Hva kan inkassobyrået kreve i salær?

Inkassoselskapet kan ikke kreve hva det vil. Salærene er maksimalsatser fastsatt i forskrift, og de regnes ut fra inkassosatsen, som er 750 kroner i 2026 mot 700 kroner i 2025.

To vilkår må være oppfylt for at et salær skal kunne kreves: kravet må være lovlig varslet på hvert trinn, og fristene må ha løpt ut. Er noe av dette brutt, er salæret ikke rettmessig påløpt.

Beskrivelsen bygger på inkassoloven av 1988 med tilhørende forskrift, som er gjeldende rett.

Inkassosatsen er byggeklossen

Alle maksimalsatsene i inkassoregelverket uttrykkes som en andel av eller et multiplum av inkassosatsen. Den justeres etter konsumprisindeksen ved årsskiftet.

Det betyr at du kan kontrollere en inkassoregning ved å regne baklengs: hvilket beløp er kravet, hvilket trinn står saken på, og hvor mange ganger inkassosatsen utgjør salæret som er lagt til?

Maksimalsatsen er et samlet tak

Dette er det viktigste punktet i hele artikkelen, og det er punktet flest tar feil av — også en del av dem som sender ut kravene.

Maksimalsatsen er ikke et salær som legges oppå purregebyret og kreditors eget gebyr for betalingsoppfordring. Den er et tak for alt sammen. Inkassoforskriften § 2-1 sier det direkte:

«En fordringshaver kan aldri kreve høyere samlet erstatning for kostnader ved å ha engasjert en inkassator og for andre kostnader ved utenrettslig inndriving enn det som følger av § 2-2 til § 2-6.»

Purring, inkassovarsel og betalingsoppfordring sendt av kreditor selv er nettopp «andre kostnader ved utenrettslig inndriving». De spiser av taket. Det kan derfor ikke kreves fullt inkassosalær i tillegg til dem.

Maksimalsatser for enkle saker, etter inkassoforskriften § 2-2:

Satsene over gjelder når du har pådratt deg forpliktelsen som forbruker. Er det et næringskrav, er maksimalsatsene halvannen gang så høye.

Enkelt og tungt salær

Regelverket skiller mellom to nivåer, og forskjellen mellom dem er stor.

Enkelt salær kan kreves når betalingsoppfordringen er sendt og du betaler innenfor fristen som er satt der.

Tungt salær kan først kreves etter at fristen i betalingsoppfordringen har løpt ut. Fristen skal være på minst fjorten dager.

Konsekvensen er praktisk og verdt å merke seg: betaler du eller inngår avtale innenfor fristen i betalingsoppfordringen, unngår du at salæret dobles. Å ringe før fristen går ut er derfor tiltaket med best avkastning i hele inkassoløpet. Se Inkassoprosessen fra purring til dom.

Påslag ved avdragsordning

Avtaler du en nedbetalingsavtale med mer enn fire avdrag, forhøyes maksimalsatsene med 1,5 ganger inkassosatsen etter inkassoforskriften § 2-4. Det utgjør 1 125 kroner i 2026. Fire avdrag eller færre utløser ingenting.

Påslaget gjelder heller ikke dersom saken bringes inn for forliksråd, tingrett eller namsmyndighet, eller dersom ordningen avtales etter at en av disse instansene har behandlet saken. Regnestykket, og hvordan du holder deg innenfor fire terminer, står i Dette koster en avdragsordning med inkassobyrået.

Forsinkelsesrenten kommer i tillegg

Salær og gebyrer er én ting. Forsinkelsesrenten er en annen, og løper fra forfall til betaling. Den er 12,25 prosent per år fra 1. juli 2026, mot 12,00 prosent i forrige periode. Finanstilsynet fastsetter satsen hvert halvår, med virkning fra 1. januar og 1. juli, og den skal være Norges Banks styringsrente pluss minst 8 prosentpoeng.

Er en høyere rente avtalt — noe som er vanlig på kredittkort og forbrukslån — er det avtalerenten som løper, ikke forsinkelsesrenten.

På et krav som har ligget i et par år, er det ofte renten — ikke salæret — som har vokst mest. Det er også renten som er lettest å få stanset i en forhandling. Se Rentestopp og gebyrstopp: slik stopper du at gjelden vokser.

Kreditor kan kreve gebyr selv

Kreditor trenger ikke bruke inkassoselskap. Driver kreditor inn kravet selv, kalles det egeninkasso, og da gjelder egne, lavere satser. Betalingsoppfordring sendt av kreditor selv kan for eksempel kreves med 113 kroner.

Blir kravet overført til et inkassoselskap, er det fremmedinkasso, og selskapets salærer kommer i stedet.

Når salæret ikke kan kreves

Det finnes flere situasjoner der et påløpt salær ikke står seg:

• Kravet er omtvistet. Har du en innsigelse som ikke er åpenbart grunnløs, skal inndrivingen stanse. Da påløper det ikke nye kostnader mens tvisten er uavklart. Se Slik bestrider du et krav du mener er feil.
• Varslingen er mangelfull. Er inkassovarsel ikke sendt, sendt for tidlig, eller uten den lovbestemte fristen, mangler grunnlaget for videre kostnader.
• Fristen er ikke utløpt. Tungt salær kan ikke kreves før fristen i betalingsoppfordringen faktisk har gått ut.
• Kravet er allerede betalt eller foreldet. Se Foreldelse: når faller kravet bort?.
• Inndrivingen bryter med god inkassoskikk. Inkassoloven krever at inndrivingen ikke skjer med metoder som utsetter noen for urimelig påtrykk, skade eller ulempe.

