Kredittopplysningsbyråene i Norge

Et kredittopplysningsbyrå er et selskap som samler inn opplysninger om privatpersoner og virksomheter, og selger vurderinger av kredittverdighet til banker, utleiere, butikker og teleselskap. Byråene produserer ikke opplysningene selv — de henter dem fra offentlige registre og fra kreditorene.

I Norge er det et fåtall byråer som driver kredittopplysning om privatpersoner. Oppdatert oversikt med kontaktinformasjon og lenker til gratis innsyn finner du i registeret over kredittopplysningsbyråer.

Hvor opplysningene kommer fra

Det er verdt å vite at nesten alt byrået har om deg, kommer fra kilder du allerede kjenner:

Byrået legger deretter sin egen modell over dette og beregner en kredittscore. Modellen er byråets eget produkt, og den er ikke lik hos alle. Se Kredittscore: slik beregnes den.

Byråene er ikke like

Dette har praktiske følger du bør kjenne til.

Hvert byrå har sitt eget register. En betalingsanmerkning kan være slettet hos ett byrå og fortsatt stå hos et annet, fordi meldingen om oppgjør ikke er sendt alle steder. Skal du kontrollere at noe er borte, må du sjekke hos hvert enkelt.

Hvert byrå har sin egen modell. Vurderingen kan variere mellom byråene på samme dag, med samme grunnlag.

Hvert byrå har sin egen selvbetjening. Du bestiller innsyn, gjenpartsbrev og eventuell kredittsperre hos hvert byrå for seg. Se Sjekk deg selv gratis - slik gjør du det hos hvert byrå og Kredittsperre: slik sperrer du deg selv.

Og hvert byrå må behandle en klage fra deg. Mener du at noe er feil registrert, klager du til det byrået som har registrert det — og gjerne til kreditor samtidig. Se Klage på uriktig registrering.

Hva et byrå faktisk gjør — og ikke gjør

Det er lett å tillegge byråene mer makt enn de har. En nøktern gjennomgang:

De gjør dette:

• Henter og oppdaterer opplysninger fra registrene over.
• Tar imot meldinger om betalingsanmerkninger fra kreditorer og inkassoforetak.
• Beregner en kredittvurdering med sin egen modell.
• Utleverer opplysninger til bestillere med saklig behov.
• Sender deg gjenpartsbrev.
• Behandler innsyn, retting, sletting og kredittsperre for privatpersoner.

De gjør ikke dette:

• De krever ikke inn penger og har ingen rolle i innkrevingen.
• De avgjør ikke om du får lån. Det gjør långiveren.
• De bestemmer ikke om en anmerkning skal registreres. Det gjør kreditor ved å ta saken videre.
• De forhandler ikke om gjeld, og de kan ikke ettergi noe.
• De sletter ikke en riktig anmerkning på oppfordring fra deg.

Det siste punktet er verdt å ta inn over seg. Er du misfornøyd med at en riktig anmerkning står, er byrået feil adresse. Er en anmerkning uriktig, er byrået helt riktig adresse.

Hva byråene har lov til

Kredittopplysning er regulert virksomhet. Byrået må ha rettslig grunnlag for å behandle personopplysninger om deg, og reglene følger av personopplysningsloven og personvernforordningen, med egne regler for kredittopplysning. Datatilsynet fører tilsyn og behandler klager fra publikum.

Noen hovedpunkter som gjelder uansett hvilket byrå du står overfor:

• Den som ber om opplysninger, må ha saklig behov. Det holder ikke å være nysgjerrig.
• Du skal få gjenpartsbrev når noen henter kredittopplysninger om deg.
• Du har rett til innsyn i det som er registrert, uten kostnad.
• Du har rett til retting og sletting av opplysninger som er uriktige eller ikke skal stå der.
• Opplysninger skal ikke bli stående lenger enn de har lov til. Anmerkninger slettes når kravet er gjort opp, og faller uansett bort etter en fastsatt periode. Se Slik slettes en betalingsanmerkning.
• Omtvistede krav skal ikke registreres som anmerkning før tvisten er avgjort. Se Slik bestrider du et krav du mener er feil.

