Du trenger ikke lenger forsøke selv først

Fram til 1. januar 2025 måtte du dokumentere at du hadde forsøkt å komme fram til en ordning med kreditorene dine på egen hånd, før namsmannen kunne behandle en søknad om gjeldsordning. Det kravet er opphevet.

Du kan i dag sende søknad om gjeldsordning uten å ha kontaktet en eneste kreditor. Ingen kan avvise søknaden din fordi du ikke har prøvd selv først.

Det betyr ikke at et egenforsøk er bortkastet. Det betyr at det er blitt et valg i stedet for en plikt — og for noen er det fortsatt et godt valg.

Hva kravet gikk ut på

Det gamle vilkåret krevde at du hadde gjort et reelt forsøk på å oppnå en frivillig ordning med kreditorene før du søkte. I praksis betydde det brev til hver enkelt kreditor med et forslag, og deretter venting.

Problemene med kravet var velkjente:

• Tidsbruk. Med tolv kreditorer og seks ukers svarfrist gikk det fort et halvår før du i det hele tatt kunne søke.
• Gjelden vokste underveis. Renter og salærer løp mens du ventet, og innkreverne fortsatte som før.
• Forsøkene førte sjelden fram. En skyldner uten betalingsevne har lite å tilby, og kreditorene visste at gjeldsordning var neste stopp uansett.
• Terskelen ble høy. Mange ga opp i brevfasen — særlig de som hadde det tyngst.

Kravet ble opphevet fordi det i praksis forsinket saker som uansett endte i gjeldsordning, uten at det ga kreditorene noe.

Hva det betyr for deg i praksis

Du kan søke i dag. Har du gjort regnestykket og konkludert med at gjelden ikke lar seg betjene, kan søknaden gå i posten denne uken. Se Slik søker du gjeldsordning - steg for steg.

Du sparer måneder. For mange betyr endringen at gjeldsordningen kommer på plass et halvt år tidligere. Et halvt år med renter og inkassosalærer på en gjeld du ikke betjener, er ikke småpenger.

Du slipper en tung runde. Å skrive tolv brev om egen økonomisk kollaps, og deretter vente på svar som ikke kommer, tapper mange for den energien de trenger til selve søknaden.

Fikk du avslag før 2025 med denne begrunnelsen, er grunnlaget for avslaget borte. Du kan søke på nytt.

Når du likevel bør forsøke selv først

Egenforsøk lønner seg fortsatt i noen situasjoner. Kjenner du deg igjen i flere av punktene under, er det verdt en runde med kreditorene før du søker.

• Du har få kreditorer. Med to eller tre motparter er en avtale realistisk å få til på noen uker.
• Problemet er forbigående. Sykmelding som snart er over, permittering, en periode uten oppdrag. Da er du kanskje ikke varig ute av stand til å betale — og oppfyller uansett ikke vilkåret for gjeldsordning. Se Vilkårene for gjeldsordning.
• Gjelden er håndterbar med tilrettelegging. Klarer du gjelden på tre–fire år med rentestopp eller lengre løpetid, er en avtale bedre enn fem år under gjeldsordning.
• Du vil unngå registreringen. En gjeldsordning kunngjøres og framgår av kredittopplysningene i hele perioden. For noen — særlig selvstendig næringsdrivende og folk i visse yrker — har det reell betydning.
• Du har tilgang på et engangsbeløp. Kan familie stille med et beløp til et redusert oppgjør, kan hele problemet være løst på noen uker. Se Redusert engangsoppgjør: betal mindre, betal alt nå.

Brevmalene våre dekker de vanligste forslagene: brevmaler til kreditorer.

Når du bør gå rett til namsmannen

• Mange kreditorer. Over fem–seks motparter blir en samlet utenrettslig avtale krevende. Alle må si ja, og én nekting velter det hele.
• Ingen betalingsevne. Har du null igjen etter livsopphold og bolig, har du ingenting å tilby. Da er egenforsøket en formalitet uten innhold.
• Situasjonen er varig. Uføretrygd, varig redusert arbeidsevne, gjeld i millionklassen på en vanlig inntekt.
• Innkrevingen er allerede i gang. Løper det utleggstrekk og kommer det stadig nye krav, gir gjeldsforhandlingens betalingsutsettelse deg pusterom raskere enn brevskriving. Se Åpning av gjeldsforhandling og betalingsutsettelsen.
• Du orker ikke mer. Det er en legitim grunn. Namsmannen har veiledningsplikt, og den kommunale gjeldsrådgiveren kan hjelpe deg med hele søknaden.

