Nye regler om gjeldsordning: dette er endret

Fem endringer i gjeldsordningsloven trådte i kraft 1. januar 2025. Til sammen gjør de terskelen for å søke lavere, oppgjøret mer endelig og prosessen raskere for de som kommer i gang.

Den viktigste enkeltendringen: du trenger ikke lenger å ha forsøkt å komme til en ordning med kreditorene dine før du søker. Kravet om egenforsøk er opphevet.

Dette er også grunnen til at du bør være kritisk til det du leser om gjeldsordning andre steder. Svært mye innhold på nettet — inkludert artikler fra seriøse aktører — er skrevet før 2025 og aldri oppdatert. Sjekker du en kilde, se etter om den nevner egenforsøkkravet som et vilkår. Gjør den det, er den utdatert.

Oversikt: før og nå

1. Kravet om egenforsøk er opphevet

Tidligere måtte du dokumentere at du hadde forsøkt å komme fram til en frivillig ordning med kreditorene på egen hånd, før namsmannen kunne behandle søknaden. I praksis betydde det at mange sendte brev til femten kreditorer, ventet i månedsvis på svar som aldri kom, og først da fikk lov til å søke.

Det kravet finnes ikke lenger. Du kan sende søknad om gjeldsordning til namsmannen uten å ha kontaktet en eneste kreditor.

Det er fortsatt lov å forsøke selv, og for enkelte er det fortsatt lurt — særlig hvis du bare har to–tre kreditorer og problemet er forbigående. Men det er ikke lenger et vilkår, og ingen kan avvise søknaden din fordi du ikke har prøvd.

Vi har en egen artikkel om hva dette betyr i praksis, og når et egenforsøk likevel lønner seg: Du trenger ikke lenger forsøke selv først.

2. Etterperioden på to år er fjernet

Tidligere fulgte det en etterperiode på to år etter at gjeldsordningen var gjennomført. I denne perioden kunne kreditorene under visse forhold komme tilbake og kreve mer dersom økonomien din bedret seg.

For mange var dette den verste delen av ordningen: du hadde levd stramt i 5 år, og likevel var det ikke over.

Etterperioden er nå borte. Prinsippet er at en gjeldsordning skal være et endelig oppgjør. Når perioden er ferdig og du har oppfylt din del, faller restgjelden bort for godt.

Dette gjelder også allerede etablerte ordninger. Er du midt i en ordning som ble etablert før 2025, er etterperioden din også fjernet. Det er verdt å sjekke med namsmannen hvis du er usikker på hva som står i din egen ordning.

Hva som skjer med betalingsanmerkninger og kredittverdighet etter avsluttet ordning, står i Livet etter gjeldsordningen.

3. Lettere å få gjeldsordning flere ganger

Det tidligere utgangspunktet var at gjeldsordning var en engangsforeteelse. Hadde du hatt én, var døren i praksis lukket.

Reglene er myket opp. Hovedregelen er nå at det skal gå minst fem år mellom fullførte ordninger. Etter ti til femten år har en tidligere ordning liten betydning for vurderingen.

Begrunnelsen er praktisk: livet kan gå galt to ganger. Alvorlig sykdom, samlivsbrudd, konkurs i eget foretak eller en ny periode med arbeidsledighet er ikke moralske feilgrep, og lovgiver har lagt til grunn at systemet ikke skal låse folk ute for godt.

Det betyr ikke at en ny søknad er kurant. Har du tidligere hatt gjeldsordning, veier det tyngre om den nye gjelden er stiftet uforsvarlig. Se Kan du få gjeldsordning flere ganger?.

4. Kortere periode ved særlig belastende sosiale forhold

Hovedregelen er fortsatt 5 år. Men adgangen til å fastsette kortere periode er utvidet.

Aktuelt der skyldneren har særlig belastende sosiale forhold, for eksempel:

• Alvorlig sykdom, hos deg selv eller noen du har omsorg for
• Omsorg for barn med spesielle behov
• Andre betydelige sosiale utfordringer som gjør en full femårsperiode urimelig tyngende

Dette er en skjønnsmessig vurdering, og den må dokumenteres. Legeerklæring, vedtak om hjelpestønad eller uttalelse fra kommunen er eksempler på dokumentasjon som kan ha betydning.

Bakgrunnen er erkjennelsen av at en femårsperiode ikke rammer alle likt. For en frisk person i fast jobb er det en lang, men håndterbar periode med stram økonomi. For en som samtidig står i alvorlig sykdom eller tung omsorg, kan de samme fem årene være uforholdsmessig tyngende — og øke risikoen for at ordningen ikke lar seg gjennomføre i det hele tatt.

