Betalingsanmerkninger: slik oppstår de

En betalingsanmerkning er en registrering hos et kredittopplysningsbyrå om at du har misligholdt et pengekrav. Den kommer ikke av en ubetalt regning alene. Saken må ha nådd et bestemt trinn i inndrivingen før noe registreres — og det trinnet ligger et godt stykke ute i løpet.

Det betyr at du normalt har flere sjanser til å gripe inn før anmerkningen oppstår. Nettopp derfor er dette en artikkel om timing.

Hva som faktisk skal til

Regelen står i kredittopplysningsloven § 10 første ledd, og den er mer presis enn folk tror:

«Inkassoopplysninger om krav mot fysiske personer kan ikke brukes i kredittopplysningsvirksomhet før en måned etter at inkassoforetaket har sendt stevning eller begjæring om rettslige skritt i saken.»

Det betyr at det ikke bare kreves rettslige skritt — det går i tillegg én måned fra stevningen eller begjæringen er sendt før opplysningen kan brukes. I praksis utløses dette ved forliksklage eller ved begjæring om utlegg hos namsmannen. En gjennomført utleggsforretning blir dessuten registrert i seg selv.

De praktiske følgene er verdt å merke seg:

• Purring og inkassovarsel gir ikke anmerkning. Betaler du på dette stadiet, skjer det ingenting.
• Betalingsoppfordring fra inkassoforetaket gir ikke anmerkning i seg selv.
• Bestrider du kravet skriftlig og med en reell innsigelse, skal det ikke registreres anmerkning. Etter § 11 regnes en fordring som omtvistet så lenge innsigelsen ikke er åpenbart grunnløs. Se Slik bestrider du et krav du mener er feil.
• Er kravet foreldet, skal det ikke drives inn. Se Foreldelse: når faller kravet bort?.

Én ting til fra § 11, som er verdt å kjenne til hvis saken allerede har vært i retten: har en omtvistet fordring endt med en rettskraftig avgjørelse, skal avgjørelsen likevel ikke brukes i kredittopplysningsvirksomhet dersom du gjør opp innenfor fristen domstolen har satt. Å betale innen fristen i dommen er altså ikke bortkastet — det er forskjellen på anmerkning og ingen anmerkning.

Hele løpet fra purring til dom er beskrevet i Inkassoprosessen fra purring til dom. Underveis bygger kostnadene seg opp: purregebyret er 38 kroner, og inkassosalærene regnes ut fra inkassosatsen på 750 kroner. Begge justeres ved årsskiftet. Hva inkassoforetaket faktisk kan kreve, står i Hva kan inkassobyrået kreve i salær?.

Hvilke krav ender oftest i anmerkning

Alle typer pengekrav kan i prinsippet ende der. I praksis er dette de vanligste:

• Forbrukslån og kredittkort. Høye renter gjør at små restanser vokser fort.
• Ubetalte fakturaer fra teleselskap, strømleverandør og nettbutikker.
• Husleierestanse. Se Stromgjeld og husleierestanse.
• Kommunale krav som barnehage, SFO og kommunale avgifter. Se Kommunale krav: barnehage, SFO og husleie.
• Skattekrav og restskatt. Se Slik forhandler du med Skatteetaten om skattegjeld.
• Krav fra NAV om feilutbetaling. Se Slik håndterer du krav fra Nav om feilutbetaling.

Rekkefølgen du betaler i, har derfor konsekvenser langt utover renten. Se Hvilken gjeld bør du betale først?.

Hvor mye det koster deg

Én anmerkning er nok til å stanse de fleste ordinære lånesøknader. I praksis merker du det på:

• Lån og refinansiering. De aller fleste banker avslår uten videre vurdering. Se Refinansiering med betalingsanmerkning.
• Boliglån. I praksis utelukket så lenge anmerkningen står.
• Kredittkort og avbetaling. Nei nesten overalt.
• Mobilabonnement og strømavtale. Kan kreve forskuddsbetaling eller depositum.
• Leiekontrakt. Mange utleiere kredittsjekker søkere.

Det ubehagelige er tidspunktet: anmerkningen kommer som regel akkurat når du trenger refinansiering mest. Det er en av grunnene til at gjeldsproblemer får lov til å vokse.

Dette betyr det for deg som skal forhandle

Her ligger nettstedets vinkling — og den er praktisk.

Er anmerkningen ennå ikke registrert, har du et kort å spille. Kreditor styrer selv om de tar de rettslige skrittene som utløser registreringen. En avtale om at det ikke tas rettslige skritt så lenge du betaler som avtalt, koster kreditor ingenting og er langt lettere å få gjennom enn sletting i etterkant. Se Forhandle om sletting av anmerkning i gjeldsavtalen.

