Gjeldsregisteret: hva står registrert om deg?

Gjeldsregisteret viser den usikrede forbruksgjelden din: forbrukslån, kredittkort og andre rammekreditter. Du logger inn med BankID og ser hele bildet gratis, oppdatert nær sanntid.

Det registeret ikke viser, er minst like viktig. Boliglån, billån med pant, studielån og inkassokrav står ikke der. Derfor er registeret et godt startpunkt for kartleggingen, men aldri hele fasiten. Se Slik skaffer du full oversikt over gjelden din.

Hva registeret er

Ordningen bygger på gjeldsinformasjonsloven fra 2017 og drives av private gjeldsinformasjonsforetak med tillatelse fra departementet. Formålet er at bankene skal kunne se den samlede usikrede gjelden din før de innvilger nye lån, slik at færre får kreditt de ikke kan betjene.

Bankene rapporterer inn, og opplysningene er tilgjengelige for kredittvurdering når du søker om lån. Tilgangen er avgrenset til bestemte formål — registeret er ikke et verktøy for innkreving.

Hva som står i registeret

Det avgjørende ordet er usikret. Gjelden må være gitt uten pant eller annen sikkerhet.

Hva som ikke står der

Dette er den delen folk overser, og grunnen til at mange tror de har mindre gjeld enn de har.

• Boliglån og annen pantesikret gjeld.
• Billån med salgspant.
• Studielån i Lånekassen.
• Krav som har gått til inkasso. Når et lån eller en kreditt sies opp og sendes til inndriving, forsvinner det som regel fra registeret. Gjelden er ikke borte — den har byttet spor. Se Inkassoprosessen fra purring til dom.
• Offentlige krav. Restskatt, feilutbetalinger fra NAV, bidragsgjeld, bøter og kommunale avgifter.
• Husleierestanse og strømgjeld.
• Private lån fra familie og venner, og kausjonsansvar du har påtatt deg.

Slik sjekker du deg selv

Du logger inn med BankID hos gjeldsinformasjonsforetakene og får se dine egne opplysninger gratis, så ofte du vil. Mange banker viser også oversikten i nettbanken.

Last ned eller skriv ut oversikten med dato. Du får bruk for den tre steder:

1. Som vedlegg til et forhandlingsforslag, der den dokumenterer at du legger fram hele bildet.
2. Som utgangspunkt for kreditorlisten i en søknad om gjeldsordning. Se Søknaden og dokumentasjonen du må levere.
3. Som referansepunkt seks måneder senere, når du vil se om gjelden faktisk går ned.

Se også Sjekk deg selv gratis - slik gjør du det hos hvert byrå for hvordan du henter dine egne opplysninger hos kredittopplysningsbyråene, som er en annen og separat kilde.

Fire ting du ser etter når du er logget inn

Samlet usikret gjeld. Ett tall. Sammenlign det med årsinntekten din — er den usikrede gjelden større enn brutto årsinntekt, er situasjonen alvorlig uansett hvor godt du betjener den i dag.

Rentesatsene, sortert. Registeret viser renten per lån. Den listen er i praksis fasit for hvilken gjeld som koster deg mest. Se Hvilken gjeld bør du betale først?.

Ubrukte kredittrammer. En kredittramme du ikke bruker, teller likevel negativt ved kredittvurdering. Har du bestemt deg for å rydde, kan du si opp rammer du ikke trenger.

Lån du ikke kjenner igjen. Står det gjeld der som ikke er din, kan det være identitetstyveri. Kontakt banken det gjelder umiddelbart, og se Slik bestrider du et krav du mener er feil. Du kan også vurdere Kredittsperre: slik sperrer du deg selv.

Slik brukes registeret når du søker lån

Registeret ble opprettet for bankenes skyld, ikke for din. Når du søker om lån eller kreditt, henter långiveren opplysningene og legger dem til grunn i kredittvurderingen sammen med inntekt, betalingsanmerkninger og annen informasjon.

Det har to praktiske følger som er verdt å kjenne til:

Ubrukt kreditt teller. En kredittramme du har, men ikke bruker, regnes normalt med i vurderingen fordi du når som helst kan trekke på den. To ubrukte kredittkort på 100 000 kroner hver kan derfor være grunnen til at et boliglån avslås.