5. Ny preklusjonsregel: krav som ikke meldes, faller bort

Dette er den endringen færrest kjenner til, og den som betyr mest for hvor stor gjelden din blir i ordningen.

Etter gjeldsordningsloven § 3-4 tredje ledd bortfaller krav fra finansforetak og fra foretak som driver inkassovirksomhet, dersom kravet ikke meldes innen fristen på 6 uker fra gjeldsforhandlingene ble kunngjort.

Med andre ord: banker, kredittforetak, finansieringsselskaper og inkassobyråer må melde kravet sitt i tide. Gjør de det ikke, er kravet borte — ikke bare utenfor ordningen, men bortfalt.

Regelen gjelder de profesjonelle aktørene. Krav fra det offentlige og fra privatpersoner behandles etter andre regler.

Hva som skjer ved kunngjøringen og hvordan fristen løper, står i Åpning av gjeldsforhandling og betalingsutsettelsen.

Hvorfor endringene kom

Gjeldsordningsloven er fra 1992. Da den ble skrevet, var gjeldsbildet et annet: gjeld var i hovedsak boliglån og bankgjeld, kredittkort var uvanlig, og forbrukslån på hundretusener uten sikkerhet fantes knapt.

I dag er bildet snudd. Usikret forbruksgjeld med tosifret effektiv rente er den vanligste årsaken til at folk mister kontrollen, og den typen gjeld nedbetales i praksis aldri på en vanlig inntekt når restgjelden først er høy nok. Se Forbrukslån og kredittkort: slik vokser gjelden.

Samtidig hadde loven en innebygd treghet. Egenforsøket tok måneder, etterperioden ga to ekstra år med usikkerhet, og engangsregelen låste folk ute for godt. Resultatet var at mange gikk år for lenge før de søkte — og at gjelden hadde vokst betydelig i mellomtiden.

Endringene i 2025 svarer på dette: raskere inn i ordningen, mer endelig ut av den, og ikke lukket dør for godt.

Hva som ikke er endret

Like viktig som endringene er det som står fast:

• Grunnvilkårene. Du må fortsatt være varig ute av stand til å oppfylle forpliktelsene dine, og ordningen må ikke virke støtende. Se Vilkårene for gjeldsordning.
• Hovedregelen om 5 år. Kortere periode er unntaket, ikke normalen.
• Betalingsutsettelsen på 4 måneder ved åpning av gjeldsforhandling.
• Livsoppholdssatsene. De justeres 1. juli hvert år etter konsumprisindeksen og følger av egen forskrift. Se Livsopphold og satser i gjeldsordning.
• Skillet mellom frivillig og tvungen ordning. Se Frivillig gjeldsordning og Tvungen gjeldsordning i tingretten.
• Papirsøknad. Søknaden sendes fortsatt per post til namsmannen. Digital innlevering er varslet, men finnes ikke i dag.

Gjelder endringene saker som allerede var i gang?

Dette spørsmålet kommer ofte, og svaret er ikke det samme for alle punktene.

Etterperioden er fjernet også for eksisterende ordninger. Dette er uttrykkelig avklart. Er du midt i en gjeldsordning som ble etablert før 2025, gjelder ingen etterperiode på to år for deg heller.

De øvrige endringene har betydning for saker som behandles nå. Søker du i dag, er det dagens regler som gjelder — uavhengig av når gjelden ble stiftet, og uavhengig av om du har søkt og fått avslag tidligere.

Er du usikker på hva som står i din egen ordning, eller på hvordan en endring slår ut i din sak, spør namsmannen direkte. Finn riktig namsmann. Den kommunale gjeldsrådgiveren kan også lese gjennom ordningen din — se Gratis kommunal gjeldsrådgivning.

Preklusjonsregelen i praksis

Av de fem endringene er preklusjonsregelen den som får minst oppmerksomhet og som kan bety mest for beløpet du ender opp med å betale.

Slik virker den, steg for steg:

1. Namsmannen åpner gjeldsforhandling og kunngjør den.
2. Kunngjøringen starter en frist på 6 uker.
3. Innen fristen må kreditorene melde kravene sine.
4. Krav fra finansforetak og fra foretak som driver inkassovirksomhet som ikke er meldt innen fristen, bortfaller.

For deg som skyldner betyr det at gjeldsbildet i ordningen kan bli mindre enn du fryktet — særlig hvis noen av kravene ligger hos aktører som har tapsført dem for lengst.

