfall enn alternativet sitt. Det gir noen konkrete forskjeller i det vi skriver:
- Vi vet hva et inkassobyrå kan og ikke kan godta. Et byrå som driver inndriving på vegne av en oppdragsgiver, kan ofte innvilge betalingsutsettelse eller en avdragsordning på egen hånd, men må gå tilbake til fordringshaveren for å godta at hovedstolen skrives ned. Det forklarer hvorfor det samme forslaget kan få nei på telefonen og ja skriftlig to uker senere. Se Slik forhandler du med et inkassobyrå.
- Vi vet når saken skifter eier. Et krav som er solgt til en gjeldsoppkjøper, er kjøpt til en brøkdel av pålydende. Det endrer hele regnestykket i en forhandling om Redusert engangsoppgjør: betal mindre, betal alt nå. Se Slik forhandler du med gjeldsoppkjøpere.
- Vi vet hva som koster kreditor penger. Rettslig inndriving er dyrt og treg, og «intet til utlegg» er et reelt utfall som kreditor frykter. Det er grunnlaget for Kreditors regnestykke: hva tjener de på å si ja?.
- Vi kjenner god inkassoskikk fra innsiden. Det gjør det lettere å skrive presist om hva et byrå faktisk har lov til, hva det ikke har lov til, og når du bør klage. Se Hva kan inkassobyrået kreve i salær? og Slik bestrider du et krav du mener er feil.
- Vi vet hvor mange krav som er svakere enn de ser ut. Feil beløp, feil mottaker, manglende dokumentasjon og krav som er i ferd med å bli foreldet, er vanligere enn folk tror. Se Foreldelse: når faller kravet bort?.
Kunnskapen brukes i én retning: til å hjelpe skyldneren med å forstå hva som skjer og hva som er mulig. Vi driver ikke inkassovirksomhet gjennom dette nettstedet, og vi opptrer ikke på vegne av kreditorer her.
Utgiver
Nordic Webinvest Ltd er utgiver av Gjeldsforhandlinger.com og behandlingsansvarlig for personopplysninger, jf. personvernerklæringen. Utgiveren driver flere norske informasjonsnettsteder, og enkelte utgående lenker peker til søsternettsteder i samme eierskap. Det er ikke betalte lenker, men vi opplyser om det — se annonsemerking.
Nettstedet har ingen annonsører som får innflytelse over det redaksjonelle innholdet, ingen provisjonsavtaler med långivere og ingen betalt omtale.
Slik blir en artikkel til
Arbeidsgangen er den samme for hver eneste side:
- Temaet avgrenses. Hver artikkel skal svare på ett spørsmål. Er delemnet dekket et annet sted, lenker vi dit i stedet for å skrive det på nytt.
- Primærkildene hentes fram. Lovtekst på Lovdata, forskrifter, offisielle satser og forvaltningsorganenes egne veiledninger.
- Tall og lovstatus hentes fra ett felles faktagrunnlag. Ingen sats står skrevet løst inn i teksten. Det gjør at en endring gjøres ett sted og slår gjennom på hele nettstedet samtidig.
- Teksten skrives for leseren, ikke for juristen. Konkrete beløp, konkrete frister, konkrete formuleringer du kan bruke i et brev.
- Ansvarlig redaktør går gjennom og godkjenner før publisering, og på nytt ved hver faste revisjon.
Er noe usikkert, skrives det at det er usikkert. Vi gjetter ikke på tall, frister eller paragrafnumre, og vi føyer ikke til et presist svar der kildene ikke gir ett.
Slik jobber redaksjonen
Alt innhold skrives mot primærkildene: Lovdata, regjeringen.no, Finanstilsynet, Skatteetaten, Statsforvalteren og Domstol.no. Satser og lovstatus samles i ett faktagrunnlag som hele nettstedet henter fra, slik at en endring gjøres ett sted og slår gjennom overalt. Ansvarlig redaktør godkjenner innholdet før publisering, og gjennomgår det på nytt ved hver faste revisjon.
De to sidene som beskriver dette i detalj:
- Redaksjonelle prinsipper og kildebruk — kilderangering, uavhengighet og retting av feil.
- Slik kvalitetssikrer og oppdaterer vi innholdet — revisjonsdatoene, lovendringene vi følger, og revisjonsloggen.
Hva vi ikke er
Vi er ikke advokater, og vi driver ikke advokatvirksomhet. Vi er ikke din gjeldsrådgiver, og vi kan ikke gå inn i saken din. Vi formidler ikke lån.
Trenger du hjelp med din egen økonomi, er gratis kommunal gjeldsrådgivning riktig sted å begynne — se Gratis kommunal gjeldsrådgivning eller finn kontaktinformasjonen for din kommune i registeret over gjeldsrådgivning. Er du usikker på om du bør forhandle selv eller søke gjeldsordning, gir Hva er gjeldsforhandlinger? og Hva er gjeldsordning? utgangspunktet.