Fri rettshjelp: vilkårene

Fri rettshjelp er en offentlig ordning som dekker advokatbistand helt eller delvis i bestemte typer saker. Den er behovsprøvd — du må ha inntekt og formue under fastsatte grenser — og den er saksbestemt: bare noen sakstyper er omfattet.

Det viktigste å vite om gjeld: en ordinær gjeldssak er ikke uten videre omfattet. At du skylder mye penger og ikke har råd til advokat, gir ikke i seg selv rett til fri rettshjelp. Det betyr ikke at det aldri kan være aktuelt — gjeldsproblemer henger ofte sammen med noe annet, og det er der åpningen kan ligge.

Hvordan ordningen er bygget opp

Ordningen skiller mellom to former for bistand:

• Fritt rettsråd er juridisk bistand utenfor domstolene: vurdering av saken, brev, forhandlinger med motparten.
• Fri sakførsel er bistand når saken går for en domstol.

I tillegg skiller regelverket mellom saker der retten til bistand følger direkte av sakstypen, og saker der bistanden er behovsprøvd mot inntekt og formue. I noen sakstyper kan det også gis fri rettshjelp etter en skjønnsmessig vurdering selv om vilkårene ikke er oppfylt fullt ut.

Ordningen forvaltes av Statsforvalteren, som avgjør søknader om fritt rettsråd. Er saken til behandling i en domstol, er det domstolen som tar stilling til fri sakførsel. Advokater kan i noen tilfeller innvilge bistand direkte innenfor rammene av ordningen.

Når gjeldssaken din kan komme inn

Gjeld er sjelden bare gjeld. Se etter om saken din egentlig hører hjemme i en annen kategori:

• Samlivsbrudd og skifte. Felles gjeld, boligoppgjør og fordeling mellom ektefeller. Se Gjeld i parforhold og ved samlivsbrudd.
• Arv og dødsbo. Uenighet om gjeldsansvar etter et dødsfall. Se Arv, dødsfall og gjeld.
• Arbeidsforhold. Oppsigelse eller manglende lønn som er årsaken til at økonomien raknet.
• Trygdesaker. Klage på vedtak fra NAV, for eksempel om feilutbetaling. Se Slik håndterer du krav fra Nav om feilutbetaling.
• Bolig og husvære. Saker knyttet til å miste boligen. Se Tvangssalg av bolig og Stromgjeld og husleierestanse.

Poenget er ikke å konstruere en sakstype som passer. Poenget er at mange lar være å søke fordi de tenker på saken som «en gjeldssak», når kjernen i konflikten faktisk er noe annet.

Test det med ett spørsmål: hvem er du uenig med, og om hva? Er du uenig med et inkassoselskap om et forbrukslån du vet du har tatt opp, er det en gjeldssak. Er du uenig med en tidligere ektefelle om hvem som skal bære et felles boliglån, er det en skiftesak som tilfeldigvis handler om gjeld. De to behandles ulikt.

Hvorfor vi ikke oppgir grensene

Det er et bevisst valg, og det er verdt å forklare. Inntekts- og formuesgrensene i ordningen justeres, og de er ikke det eneste som avgjør: sakstypen, om saken er behovsprøvd eller ikke, og om det er grunnlag for unntak, spiller inn hver for seg. En leser som ser ett tall og konkluderer «da har ikke jeg rett på noe», slutter å undersøke — og det er den vanligste måten å gå glipp av ordningen på.

Regelen er derfor: ikke konkluder selv. Spør Statsforvalteren eller en advokat, og få det avklart for din situasjon. Det koster ingenting å spørre.

Egenandel

Fri rettshjelp er ikke alltid helt gratis. I flere tilfeller betaler mottakeren en egenandel, og egenandelen kan bortfalle for dem med aller lavest inntekt. Størrelsen fastsettes av myndighetene og endres over tid. Spør advokaten om hva egenandelen blir i din sak, før arbeidet settes i gang.

Slik søker du

1. Kontakt en advokat som tar saker på fri rettshjelp, og be om en vurdering av om saken kan være omfattet. Mange advokater tilbyr en kort førstesamtale for å avklare nettopp dette. Se Advokat: når trenger du det, og hva koster det?.
2. Advokaten sender søknaden til Statsforvalteren, eller innvilger selv der regelverket åpner for det. Går saken for retten, tas spørsmålet om fri sakførsel opp med domstolen.
3. Dokumentér økonomien. Siste skatteoppgjør, lønnsslipper eller vedtak fra NAV, og opplysninger om formue. Dette er den samme dokumentasjonen du uansett trenger — se Slik forbereder du møtet med gjeldsrådgiveren.
4. Få avgjørelsen skriftlig. Et avslag skal være begrunnet, og det kan påklages.

Hvis du får avslag

Et avslag er ikke slutten på hjelpen. Dette står fortsatt åpent, og det koster ingenting:

• Kommunal gjeldsrådgivning. Gratis i alle kommuner, uansett gjeldsstørrelse. Se Gratis kommunal gjeldsrådgivning og registeret over gjeldsrådgivning.
• Namsmannens veiledningsplikt. Særlig om gjeldsordning, der du etter 1. januar 2025 kan søke direkte uten å ha forsøkt selv først. Se Namsmannen som veileder og Du trenger ikke lenger forsøke selv først.
• Frivillige rettshjelptiltak. Gratis juridisk veiledning, uten den offentlige ordningens vilkår. Se Jussbuss, JURK og Gatejuristen.
• Klage på avslaget. Fristen står i vedtaket.

Ikke bland sammen ordningene

Tre ting med lignende navn blandes stadig:

De utelukker ikke hverandre. Får du avslag på det ene, kan du prøve det andre.

Hva dette ikke dekker

Det er lettere å forstå ordningen når man vet hva den ikke er:

• Den betaler ikke gjelden din, og gir ikke gjeldslette.
• Den dekker som hovedregel ikke bistand i ordinære inkassosaker der du er enig i at kravet er riktig.
• Den erstatter ikke gjeldsrådgivning. En advokat forhandler ikke opp en nedbetalingsplan med tolv kreditorer for deg — det er gjeldsrådgiverens felt. Se Hva er gjeldsforhandlinger?.
• Den gir ingen garanti for utfall. Innvilget fri rettshjelp betyr at bistanden dekkes, ikke at du vinner fram.

Hva du gjør nå

1. Beskriv saken i én setning, og spør deg selv: er kjernen egentlig gjeld, eller er den arv, samliv, arbeid eller trygd?
2. Sjekk rettshjelpsdekningen i innboforsikringen din.
3. Kontakt Statsforvalteren eller en advokat for å få avklart om saken kan være omfattet, og hvilke grenser som gjelder nå.
4. Bestill uansett time hos gjeldsrådgiveren i kommunen — det er gratis og krever ingen vilkår.

Vi gir generell informasjon, ikke individuell juridisk rådgivning. Vilkårene i ordningen vurderes konkret i den enkelte sak, og det er Statsforvalteren eller domstolen som avgjør.

Kilder

• Statsforvalteren
• Domstol.no
• regjeringen.no
• Lovdata — gjeldsordningsloven

Denne artikkelen gir generell informasjon om norske regler og er ikke individuell juridisk eller økonomisk rådgivning. Ta kontakt med kommunens gjeldsrådgiver, namsmannen eller en advokat i din egen sak.