Hvorfor kravet vokser så fort

Et krav som ikke betales, vokser fra to kilder som virker helt ulikt:

1. Inndrivingskostnadene — purregebyr, gebyr for betalingsoppfordring og salær. Disse trappes opp med kravets størrelse og med hvor langt saken har kommet, men de er samlet begrenset av maksimalsatsen. Det er et tak som ikke kan overskrides så lenge saken er utenrettslig.
2. Forsinkelsesrenten på hovedstolen, fra forfall og fram til betaling. Denne har ingen øvre grense — den løper så lenge kravet står ubetalt.

Forskjellen er verdt å merke seg. På et krav som har ligget i årevis, er det renten, ikke salæret, som har vokst mest. Salæret traff taket for lenge siden.

Går saken videre til rettslig inndriving, faller taket bort for de nye kostnadene: en forliksklage koster 1,54 ganger rettsgebyret, altså 2 071 kroner i 2026, og eventuelle sakskostnader kommer i tillegg. Det er derfor trinnet før forliksrådet er det siste virkelig gode tidspunktet å ta kontakt på.

Slik kontrollerer du regningen

1. Be skriftlig om spesifikasjon med hovedstol, renter, gebyrer og salær hver for seg, per dato.
2. Sjekk at inkassovarsel faktisk er mottatt, og at det ga minst fjorten dagers frist.
3. Sjekk datoene: er tungt salær beregnet før fristen i betalingsoppfordringen gikk ut?
4. Sjekk om det er beregnet gebyr for flere purringer enn regelverket tillater.
5. Legg sammen alle kostnadspostene — purregebyr, gebyr for betalingsoppfordring og salær — og sammenlign summen med maksimalsatsen for kravets størrelse. Det er summen som er begrenset, ikke hver post for seg.
6. Sjekk om samme krav er belastet salær to ganger etter overføring mellom selskaper.

Finner du avvik, bestrider du salæret særskilt — ikke nødvendigvis hovedkravet. Det er en viktig forskjell, fordi en generell innsigelse mot hele kravet kan gjøre saken mer konfliktfylt enn nødvendig.

Kan salæret forhandles bort?

I praksis, ja — oftere enn hovedstolen.

Salær og renter er den delen av kravet kreditor lettest gir slipp på, fordi de ikke representerer et reelt tap. Det gjelder særlig i tre situasjoner:

• Ved et redusert engangsoppgjør, der du betaler hovedstolen eller en andel av den mot at kostnadene strykes. Se Redusert engangsoppgjør: betal mindre, betal alt nå.
• Ved en avdragsordning du faktisk kan holde, der byrået heller vil ha en fungerende plan enn en stadig voksende saldo.
• Overfor en gjeldsoppkjøper, som kjøpte kravet til brøkdel av pålydende. Se Slik forhandler du med gjeldsoppkjøpere.

Husk samtidig at et inkassoselskap som driver inn på oppdrag, ofte må klarere avvik med oppdragsgiveren sin. Et nei fra saksbehandleren er ikke alltid et nei fra kreditor. Se Slik forhandler du med et inkassobyrå.

Salær ved flere krav mot samme person

Har du flere ubetalte regninger hos samme kreditor, kan de bli sendt til inkasso som separate saker — med eget salær på hver. Det er ikke i seg selv ulovlig, men det er verdt å be om at kravene behandles samlet, både for å redusere kostnadene og for å få én dialog i stedet for fem.

Er kravene allerede sendt hver for seg, kan du likevel foreslå én samlet betalingsordning for alle sakene. Inkassoselskapet sparer arbeid på det, og det er et rimelig sted å be om at noen av kostnadene reduseres.

Hvis du vil klage

Klagen skal alltid rettes til inkassoselskapet først. Kommer du ikke videre der, kan du bringe saken inn for Finansklagenemnda Inkasso — også kalt Inkassoklagenemnda. Nemnda behandler klager på hvordan foretaket har håndtert saken, herunder om salærene er riktig beregnet.

Alvorlige brudd på regelverket kan i tillegg meldes til Finanstilsynet, som fører tilsyn med inkassoforetakene og bevillingene. Finanstilsynet avgjør derimot ikke enkeltsaken din — det er nemndas oppgave.

En klage stanser ikke i seg selv en rettslig prosess. Har du en reell innsigelse mot kravet, må den fremmes overfor inkassoselskapet og eventuelt forliksrådet. Se Forliksrådet: når kravet går til rettslig behandling.

Hva du gjør nå

Hent fram siste brev i hver inkassosak, be om spesifikasjon, og før hovedstol og kostnader inn hver for seg i gjeldsoversikten. Ofte viser summen at kostnadene utgjør en tredjedel eller mer av det du skylder — og det er den delen det er lettest å forhandle om. Se Slik skaffer du full oversikt over gjelden din.

Kilder

• Lovdata — inkassoloven
• Lovdata — inkassoforskriften
• Finanstilsynet — Inkassosatsen i 2026 blir 750 kroner
• Finanstilsynet — inkasso
• Lovdata — forsinkelsesrenteloven

Denne artikkelen gir generell informasjon om norske regler og er ikke individuell juridisk eller økonomisk rådgivning. Ta kontakt med kommunens gjeldsrådgiver, namsmannen eller en advokat i din egen sak.