Egenforsøk som strategi, ikke som plikt

Når egenforsøket ikke lenger er et krav, endres også måten det bør gjøres på. Tidligere var poenget å komme seg gjennom formaliteten. Nå er poenget å oppnå noe.

Det betyr at du kan være selektiv. Du trenger ikke skrive til alle femten kreditorene. Ta de to eller tre der en avtale faktisk vil utgjøre en forskjell:

• Kreditoren med høyest rente. Et rentestopp her er ofte verdt mer enn en nedbetalingsavtale hos tre andre. Se Rentestopp og gebyrstopp: slik stopper du at gjelden vokser.
• Kreditoren med det største kravet. Får du en reduksjon der, endrer hele bildet seg.
• Gjeldsoppkjøperen. Har noen kjøpt kravet ditt billig, er handlingsrommet ofte stort. Se Slik forhandler du med gjeldsoppkjøpere.

Du kan også være tidsavgrenset. Sett en frist på tre–fire uker i brevet. Kommer det ikke svar, sender du søknaden om gjeldsordning. Tidligere måtte du vente til alle hadde svart eller fristene var gått ut.

Har egenforsøket noen verdi i selve gjeldsordningssaken?

Nei — ikke som vilkår. Namsmannen skal ikke kreve det, og et manglende egenforsøk er ikke et argument mot deg.

Men arbeidet er ikke bortkastet. Har du vært i kontakt med kreditorene, sitter du ofte igjen med:

• Oppdaterte kravoppstillinger som viser nøyaktig saldo med renter og salærer. Det er akkurat det søknaden trenger. Se Søknaden og dokumentasjonen du må levere.
• Oversikt over hvem som eier kravene nå, etter at de kan ha byttet hender flere ganger.
• Skriftlig dokumentasjon på at du har forsøkt å ordne opp — som kan ha betydning for vurderingen av om en ordning virker støtende. Se Vilkårene for gjeldsordning.

Slik gjenkjenner du utdatert informasjon

Endringen er halvannet år gammel, men store deler av innholdet på nettet er ikke oppdatert. Tre kjennetegn:

1. Artikkelen sier at du må forsøke å komme til enighet med kreditorene før du søker.
2. Den beskriver en etterperiode på to år etter avsluttet gjeldsordning. Også den er fjernet.
3. Den sier at gjeldsordning bare gis én gang. Reglene er myket opp — se Kan du få gjeldsordning flere ganger?.

Dette gjelder ikke bare tilfeldige nettsider. Brosjyrer, maler og interne rutiner hos både kreditorer og hjelpeapparat kan ligge etter.

Møter du kravet likevel?

Det skjer at skyldnere blir bedt om å «prøve selv først» — av en saksbehandler som ikke har fanget opp endringen, av en kreditor som gjerne vil utsette, eller av en privat aktør som tilbyr betalt hjelp med nettopp brevrunden.

Slik håndterer du det:

1. Be om hjemmelen. Spør hvilken bestemmelse kravet bygger på. Den finnes ikke.
2. Vis til kilden. Endringene er beskrevet på regjeringen.no, lenket nederst her.
3. Send søknaden uansett. Namsmannen skal behandle den. Du trenger ikke tillatelse fra kreditorene for å søke.
4. Få hjelp hvis det stopper opp. Den kommunale gjeldsrådgiveren kjenner regelverket og kan ta kontakten for deg. Finn gjeldsrådgivning i din kommune.

Hva du gjør nå

1. Skaff full oversikt over gjelden. Uten den kommer du ikke videre — bruk gjeldsoversikten.
2. Regn ut betalingsevnen din med betalingsevne-kalkulatoren.
3. Ta stilling til valget mellom gjeldsordning og egen avtale. Veiviseren og Bor du søke gjeldsordning eller forhandle selv? hjelper deg gjennom vurderingen.
4. Peker det mot gjeldsordning, se Søknaden og dokumentasjonen du må levere for dokumentasjonen du trenger.

De øvrige endringene fra 1. januar 2025 er samlet i Nye regler om gjeldsordning: dette er endret.

Kilder

• regjeringen.no — Spørsmål og svar om endringer i gjeldsordningsloven
• Statsforvalteren i Rogaland — Endringer i gjeldsordningsloven
• Lovdata — gjeldsordningsloven

Denne artikkelen gir generell informasjon om norske regler og er ikke individuell juridisk eller økonomisk rådgivning. Ta kontakt med kommunens gjeldsrådgiver, namsmannen eller en advokat i din egen sak.