Hverdagen i gjeldsordningsperioden

Gjeldsordningsperioden varer som hovedregel 5 år. I disse årene lever du på et fastsatt beløp til livsopphold pluss boutgifter, mens resten av inntekten går til kreditorene etter fordelingsplanen i ordningen.

Det er stramt, men det er forutsigbart. Og til forskjell fra årene før har det en sluttdato.

Slik ser en vanlig måned ut

Ordningen din inneholder et budsjett: hva du har i inntekt, hva du beholder til livsopphold, hva du har i godkjente boutgifter, og hva som skal betales videre til kreditorene.

Inntekt − livsopphold − boutgifter − barnehage/SFO = det kreditorene får

Hvordan betalingen praktisk skal skje — direkte til hver kreditor, eller samlet via namsmannen — står i selve ordningen. Les den punktet nøye og sett opp faste overføringer med én gang, gjerne på lønningsdagen.

Satsene fra 1. juli 2026 finner du i Livsopphold og satser i gjeldsordning. For en enslig skyldner er grunnsatsen 11 388 kroner i måneden.

Fem regler du må leve etter

1. Betal etter planen, hver måned. Dette er selve kjernen.
2. Ikke ta opp ny gjeld. Kredittkort, avbetaling, forbrukslån, mobil på nedbetaling, kjøp med «betal senere» — alt er kreditt.
3. Meld fra om endringer. Ny jobb, høyere lønn, flytting, samboer, barn som flytter ut, arv, forsikringsutbetaling.
4. Ikke favoriser én kreditor. Alle skal behandles etter fordelingsplanen. Å betale ekstra til den som maser mest, bryter likebehandlingen. Se Likebehandling: hvorfor alle kreditorer må behandles likt.
5. Ta kontakt før det glipper, ikke etter. Namsmannen kan hjelpe med en løsning i forkant. I etterkant blir det en misligholdssak.

Ny gjeld er den vanligste fellen

Gjeld du pådrar deg etter at forhandlingen ble åpnet, står utenfor ordningen. Den blir ikke slettet, og den må betjenes av det du har til livsopphold — samtidig som selve kredittopptaket bryter forutsetningene for ordningen.

Det gjelder også småting som ikke føles som lån: strømavtaler med etterskuddsvis fakturering du ikke klarer, et treningsabonnement med bindingstid, tannlegeregningen på delbetaling.

Se Krav som ikke omfattes av gjeldsordningen og Når gjeldsordningen brytes.

Når inntekten endrer seg

Går inntekten opp — ny jobb, høyere stilling, økt trygd — skal du melde fra. Mange ordninger har en klausul om at inntektsøkning over et visst nivå skal gi høyere innbetaling. Hva som gjelder for deg, står i ordningen din.

Går inntekten ned — sykmelding, permittering, arbeidsledighet, samlivsbrudd — skal du også melde fra, og da til din egen fordel. Ordningen kan endres. Se Endring av gjeldsordningen.

Feriepenger, overtid, bonus og etterbetalinger er inntekt. Ikke gå ut fra at de er «dine» fordi de kommer utenom vanlig lønn. Spør namsmannen hvordan de behandles i din ordning.

Slik overlever du fem år på satsen

Rådene under er ikke moralisme. De er det gjeldsrådgivere ser skiller dem som kommer gjennom fra dem som ryker.

• Sett opp et ukebudsjett, ikke bare et månedsbudsjett. Månedsbudsjetter kollapser i uke tre. Se Slik setter du opp et budsjett som holder.
• Bruk to bankkonti. Én til faste utgifter, én til mat og forbruk. Da ser du hva du har igjen uten å regne.
• Legg inn en liten buffer i budsjettet ditt — 300–500 kroner i måneden dekker den ødelagte vaskemaskinslangen som ellers blir starten på ny gjeld.
• Planlegg det dyre. Bursdager, jul, konfirmasjon, dekkskifte og tannlege kommer hvert år. De er ikke uforutsette.
• Si det høyt til dem det angår. Det er lettere å takke nei til middag ute når folk vet hvorfor. Se Slik snakker du med familien om gjelden.
• Regn på storhandel og fryser. Å lage mat fra bunnen er den enkeltposten som gir mest utslag på et livsoppholdsbudsjett.

