Klage på uriktig registrering

Er det registrert noe uriktig om deg hos et kredittopplysningsbyrå, har du rett til å få det rettet eller slettet. Det koster ingenting, og du trenger verken advokat eller spesiell kompetanse. Det du trenger, er dokumentasjon og en riktig rekkefølge.

Retten følger av personopplysningsloven og personvernforordningen: opplysninger om deg skal være riktige, og uriktige opplysninger skal rettes uten ugrunnet opphold. Datatilsynet fører tilsyn og behandler klager fra publikum.

Hva som er grunnlag for klage

De vanligste feilene vi ser:

• Kravet er allerede betalt, men anmerkningen står fortsatt.
• Kravet er bestridt. Har du en reell innsigelse, skal det som hovedregel ikke registreres anmerkning før tvisten er avgjort. Se Slik bestrider du et krav du mener er feil.
• Feil person. Forveksling med noen med liknende navn, eller registrering på feil fødselsnummer.
• Dobbeltregistrering. Samme krav står oppført flere ganger, ofte fordi det er overført mellom inkassoforetak eller solgt videre.
• Feil beløp, typisk fordi delbetalinger ikke er registrert.
• Kravet er foreldet. Se Foreldelse: når faller kravet bort?.
• Anmerkningen har stått ut sin tid uten å bli slettet. Se Slik slettes en betalingsanmerkning.
• Identitetstyveri. Noen har tatt opp kreditt i ditt navn.

Slik klager du, steg for steg

1. Skaff innsyn først. Du kan ikke klage presist før du vet nøyaktig hva som står, hvem som har meldt det inn og når. Innsyn er gratis hos alle byråene. Se Sjekk deg selv gratis - slik gjør du det hos hvert byrå og Innsyn i egne kredittopplysninger og gjenpartsbrev.

2. Finn ut hvem som er kilden. Innsynet viser hvilken kreditor eller hvilket inkassoforetak som har meldt inn anmerkningen. Det er der feilen som regel må rettes.

3. Samle dokumentasjonen. Betalingskvittering, kontoutskrift som viser overføringen, skriftlig avtale med kreditor, korrespondanse der du har bestridt kravet, eller politianmeldelse ved identitetstyveri. Én god kvittering er mer verdt enn tre siders forklaring.

4. Klag skriftlig til begge — samtidig. Send klagen både til kredittopplysningsbyrået som har registrert opplysningen, og til kreditor eller inkassoforetaket som har meldt den inn. Byrået sletter når kilden bekrefter, så det går raskere når begge har saken.

5. Vær kort og konkret. Klagen bør inneholde:

• Navn og fødselsdato.
• Nøyaktig hvilken registrering du klager på, med dato og beløp slik det står i innsynet.
• Hva som er feil, i én til tre setninger.
• Hva du krever: retting eller sletting.
• Hvilken dokumentasjon som er vedlagt.
• Krav om skriftlig svar.

6. Følg opp. Du har krav på svar uten ugrunnet opphold. Har du ikke hørt noe, purr skriftlig og vis til den første henvendelsen.

7. Ta saken videre om nødvendig. Fører ikke klagen fram, kan du klage til Datatilsynet. Gjelder saken selve kravet og ikke registreringen, er sporet i stedet forliksrådet — se Forliksrådet: når kravet går til rettslig behandling.

Slik kan klagen se ut

Hold den kort. Saksbehandleren trenger fire opplysninger, ikke historien din:

Krav om sletting av uriktig betalingsanmerkning

Navn og fødselsdato: [ ... ]

Jeg viser til innsyn hentet [dato], der det er registrert en betalingsanmerkning datert [dato] på 12 480 kroner, meldt inn av [kreditor eller inkassoforetak].

Kravet ble betalt i sin helhet [dato]. Kontoutskrift som viser overføringen er vedlagt.

Jeg krever at registreringen slettes, og ber om skriftlig bekreftelse når det er gjort.

Send den samme teksten til både byrået og den som har meldt inn anmerkningen. Trenger du hjelp til formuleringen, finnes ferdige maler under brevmalene.

Hva som skjer med klagen

Byrået tar kontakt med kilden — kreditoren eller inkassoforetaket — og ber om at opplysningen bekreftes eller korrigeres.

Bekrefter kilden at du har rett, slettes eller rettes registreringen.

