Utleggstrekk i lønn og trygd

Et utleggstrekk betyr at namsmannen bestemmer at arbeidsgiveren din eller NAV skal trekke et fast beløp av lønnen eller ytelsen din og sende det til kreditor, før pengene når kontoen din. Arbeidsgiver har plikt til å gjennomføre trekket.

Du skal beholde nok til livsopphold og boutgifter. Trekket fastsettes for en avgrenset periode, som hovedregel ikke lenger enn to år av gangen, og kan fornyes hvis kravet ikke er dekket.

Hvem kan beslutte et trekk

Vanlige kreditorer må først ha et tvangsgrunnlag — som regel en dom fra forliksrådet, eller et ubestridt skriftlig krav. Deretter begjærer de utlegg hos namsmannen. Se Inkassoprosessen fra purring til dom og Forliksrådet: når kravet går til rettslig behandling.

Enkelte offentlige innkrevere har egne fullmakter og kan beslutte trekk uten å gå veien om domstolene. Fra 1. januar 2026 er de statlige innkreverne samlet i én innkrevingsmyndighet i Skatteetaten, som dermed står bak trekk for skatt, bøter, studielån, barnebidrag og feilutbetalte ytelser fra Nav. Se Slik forhandler du med Skatteetaten om skattegjeld og Slik håndterer du krav fra Nav om feilutbetaling.

Hva du får beholde

Trekket kan bare tas i det som overstiger det du trenger til livsopphold og bolig. Utgangspunktet er livsoppholdssatsene, som fra 1. juli 2026 er 11 388 kroner i måneden for en enslig og 9 644 kroner for gift eller samboende, med tillegg for barn.

Boutgifter og utgifter til barnehage og SFO kommer i tillegg til satsen. Se Livsoppholdssatser ved utleggstrekk for hvordan dette slår ut ved trekk, og Livsopphold og satser i gjeldsordning for hele satstabellen.

Det siste er det avgjørende. Namsmannen regner med de opplysningene som foreligger. Sender du ikke inn dokumentasjon på boutgifter, faste helseutgifter eller nødvendige transportutgifter, blir de ikke hensyntatt.

Innkrevingsloven innfases gradvis

Innkrevingsloven trådte i kraft 1. januar 2026, men de nye reglene om statlig innkreving innfases gruppevis og geografisk. De gjelder altså ikke for alle ennå.

Per mai 2026 omfattet innfasingen skyldnere med adresse i Finnmark, Troms og Nordland, med unntak av Bindal kommune. Skattedirektoratet fastsetter i forskrift hvilke grupper som til enhver tid er omfattet.

Praktisk betyr det at hvilke regler som gjelder i din sak, avhenger av hvor du bor og når saken behandles. Eksisterende trekk kan overføres til den nye ordningen, og krav som allerede er i løpende trekk beholder sin prioritet. Sjekk alltid med namsmannen eller Skatteetaten hva som gjelder for deg.

Flere krav samtidig

Har du flere kreditorer, er det ikke slik at alle får trekk samtidig. Det er én pott å fordele, og den fordeles etter prioritet mellom kravene. En kreditor som kommer sent, kan ende med ingenting så lenge trekket løper.

Det er en viktig innsikt: når det ikke er mer å ta, har nye kreditorer lite å vinne på å presse deg videre.

Slik får du endret et trekk

Er trekket for høyt til at du klarer deg, har du to veier:

Be om endring. Endrer forholdene seg — høyere husleie, sykdom, tapt inntekt, nytt barn — kan du når som helst be namsmannen om å vurdere trekket på nytt. Send skriftlig, med dokumentasjon.

Klage. Du kan klage på selve beslutningen. Fristen står i beslutningen du har fått, og er som hovedregel én måned. En klage stanser ikke trekket automatisk.

Dokumentasjon som pleier å ha effekt:

• Husleiekontrakt eller terminoppgave på boliglån
• Strømregninger og felleskostnader
• Faktura på barnehage og SFO
• Legeerklæring og kvitteringer på helseutgifter ut over frikort
• Dokumentasjon på nødvendig transport til arbeid

Hva trekket betyr for en forhandling

Dette er vinkelen mange overser. Et løpende utleggstrekk er ikke bare en byrde — det er også dokumentasjon.

• Overfor andre kreditorer. Trekket viser svart på hvitt hva du faktisk har igjen. En kreditor som ser at hele det trekkbare beløpet allerede går til noen andre, forstår at det ikke er noe å hente ved å eskalere. Da blir en avdragsordning eller et redusert oppgjør mer interessant for dem. Se Kreditors regnestykke: hva tjener de på å si ja?.
• Som argument for en samlet løsning. Går trekket til én kreditor mens ti andre står i kø, er ikke situasjonen løst. Den er bare fordelt. Det er ofte utgangspunktet for et forslag om en samlet ordning. Se Samlet avtale med hele kreditorfellesskapet.
• Som signal om at situasjonen er varig. Fornyes trekket gang på gang uten at gjelden går ned, er det et tegn på at gjeldsordning er riktigere verktøy enn videre innkreving. Se Hva er gjeldsordning?.

Arbeidsgiveren din får vite det

Trekket gjennomføres av arbeidsgiver eller utbetaler, som får beskjed fra namsmannen om beløpet. De får ikke vite hva kravet gjelder, bare at det skal trekkes.

For mange er dette den vanskeligste delen. Det er verdt å vite at arbeidsgivere håndterer slike trekk rutinemessig, at de har taushetsplikt om personalopplysninger, og at et utleggstrekk ikke er grunnlag for oppsigelse.

Hvis du søker gjeldsordning

Åpner namsmannen gjeldsforhandling etter gjeldsordningsloven, gis det betalingsutsettelse i 4 måneder. I denne perioden kan kreditorene ikke iverksette inkassotiltak, rettslige skritt eller påføre deg omkostninger ut over renter. Se Åpning av gjeldsforhandling og betalingsutsettelsen.

Merk at kravet om å forsøke å komme til en ordning med kreditorene selv først, ble opphevet 1. januar 2025. Du kan søke direkte hos namsmannen.

Hva du gjør nå

1. Les beslutningen nøye: hvilket krav gjelder trekket, hvor stort er det, og hvor lenge løper det?
2. Regn ut hva du skulle hatt igjen etter satsene med betalingsevne-kalkulatoren.
3. Er avviket stort, send dokumentasjon til namsmannen og be om ny vurdering.
4. Bruk trekket aktivt i dialogen med de øvrige kreditorene. Se Slik setter du opp et budsjett som holder og Forberedelse: dokumentasjonen du må ha på plass.

Namsmannen har veiledningsplikt og kan forklare hva beslutningen betyr. Se Namsmannen som veileder og oversikten over namsmenn. Reglene om utlegg i sin fulle bredde er behandlet hos Tvangsfullbyrdelse.

Kilder

• Lovdata — tvangsfullbyrdelsesloven
• Lovdata — dekningsloven
• Lovdata — forskrift om livsoppholdssatser ved utleggstrekk og gjeldsordning
• Skatteetaten — ny lov om statlig innkreving fra 1. januar 2026
• Politiet — namsmannen

Denne artikkelen gir generell informasjon om norske regler og er ikke individuell juridisk eller økonomisk rådgivning. Ta kontakt med kommunens gjeldsrådgiver, namsmannen eller en advokat i din egen sak.