Er den allerede registrert, endrer det forhandlingsbildet i din favør på ett punkt. Kreditor ser da selv at ordinær innkreving ikke har virket, og at alternativet deres er en lang og usikker prosess. Det gjør et realistisk forslag om Avdragsordning: nedbetalingsavtale med kreditor eller Redusert engangsoppgjør: betal mindre, betal alt nå mer interessant for dem, ikke mindre. Se Kreditors regnestykke: hva tjener de på å si ja?.

Og den gjør slettingstidspunktet til et forhandlingstema. Skal du først inngå en avtale, er det nå du skal be om at kravet meldes gjort opp og at sletting meldes innen en bestemt frist.

Kravet lever videre, uansett

En vanlig misforståelse er at anmerkningen er gjelden. Det er den ikke. Anmerkningen er bare en opplysning om at kravet er misligholdt.

Kravet består til det er betalt, ettergitt, omfattet av en gjeldsordning eller foreldet. Renter og omkostninger løper videre, og kreditor kan fortsette innkrevingen — med utleggstrekk i lønn eller trygd som det vanligste neste steget. Se Utleggstrekk i lønn og trygd.

Det betyr også at du ikke bør vente på at anmerkningen skal «gå ut på dato». Faller anmerkningen bort, står kravet igjen, og kreditor kan fortsatt drive det inn. Tas det nye rettslige skritt, kan opplysningen dessuten få fire år til. Se Slik slettes en betalingsanmerkning.

Hvor lenge den står

To regler i kredittopplysningsloven avgjør dette. Etter § 24 skal registreringen ikke lenger brukes når fordringen er gjort opp. Etter § 21 skal en opplysning uansett ikke behandles lenger enn fire år fra den datoen den første gang ble lovlig registrert — også når kravet ikke er betalt.

Men slettingen skjer hos byrået, etter melding fra kreditor eller inkassoforetaket, og den skjer ikke automatisk i samme øyeblikk som du betaler.

Unntakene fra fireårsregelen, og hva som skjer med opplysningen etterpå, er behandlet i Slik slettes en betalingsanmerkning. Selve fristene står i loven, men når fristen begynte å løpe i din sak, er det byrået som har registrert anmerkningen som kan opplyse om — se registeret over kredittopplysningsbyråer.

Slik unngår du at det går så langt

Rekkefølgen under er den samme uansett hvem kreditoren er:

1. Åpne posten. Det høres banalt ut, men uåpnet post er den enkeltårsaken vi ser oftest. Se Gjeld og psykisk helse.
2. Ta kontakt før forfall, ikke etter. En betalingsutsettelse er den enkleste avtalen som finnes å få. Se Betalingsutsettelse: slik får du utsatt frist.
3. Er kravet feil, bestrid det skriftlig med en gang — og forklar hvorfor.
4. Klarer du ikke å betale i det hele tatt, foreslå en avdragsordning med et beløp du faktisk kan holde. Se Slik regner du ut hva du faktisk kan tilby.
5. Har du mange krav, be om hjelp. Den kommunale gjeldsrådgivningen er gratis og lovpålagt. Finn din kommune i registeret.

Feil anmerkning? Da har du rett til å få den fjernet

Feil forekommer: krav som allerede er betalt, krav mot feil person, dobbeltregistreringer eller krav du har bestridt. Du har rett til å kreve retting og sletting av uriktige opplysninger. Framgangsmåten står i Klage på uriktig registrering.

Er anmerkningen resultat av at noen har tatt opp kreditt i ditt navn, bør du både klage og vurdere en frivillig kredittsperre. Se Kredittsperre: slik sperrer du deg selv.

Slik går du fram nå

1. Finn ut hva som faktisk er registrert. Innsyn er gratis hos alle byråene. Se Sjekk deg selv gratis - slik gjør du det hos hvert byrå.
2. Skill mellom riktige og uriktige anmerkninger. Klag på de uriktige.
3. Skaff full oversikt over gjelden. Bruk gjeldsoversikten og les Slik skaffer du full oversikt over gjelden din.
4. Ta kontakt med kreditorene før flere saker går videre. Se Hva er gjeldsforhandlinger?.

Vi behandler betalingsanmerkninger i dybden på søsternettstedet Betalingsanmerkning.com. Her holder vi oss til det som betyr noe for forhandlingen din.

Kilder

• Lovdata — kredittopplysningsloven §§ 10, 11, 21 og 24
• Datatilsynet — kredittopplysning
• Lovdata — inkassoloven
• Lovdata — tvangsfullbyrdelsesloven

Denne artikkelen gir generell informasjon om norske regler og er ikke individuell juridisk eller økonomisk rådgivning. Ta kontakt med kommunens gjeldsrådgiver, namsmannen eller en advokat i din egen sak.