Betalingsoppfordring: neste trinn etter inkassovarselet

En betalingsoppfordring er brevet du får når kravet faktisk har gått til inkasso. Det oppfordrer deg til å betale eller komme med innsigelser innen en frist på minst fjorten dager, og det er brevet som utløser retten til å kreve inkassosalær.

Fristen i dette brevet er den viktigste datoen i hele inkassoløpet. Reagerer du innenfor den, holder kostnadene seg på det laveste salærnivået. Går den ut, trappes salæret opp — for det samme kravet.

Betalingsoppfordringen er trinn tre av sju. Trinnet før er inkassovarselet, som er behandlet i Inkassovarsel: hva betyr det, og hva gjør du?, og hele løpet står i Inkassoprosessen fra purring til dom.

Hva som skal stå i brevet

Betalingsoppfordringen kan tidligst sendes når fristen i inkassovarselet har løpt ut. Etter inkassoloven av 1988 — som fortsatt er gjeldende rett — skal den inneholde noen faste opplysninger.

Mangler noe av dette, eller er fristen kortere enn fjorten dager, står grunnlaget for salæret svakt. Da ber du om en spesifisert oppstilling før du betaler noe.

Derfor er akkurat denne fristen verdt penger

Inkassoregelverket skiller mellom to salærnivåer. Det lave kan kreves når betalingsoppfordringen er sendt og du gjør opp innenfor fristen. Det tunge kan først kreves etter at fristen har gått ut — og det er om lag dobbelt så stort.

Selve salærtrappen — hvilke beløp som gjelder for hvilken kravstørrelse — står i Hva kan inkassobyrået kreve i salær?.

Når kreditor sender oppfordringen selv

Kreditor trenger ikke bruke inkassoselskap. Driver de inn kravet selv, kalles det egeninkasso, og da gjelder lavere satser: en betalingsoppfordring sendt av kreditor selv kan kreves med 113 kroner.

Det er verdt å merke seg forskjellen. Et brev fra kreditors egen økonomiavdeling koster deg langt mindre enn samme brev fra et inkassoselskap, og kreditor har som regel også større handlingsrom til å inngå en avtale med deg direkte.

Tre veier videre — velg én

Du betaler. Klarer du hele beløpet innen fristen, er det billigste utfall. Betal til kontonummeret og med KID-nummeret i brevet, ikke til gammel faktura.

Du foreslår en ordning. Kan du betale noe, men ikke alt, skal forslaget være konkret: beløp, dato og varighet. Se Avdragsordning: nedbetalingsavtale med kreditor og Betalingsutsettelse: slik får du utsatt frist.

Du bestrider kravet. Mener du at kravet eller kostnadene er feil, sier du fra skriftlig innen fristen. Se Slik bestrider du et krav du mener er feil.

Det som ikke fungerer, er å blande sporene. Et brev som både bestrider kravet og ber om avdragsordning, leses som et forsøk på å vinne tid, og svekker begge deler.

Slik ber du om en ordning innen fristen

1. Regn ut hva du faktisk kan betale, ikke hva du håper å kunne betale. Bruk betalingsevne-kalkulatoren eller Slik regner du ut hva du faktisk kan tilby.
2. Skriv kort og konkret. Saksnummer øverst, beløp per måned, første betalingsdato, hvor lenge.
3. Be samtidig om rentestopp hvis ordningen skal gå over tid. Se Rentestopp og gebyrstopp: slik stopper du at gjelden vokser.
4. Send skriftlig, selv om du også ringer. En muntlig avtale er vanskelig å bevise senere.
5. Be om skriftlig bekreftelse på at avtalen er godtatt og at saken ikke sendes videre så lenge du betaler. Se Slik sikrer du avtalen skriftlig.

Ferdige maler ligger i brevmalene, og det er også der du finner formuleringene for betalingsutsettelse og innsigelse.