Slik ser en registrering ut

Når du får innsyn, er det disse feltene du bør lese nøye ved en betalingsanmerkning:

Stemmer ikke ett av feltene, har du grunnlag for å kreve retting. Se Klage på uriktig registrering.

Byråenes rolle i en gjeldsforhandling

Byråene er ikke part i gjelden din. De verken krever inn penger, forhandler eller bestemmer om en anmerkning skal stå. De registrerer det kreditor eller inkassoforetaket melder inn.

Det har to praktiske følger for deg som skal forhandle:

Sletting forhandler du med kreditor, ikke med byrået. Byrået sletter når det kommer melding om at kravet er gjort opp. Derfor er det kreditor du må ha med på tidspunktet og fristen. Se Forhandle om sletting av anmerkning i gjeldsavtalen.

Kontrollen tar du hos byrået. Når avtalen er gjennomført, sjekker du selv at anmerkningen faktisk er borte — hos hvert byrå. Skjer det ikke, klager du dit.

Kredittopplysning om næringsdrivende

Byråene leverer også kredittopplysninger om selskap. Reglene er ikke helt de samme: opplysninger om virksomheter er i utgangspunktet mer åpne enn opplysninger om privatpersoner, og regnskapstall for aksjeselskap er offentlige.

For deg som driver enkeltpersonforetak, er dette viktig: foretaket og du er samme rettssubjekt. Gjeld i foretaket er din personlige gjeld, og en anmerkning slår inn i din private kredittverdighet. Se Enkeltpersonforetak: når bedriftsgjeld blir privat gjeld.

Har du styreverv eller eierandeler, framgår det også av din personlige kredittopplysning. Roller i selskap som har gått konkurs, kan påvirke vurderingen av deg. Se Personlig ansvar for selskapets gjeld.

Andre aktører du ikke skal forveksle dem med

Feltet er fullt av likelydende navn, og forskjellene betyr noe:

• Inkassoforetak krever inn penger på vegne av kreditor. De melder anmerkninger inn, men driver ikke kredittopplysning. Se Slik forhandler du med et inkassobyrå og registeret over inkassobyråer.
• Gjeldsoppkjøpere kjøper misligholdte krav og eier dem selv. Se Slik forhandler du med gjeldsoppkjøpere.
• Gjeldsregisteret registrerer usikret gjeld. Det er ikke et kredittopplysningsbyrå.
• Namsmannen er offentlig myndighet og gjennomfører tvangsinndriving. Se registeret over namsmenn.
• Kommersielle «kredittvakter» tilbyr varsling mot abonnement. Innsynet ditt hos byråene er gratis uansett — du trenger ikke betale for å se dine egne opplysninger.

Slik går du fram nå

1. Finn byråene i registeret.
2. Be om innsyn hos hvert av dem. Det er gratis. Se Sjekk deg selv gratis - slik gjør du det hos hvert byrå.
3. Kontroller hver opplysning mot det du selv vet, og klag på feil. Se Klage på uriktig registrering.
4. Skal du inngå en gjeldsavtale, ta med slettingspunktet i forslaget. Se Slik skriver du forslaget til kreditor.

Vi gir generell informasjon, ikke individuell rådgivning. Trenger du hjelp, er den kommunale gjeldsrådgivningen gratis og lovpålagt — finn din kommune i registeret.

Kilder

• Datatilsynet — kredittopplysning
• Lovdata — personopplysningsloven
• Lovdata — gjeldsinformasjonsloven
• Finanstilsynet — konsesjonsregisteret

Denne artikkelen gir generell informasjon om norske regler og er ikke individuell juridisk eller økonomisk rådgivning. Ta kontakt med kommunens gjeldsrådgiver, namsmannen eller en advokat i din egen sak.