Slik søker du gjeldsordning - steg for steg

Du søker gjeldsordning hos namsmannen der du bor. Søknaden sendes per post på fastsatt skjema, sammen med dokumentasjon på inntekt, utgifter, gjeld og eiendeler. Det koster ingenting, og du trenger ikke ha kontaktet kreditorene på forhånd.

Regn med at det tar tid. Fra du sender søknaden til en gjeldsordning er på plass, går det som regel flere måneder — noen ganger over et år. Selve behandlingen hos namsmannen tar uker til måneder, avhengig av kapasitet og hvor komplett søknaden er.

Under er hele løpet, steg for steg.

Steg 1: Skaff full oversikt over gjelden

Dette er det tyngste steget, og det du ikke kan hoppe over. Namsmannen trenger en fullstendig liste over hvem du skylder penger, hvor mye, og hva slags krav det er.

Kilder til oversikt:

• Gjeldsregisteret viser usikret gjeld: forbrukslån, kredittkort og faktureringskort. Se Gjeldsregisteret: hva står registrert om deg?.
• Kredittopplysning om deg selv viser registrerte betalingsanmerkninger. Se Innsyn i egne kredittopplysninger og gjenpartsbrev.
• Skatteoppgjøret viser gjeld du har oppgitt, og eventuell skattegjeld.
• Egen post og e-post. Inkassovarsler, betalingsoppfordringer og utleggsforretninger.
• Namsmannen selv kan opplyse om utleggstrekk og utleggspant som er registrert på deg.

Bruk gjeldsoversikten til å samle alt ett sted. Se også Slik skaffer du full oversikt over gjelden din.

Steg 2: Regn ut betalingsevnen

Sett opp regnestykket namsmannen kommer til å sette opp:

Netto inntekt − livsopphold − boutgifter = til fordeling mellom kreditorene

Livsoppholdssatsene fra 1. juli 2026 er 11 388 kroner for enslig og 9 644 kroner for gift eller samboende, pluss barnetillegg. Betalingsevne-kalkulatoren regner det ut, og Livsopphold og satser i gjeldsordning har hele tabellen.

Resultatet forteller deg to ting: om du i det hele tatt oppfyller vilkåret om å være varig ute av stand til å betale, og hvordan hverdagen din vil se ut i 5 år. Se Vilkårene for gjeldsordning.

Steg 3: Vurder om gjeldsordning er riktig for deg

Nå som egenforsøkkravet er opphevet, står valget åpent fra første dag. Se Bor du søke gjeldsordning eller forhandle selv? og prøv veiviseren.

Peker det mot gjeldsordning, går du videre. Peker det mot en egen avtale, finner du forslagsmalene i brevmalene.

Steg 4: Kontakt gjeldsrådgiveren i kommunen

Dette steget er frivillig, men det er det rådet vi gir tydeligst.

Alle kommuner er pålagt å tilby gratis økonomisk rådgivning og gjeldsrådgivning. Rådgiveren kjenner skjemaet, vet hva namsmannen din pleier å etterspørre, og kan fylle ut søknaden sammen med deg. En søknad som er komplett første gang, sparer deg for måneder.

Finn gjeldsrådgivning i din kommune. Se også Gratis kommunal gjeldsrådgivning og Slik forbereder du møtet med gjeldsrådgiveren.

Steg 5: Fyll ut søknadsskjemaet

Søknad om gjeldsordning fylles ut på fastsatt skjema. Skjemaet får du hos namsmannen, hos gjeldsrådgiveren i kommunen eller på politiet.no, som namsmannen sorterer under.

Skjemaet ber om opplysninger om:

• Personopplysninger og familiesituasjon, inkludert barn og samvær
• Inntekt, alle kilder
• Boforhold og boutgifter
• Alle kreditorer og krav, med kontaktopplysninger og beløp
• Eiendeler: bolig, bil, båt, verdipapirer, sparepenger
• Hvordan gjelden er pådratt

Det siste punktet er viktigere enn folk tror. Namsmannen skal vurdere om en ordning vil virke støtende, og da har historien bak gjelden betydning. Skriv det som det er — sykdom, samlivsbrudd, konkurs, kausjon eller år med for høyt forbruk. Ærlighet skader deg ikke her. Utelatelser gjør det.

Hvilke vedlegg som må følge med, står i Søknaden og dokumentasjonen du må levere.

Steg 6: Send søknaden per post

Søknaden med vedlegg sendes til namsmannen i kommunen der du bor. Finn riktig namsmann i registeret.

Ta kopi av alt du sender. Send gjerne rekommandert, eller lever i skranken og be om kvittering.