To presiseringer er viktige:

• Regelen gjelder ikke alle. Offentlige krav og krav fra privatpersoner følger andre regler. Regn ikke med at et skattekrav eller et lån fra en slektning faller bort fordi det meldes sent.
• Du skal likevel oppgi alt du vet om. Å utelate gjeld bevisst i søknaden er noe helt annet enn at en kreditor selv bommer på fristen — og det kan velte hele saken. Se Søknaden og dokumentasjonen du må levere.

Hva som skjer ved kunngjøringen, og hva kreditorene kan og ikke kan gjøre i mellomtiden, står i Åpning av gjeldsforhandling og betalingsutsettelsen.

Hva endringene betyr for deg i praksis

Vurderer du gjeldsordning nå: Du kan sende søknad med en gang. Ingen ventetid, ingen brevrunde til kreditorene først. Se Slik søker du gjeldsordning - steg for steg.

Du fikk avslag før 2025 fordi du ikke hadde forsøkt selv: Grunnlaget for det avslaget finnes ikke lenger. Du kan søke på nytt.

Du er midt i en gjeldsordning: Etterperioden din er fjernet. Sjekk med namsmannen hva som gjelder for din ordning.

Du fullførte en gjeldsordning for mer enn fem år siden: Døren er ikke lenger lukket. Se Kan du få gjeldsordning flere ganger?.

Du er kreditor eller kausjonist i en sak: Merk preklusjonsfristen på 6 uker. Den er kort, og konsekvensen av å bomme er total.

Hva endringene ikke løser

Det er verdt å være edruelig om rekkevidden. Endringene gjør veien inn kortere og oppgjøret mer endelig. De gjør ikke gjeldsordningen enklere å leve i.

• Vilkårene er de samme. Du må fortsatt være varig ute av stand til å betale, og ordningen må ikke virke støtende. De fleste avslag kommer her, ikke på formaliteter.
• Livsoppholdssatsen er den samme. 11 388 kroner i måneden for en enslig fra 1. juli 2026, pluss boutgifter. Det er nøkternt, og det skal det være.
• Perioden er fortsatt lang. 5 år er hovedregelen, og kortere periode krever dokumenterte, særlig belastende forhold.
• Saksbehandlingstiden er ikke kortet ned ved lov. Den avhenger av namsmannens kapasitet og av hvor komplett søknaden din er. Se Søknaden og dokumentasjonen du må levere.
• Kausjonister er fortsatt ansvarlige. En gjeldsordning fritar deg, ikke den som har garantert for deg.

Betyr endringene at flere bør søke?

Ja, i den forstand at terskelen faktisk er lavere enn den var, og at mange fortsatt tror det motsatte.

Den typiske skyldneren venter for lenge. Ikke fordi hun ikke skjønner alvoret, men fordi hun tror det finnes en rekke krav og runder å komme gjennom før noen i det hele tatt vil se på saken. Den forestillingen var delvis riktig før 2025. Nå er den feil.

Samtidig er ikke gjeldsordning riktig for alle. Har du få kreditorer og en gjeld som lar seg nedbetale på tre–fire år, er en utenrettslig avtale som regel både raskere og mindre inngripende. Guiden til valget er Bor du søke gjeldsordning eller forhandle selv?, og veiviseren gir en veiledende vurdering på noen få spørsmål.

Slik sjekker du om en kilde er oppdatert

Tre raske tester på en artikkel om gjeldsordning:

1. Nevner den egenforsøk som et vilkår? Da er den skrevet før 2025.
2. Nevner den en etterperiode på to år? Da er den utdatert.
3. Sier den at gjeldsordning bare kan gis én gang? Da er den utdatert.

Et fjerde varsku: artikler som beskriver en fast, lang saksbehandlingsvei med mange obligatoriske trinn før du i det hele tatt får søke. Prosessen er beskrevet slik den faktisk er i Slik søker du gjeldsordning - steg for steg.

Vi oppdaterer vårt eget innhold etter faste rutiner, og satsene revideres når livsoppholdssatsene justeres 1. juli. Er du i tvil om hva som gjelder i din sak, ta kontakt med gjeldsrådgivningen i kommunen din eller namsmannen der du bor. Begge deler er gratis.

Kilder

• regjeringen.no — Spørsmål og svar om endringer i gjeldsordningsloven
• Statsforvalteren i Rogaland — Endringer i gjeldsordningsloven
• Lovdata — gjeldsordningsloven
• regjeringen.no — Livsoppholdssatser

Denne artikkelen gir generell informasjon om norske regler og er ikke individuell juridisk eller økonomisk rådgivning. Ta kontakt med kommunens gjeldsrådgiver, namsmannen eller en advokat i din egen sak.