Fastholder kilden at kravet står ubetalt, blir registreringen stående, og du får en begrunnelse. Da er neste steg enten å legge fram bedre dokumentasjon, eller å ta selve kravet til forliksrådet.

Er kravet omtvistet, er hovedregelen at det ikke skal registreres anmerkning før tvisten er avgjort. Har du en reell innsigelse, skal den derfor framgå tydelig av klagen.

Vær oppmerksom på at du klager på registreringen, ikke på kravet. Mener du at selve kravet er feil, må det avgjøres et annet sted — og da bør du kjøre begge sporene parallelt. Se Slik bestrider du et krav du mener er feil.

Husk at hvert byrå må klages til for seg

Byråene deler ikke registre. Er den samme feilen registrert flere steder, må du klage til hvert byrå. Oversikt over hvem som driver kredittopplysning i Norge, finner du i registeret over kredittopplysningsbyråer. Mer om hvordan de arbeider i Kredittopplysningsbyråene i Norge.

Ved identitetstyveri

Er det tatt opp kreditt i ditt navn, gjør du tre ting parallelt:

1. Anmeld forholdet til politiet. Anmeldelsen er dokumentasjonen din overfor både kreditor og byrå.
2. Kontakt kreditorene som har innvilget kreditten, og bestrid kravene skriftlig.
3. Legg inn frivillig kredittsperre hos alle byråene, så det ikke skjer flere ganger. Se Kredittsperre: slik sperrer du deg selv.

Deretter klager du på registreringene som allerede er gjort, etter framgangsmåten over.

Fire feil som svekker en god klage

Du klager på feil sted. Klager du til byrået om at kravet er urimelig, får du avslag. Byrået kan bare rette det som er uriktig registrert.

Du sender ingen dokumentasjon. En påstand om at du har betalt, er ikke det samme som en kontoutskrift som viser at du har betalt.

Du skriver for langt. Tre sider om hvordan du havnet i uføret gjør det vanskeligere, ikke lettere, å finne poenget.

Du klager bare ett sted. Er samme feil registrert hos flere byråer, må du klage til hvert av dem.

Hvis klagen ikke fører fram

Får du avslag og mener det er galt, har du flere veier videre:

• Klage til Datatilsynet, som fører tilsyn med kredittopplysningsvirksomhet og behandler klager fra publikum.
• Klage på inkassoforetaket ved brudd på god inkassoskikk. Finanstilsynet fører tilsyn med inkassovirksomhet. Se registeret over inkassobyråer.
• Ta selve kravet til forliksrådet, hvis uenigheten gjelder om du skylder pengene i det hele tatt.
• Søke gratis rettshjelp. Se Jussbuss, JURK og Gatejuristen og Fri rettshjelp: vilkårene.

Mens klagen behandles

En pågående klage stanser ikke automatisk kreditors innkreving. Har kravet gått til rettslig inndriving, løper de fristene uavhengig av klagesaken din. Er du usikker på hva som skjer i hvilket spor, se Inkassoprosessen fra purring til dom og Utleggstrekk i lønn og trygd.

Er du i en forhandling med kreditor samtidig, ikke bland de to sakene sammen. Klagen handler om at en registrering er uriktig. Forhandlingen handler om hva du skal betale på det som faktisk er riktig. Blandes de, framstår begge deler som mindre troverdige. Se Ti feil som velter en gjeldsforhandling.

Slik går du fram nå

1. Hent innsyn hos alle byråene. Se Sjekk deg selv gratis - slik gjør du det hos hvert byrå.
2. Marker det som er feil, og finn dokumentasjonen.
3. Send klagen til byrå og kilde samtidig, skriftlig.
4. Kontroller etter fristen at registreringen faktisk er borte.
5. Trenger du hjelp til å formulere klagen, er den kommunale gjeldsrådgivningen gratis. Finn din kommune i registeret, eller se Jussbuss, JURK og Gatejuristen.

Vi gir generell informasjon, ikke individuell rådgivning i den enkelte sak.

Kilder

• Datatilsynet — klage til Datatilsynet
• Datatilsynet — kredittopplysning
• Lovdata — personopplysningsloven
• Lovdata — inkassoloven

Denne artikkelen gir generell informasjon om norske regler og er ikke individuell juridisk eller økonomisk rådgivning. Ta kontakt med kommunens gjeldsrådgiver, namsmannen eller en advokat i din egen sak.