Steg 7: Namsmannens behandling

Namsmannen går gjennom søknaden og vurderer om vilkårene er oppfylt. Underveis kan du bli bedt om å:

• Ettersende dokumentasjon som mangler
• Møte til samtale
• Redegjøre nærmere for enkelte krav eller eiendeler

Namsmannen har veiledningsplikt og skal hjelpe deg gjennom prosessen. Se Namsmannen som veileder.

Får du brev med frist, svar innen fristen. Manglende svar er den vanligste grunnen til at saker stopper opp.

Steg 8: Åpning av gjeldsforhandling

Er vilkårene oppfylt, åpnes gjeldsforhandling. Fra dette tidspunktet skjer flere ting samtidig:

• Du får 4 måneders betalingsutsettelse. Kreditorene kan ikke iverksette inkassotiltak, ta rettslige skritt eller påføre deg omkostninger utover renter.
• Gjeldsforhandlingen kunngjøres, slik at kreditorene kan melde kravene sine.
• Krav fra finansforetak og inkassoforetak som ikke meldes innen 6 uker fra kunngjøringen, bortfaller.

Detaljene står i Åpning av gjeldsforhandling og betalingsutsettelsen.

Steg 9: Forslaget til kreditorene

I løpet av utsettelsesperioden utarbeides forslaget til gjeldsordning, med bistand fra namsmannen. Forslaget viser hvor mye du skal betale hver måned, hvor lenge, og hvordan beløpet fordeles mellom kreditorene.

Forslaget sendes til alle kreditorer som har meldt krav.

Steg 10: Frivillig eller tvungen ordning

Godtar alle kreditorene — eller lar være å svare, som regnes som samtykke — blir det en frivillig gjeldsordning. Se Frivillig gjeldsordning.

Nekter én eller flere, kan saken sendes til tingretten, som kan vedta tvungen gjeldsordning. Se Tvungen gjeldsordning i tingretten.

Deretter løper ordningen, som hovedregel i 5 år. Hverdagen underveis er beskrevet i Hverdagen i gjeldsordningsperioden.

Hvor lang tid tar det?

Det korte svaret er: lenger enn du håper, og det varierer mye mellom namsmannsdistriktene.

Tallene er veiledende. Det du selv styrer, er den første raden — og en komplett søknad påvirker også den andre.

Hva du skal og ikke skal gjøre mens du venter

Fortsett å betale løpende regninger. Husleie, strøm, forsikring og barnehage. Slutter du å betale disse, stifter du ny gjeld — og ny gjeld etter søknadstidspunktet stiller deg dårligere.

Ikke ta opp ny kreditt. Ikke kredittkort, ikke handlekonto, ikke kjøp på avbetaling. Dette er det enkeltgrepet som oftest velter en sak.

Ikke selg eller gi bort eiendeler til underpris. Overføringer til familie i forkant av en søknad blir lagt merke til, og kan alene gjøre at ordningen anses støtende. Se Vilkårene for gjeldsordning.

Ta vare på post. Nye krav som kommer inn, skal med i bildet.

Si fra om endringer. Ny jobb, endret inntekt, flytting eller endret familiesituasjon skal meldes til namsmannen.

Betal ikke enkeltkreditorer ekstra. Etter at gjeldsforhandling er åpnet, skal ikke noen få bedre dekning enn andre. Se Likebehandling: hvorfor alle kreditorer må behandles likt.

De vanligste feilene

1. Ufullstendig gjeldsoversikt. Saken stopper, og du må ettersende.
2. Manglende vedlegg. Skatteoppgjør, lønnsslipper og dokumentasjon på boutgifter må være med fra start.
3. For optimistiske utgifter. Namsmannen bruker forskriftens satser, ikke ditt eget budsjett.
4. Ny gjeld underveis. Å ta opp lån eller kjøpe på kreditt mens søknaden behandles, er blant det mest skadelige du kan gjøre.
5. Ikke svare på brev. Frister fra namsmannen er reelle.
6. Å vente. Hver måned uten handling er en måned med renter og salærer.

Hva du gjør i dag

Åpne gjeldsoversikten og begynn på listen over kreditorer. Det er steget alt annet bygger på, og det eneste som ikke kan gjøres for deg.

Ingen kan garantere at en søknad blir innvilget. Men en komplett søknad, levert tidlig, med ærlige tall, er det du selv har kontroll over.

Kilder

• Lovdata — gjeldsordningsloven
• regjeringen.no — Spørsmål og svar om endringer i gjeldsordningsloven
• regjeringen.no — Livsoppholdssatser
• Politiet — namsmannen

Denne artikkelen gir generell informasjon om norske regler og er ikke individuell juridisk eller økonomisk rådgivning. Ta kontakt med kommunens gjeldsrådgiver, namsmannen eller en advokat i din egen sak.