Hva er lov?

Du kan ha bankkonto, bankkort og nettbank. Du kan reise på ferie hvis du har spart til det innenfor livsoppholdet. Du kan flytte, bytte jobb, gifte deg og få barn.

Du kan ikke ta opp kreditt, stifte gjeld, gi bort verdier eller disponere over eiendeler som inngår i ordningen.

Kredittkort blir i praksis utelukket, og gjeldsordningen er synlig for dem som gjør kredittsjekk. Se Betalingsanmerkninger: slik oppstår de og Gjeldsregisteret: hva står registrert om deg?.

Hva skjer 1. juli hvert år?

Livsoppholdssatsene justeres 1. juli etter konsumprisindeksen. Det betyr at beløpet du har rett til å beholde, i utgangspunktet skal følge prisveksten gjennom hele perioden.

Om justeringen skjer automatisk i din ordning, avhenger av hva som står i den. Noen ordninger har en klausul som knytter livsoppholdet til de til enhver tid gjeldende satsene. Andre er fastsatt med et konkret kronebeløp.

Sjekk hva som gjelder for deg, og gjør dette hvert år i juli:

1. Les hva ordningen sier om årlig justering.
2. Sammenlign beløpet ditt med årets satser i Livsopphold og satser i gjeldsordning.
3. Ta kontakt med namsmannen hvis beløpet ditt ikke er justert og ordningen forutsetter at det skal skje.
4. Vurder endring hvis boutgiftene dine har steget vesentlig. Se Endring av gjeldsordningen.

Inkassosatsen og rettsgebyret justeres derimot ved årsskiftet, ikke i juli. De påvirker deg først hvis en ny sak skulle oppstå.

Belastningen er reell

Fem år er lang tid. De fleste opplever en tydelig lettelse de første månedene — telefonen slutter å ringe, brevene slutter å komme — og deretter en lang, grå strekning der ingenting endrer seg.

Det er normalt. Det er også normalt at det påvirker søvn, humør og forhold. Se Gjeld og psykisk helse, og ta kontakt med gjeldsrådgiveren i kommunen din hvis det blir tungt. De har sett dette før.

Kan perioden bli kortere?

Ja. Etter endringene som trådte i kraft 1. januar 2025, er det åpnet for kortere periode enn 5 år ved særlig belastende sosiale forhold — alvorlig sykdom, omsorg for barn med spesielle behov, eller andre betydelige sosiale utfordringer.

Dette må dokumenteres og vurderes konkret. Har du en slik situasjon, ta det opp med namsmannen. Se Nye regler om gjeldsordning: dette er endret.

Når perioden er over

Restgjelden faller bort. Etterperioden på to år er fjernet, og det gjelder også ordninger som allerede løper. En gjeldsordning skal være et endelig oppgjør.

Pantegjeld innenfor boligens verdi og krav som sto utenfor ordningen, lever derimot videre. Se Livet etter gjeldsordningen og Bolig i gjeldsordning: kan du beholde huset?.

Hva du gjør nå

Har du nettopp fått en ordning på plass: sett opp de faste overføringene i dag, legg ordningen et sted du finner den igjen, og noter navn og telefonnummer til saksbehandleren din hos namsmannen.

Har du ikke søkt ennå: se Slik søker du gjeldsordning - steg for steg og regn på hverdagen din i betalingsevne-kalkulatoren før du bestemmer deg.

Kilder

• Lovdata — gjeldsordningsloven
• regjeringen.no — Livsoppholdssatser
• regjeringen.no — Spørsmål og svar om endringer i gjeldsordningsloven
• Lovdata — forskrift om livsoppholdssatser ved utleggstrekk og gjeldsordning
• Politiet — namsmann og forliksråd

Denne artikkelen gir generell informasjon om norske regler og er ikke individuell juridisk eller økonomisk rådgivning. Ta kontakt med kommunens gjeldsrådgiver, namsmannen eller en advokat i din egen sak.