Hva skjer når fristen er ute

• Salæret trappes opp. Det er den umiddelbare, sikre konsekvensen.
• Kravet kan bli en betalingsanmerkning. En anmerkning kan bare registreres på krav som ikke er bestridt. Se Betalingsanmerkninger: slik oppstår de.
• Kreditor kan gå videre rettslig. Er kravet ikke bestridt, kan de i mange tilfeller begjære utlegg direkte hos namsmannen. Er det bestridt, må de i stedet til forliksrådet. Se Forliksrådet: når kravet går til rettslig behandling.
• Utfallet hos namsmannen blir utleggstrekk i lønn, utleggspant eller «intet til utlegg». Se Utleggstrekk i lønn og trygd og Utleggspant i bolig, bil og eiendeler.

At fristen er gått ut, betyr likevel ikke at det er for sent å forhandle. Det betyr at du forhandler om et større beløp enn du kunne gjort uken før. Se Når bør du forhandle - og når er det for sent?.

Sjekk brevet før du betaler

Feil i inkassosaker er vanligere enn folk tror, særlig når et krav har vært innom flere selskaper.

1. Har du fått et gyldig inkassovarsel først, med minst fjorten dagers frist?
2. Er betalingsoppfordringen sendt etter at den fristen løp ut?
3. Er hovedstolen den samme som på den opprinnelige fakturaen?
4. Er tungt salær beregnet før fristen i dette brevet gikk ut?
5. Er det belastet salær to ganger fordi saken er overført mellom selskaper?
6. Er kravet allerede betalt, helt eller delvis?

Finner du avvik, bestrider du kostnadene særskilt og skriver samtidig at hovedstolen ikke bestrides. Det er ryddigere, enklere å løse, og gir deg ikke sakskostnader på en del av kravet du uansett ville tapt. Se Hva kan inkassobyrået kreve i salær?.

Får du ikke medhold hos inkassoselskapet, kan saken bringes inn for Finansklagenemnda Inkasso, også kalt Inkassoklagenemnda. Du må ha klaget til foretaket først. Finanstilsynet fører tilsyn med inkassoforetakene, men avgjør ikke enkeltsaker mellom deg og selskapet.

Brev fra et navn du ikke kjenner

Er avsenderen et selskap du aldri har handlet med, er kravet enten drevet inn på oppdrag eller kjøpt opp. Be om å få opplyst hvem som er opprinnelig kreditor, og om kravet er overdratt — og til hvem.

Det har praktisk betydning: en gjeldsoppkjøper som har kjøpt kravet billig, bestemmer selv og har ofte stort handlingsrom. Se Slik forhandler du med gjeldsoppkjøpere og Hvem forhandler du egentlig med?.

Hva du gjør nå

1. Skriv fristen fra brevet i kalenderen med et varsel tre dager før.
2. Sjekk de seks punktene over. Det tar ti minutter.
3. Velg spor — betale, avtale eller bestride — og send svaret skriftlig innen fristen.
4. Før kravet inn i gjeldsoversikten med hovedstol og kostnader hver for seg. Se Slik skaffer du full oversikt over gjelden din.
5. Har du flere saker samtidig, ta dem etter frist, ikke etter beløp.

Klarer du ikke å betale noe i det hele tatt, er kommunal gjeldsrådgivning gratis og et bedre utgangspunkt enn å la brevene ligge. Se Gratis kommunal gjeldsrådgivning og oversikten over kommunene.

Dette er generell informasjon, ikke råd i din sak. Ingen kan garantere at et forslag blir godtatt — men et konkret forslag sendt innen fristen har vesentlig bedre odds enn et sendt etterpå.

Kilder

• Lovdata — inkassoloven
• Lovdata — inkassoforskriften
• Lovdata — tvangsfullbyrdelsesloven
• Finanstilsynet — inkasso
• Finansklagenemnda Inkasso
• Domstol.no — forliksrådet

Denne artikkelen gir generell informasjon om norske regler og er ikke individuell juridisk eller økonomisk rådgivning. Ta kontakt med kommunens gjeldsrådgiver, namsmannen eller en advokat i din egen sak.