Refinansiering blir vanskeligere jo lenger du venter. Når den samlede usikrede gjelden er høy nok, faller mulighetene for å samle den i ett rimeligere lån bort. Det er en av grunnene til at refinansiering bør vurderes tidlig — og en av grunnene til at den ikke alltid er svaret. Se Refinansiering: muligheter og feller.

Hva som skjer med registeret senere

Inngår du en avdragsordning med en kreditor, forsvinner ikke gjelden fra registeret. Den nedbetales, og saldoen synker etter hvert som du betaler.

Blir kravet derimot sagt opp og overført til inkasso, forsvinner det som regel ut av registeret selv om du fortsatt skylder pengene. Da må du selv holde orden på det i din egen oversikt. Se Slik skaffer du full oversikt over gjelden din.

Ved en gjeldsordning blir gjelden håndtert etter gjeldsordningsloven, og det som gjenstår ved fullført ordning faller bort. Se Hva er gjeldsordning?.

Hvorfor registeret hjelper deg i en forhandling

Kreditorer er vant til skyldnere som oppgir gjelden sin omtrentlig og for lavt. Legger du ved en datert utskrift fra Gjeldsregisteret, skjer to ting:

• Du blir troverdig. Du har ikke holdt tilbake noe.
• Kreditor ser konkurransen. En kreditor som oppdager at du har ti andre kreditorer, forstår at kravet deres ikke blir betjent i sin helhet uansett. Det er nettopp da et forslag om avdragsordning eller reduksjon begynner å se fornuftig ut fra deres side. Se Kreditors regnestykke: hva tjener de på å si ja?.

Registeret er ikke en betalingsanmerkning

Dette forveksles ofte, og forskjellen er viktig.

Du kan altså ha mye gjeld i registeret uten en eneste anmerkning, og du kan ha en anmerkning uten at det står noe i registeret. Se Betalingsanmerkninger: slik oppstår de.

Registeret gir deg også en tidsserie

Fordi opplysningene oppdateres løpende, kan du bruke registeret til å måle om du faktisk kommer noen vei.

Last ned oversikten og noter datoen. Gjør det samme om et halvt år. Går den samlede saldoen ned, virker planen din. Står den stille selv om du betaler hver måned, går alt du betaler til renter — og da er det ikke innstramminger som skal til, men en forhandling om betingelsene. Se Rentestopp og gebyrstopp: slik stopper du at gjelden vokser.

Det er en nyttig virkelighetssjekk, og den er vanskelig å argumentere mot: tallene kommer fra bankene selv.

Hvis noe er feil

Feil rettes hos den som har rapportert inn — altså banken eller kredittgiveren, ikke registeret. Ta kontakt skriftlig, beskriv hva som er feil, og be om at opplysningen korrigeres. Får du ikke medhold, kan saken bringes videre til Datatilsynet.

Vil du kontrollere hva som ellers er registrert om deg, har du rett til innsyn hos kredittopplysningsbyråene også. Se Innsyn i egne kredittopplysninger og gjenpartsbrev.

Hva du gjør nå

1. Logg inn med BankID og last ned oversikten med dagens dato.
2. Før hvert lån og hver kreditt inn i gjeldsoversikten.
3. Suppler med kravene registeret ikke viser — inkassosaker, offentlige krav og pantesikret gjeld.
4. Sett opp budsjettet, se Slik setter du opp et budsjett som holder, og regn ut hva du har igjen med betalingsevne-kalkulatoren.

Trenger du hjelp til å tolke tallene, er kommunal gjeldsrådgivning gratis. Finn tilbudet der du bor.

Kilder

• Lovdata — gjeldsinformasjonsloven
• Gjeldsregisteret
• Lovdata — finansavtaleloven
• Datatilsynet — dine rettigheter

Denne artikkelen gir generell informasjon om norske regler og er ikke individuell juridisk eller økonomisk rådgivning. Ta kontakt med kommunens gjeldsrådgiver, namsmannen eller en advokat i din egen sak.