Hvilken gjeld bør du betale først?

Når pengene ikke rekker til alt, skal du prioritere etter konsekvens, ikke etter hvem som ringer mest. Den kreditoren som maser hardest, er sjelden den det er farligst å la vente.

Rekkefølgen er i grove trekk: tak over hodet og strøm først, deretter det du trenger for å beholde inntekten, så krav som kan tvangsinndrives uten dom, og til slutt vanlig usikret gjeld — sortert etter rentesats.

Nivå 1: Det du ikke kan miste

Dette betales først, alltid.

• Husleie eller boliglån. Restanse kan ende med oppsigelse og utkastelse, eller med tvangssalg. Se Tvangssalg av bolig.
• Strøm og oppvarming. Stenging kan varsles ved vesentlig mislighold, og gjenåpning koster.
• Mat og nødvendige medisiner.
• Barnehage og SFO. Plassen kan sies opp ved restanse, og mister du plassen, kan du miste muligheten til å jobbe. Se Kommunale krav: barnehage, SFO og husleie.
• Forsikring på bolig. En brann uten forsikring er den ene katastrofen som gjør alt annet irrelevant.

Sliter du med akkurat disse postene, er strøm og husleie også de kravene der en kort utsettelse ofte er lettest å få. Se Stromgjeld og husleierestanse.

Nivå 2: Det du trenger for å ha inntekt

Deretter kommer det som holder inntekten din i gang.

• Bil eller transport du trenger for å komme på jobb, der kollektivtilbud ikke finnes. Har bilen salgspant, kan långiveren ta den tilbake ved mislighold.
• Verktøy og utstyr du bruker i arbeidet.
• Telefon og internett, som i praksis er nødvendig for både arbeid og offentlig kontakt.

Merk forskjellen: et billån med salgspant er farligere å misligholde enn et forbrukslån på samme beløp, fordi kreditor kan hente gjenstanden uten å gå veien om dom.

Nivå 3: Krav som kan inndrives uten dom

Enkelte kreditorer trenger ikke gå til forliksrådet først. De har det loven kaller et særlig tvangsgrunnlag, og kan gå rett til namsmannen med begjæring om utlegg.

Konsekvensen er at disse kravene kan gi utleggstrekk i lønnen raskere enn et vanlig forbrukslån rekker å komme dit. Kravene samles dessuten i ett samordnet utleggstrekk, med en gradvis overgang fram til 2029. Se Utleggstrekk i lønn og trygd.

Bøter har i tillegg en egenskap ingen andre krav har: ubetalt bot kan sones. Det gjør dem til den ene kravstypen du aldri bør la ligge nederst i bunken. Se Bøter, erstatning og andre offentlige krav.

Offentlige kreditorer har samtidig ofte ordnede rutiner for betalingsavtaler. Se Slik forhandler du med Skatteetaten om skattegjeld, Slik håndterer du krav fra Nav om feilutbetaling og Bidragsgjeld: slik håndterer du kravet.

Nivå 4: Usikret gjeld

Først her kommer forbrukslån, kredittkort og rammekreditt. Innenfor dette nivået sorterer du etter rentesats — den dyreste gjelden først.

Gjeldsregisteret gir deg rentesatsene svart på hvitt. Se Gjeldsregisteret: hva står registrert om deg?.

Rentesats eller minste saldo?

To metoder er vanlige når du skal betale ned usikret gjeld:

• Høyeste rente først. Billigst målt i kroner. Matematisk riktig.
• Minste krav først. Gir raskere seire og færre kreditorer å forholde seg til. Psykologisk lettere å holde ut.

Begge fungerer. Klarer du å holde ut den første, sparer du mest. Har du mange små krav og trenger å se framgang, er den andre ofte det som gjør at du fortsetter. Regn på begge i nedbetalingsplanen.

Når to nivåer kolliderer

I praksis er sjelden valget så rent som listen over. Noen tommelfingerregler for de vanskelige avveiningene:

Husleie mot billån. Boligen går først. Mister du bilen, kan du finne en annen måte å komme deg på jobb. Mister du boligen, faller alt annet sammen.

Strøm mot kommunale avgifter. Strøm først. Kommunale avgifter kan gi utleggspant, men det tar tid. Stenging skjer raskere og rammer hverdagen umiddelbart.

Bøter mot forbrukslån. Bøter først, fordi konsekvensen ved manglende betaling er kvalitativt annerledes.

En kreditor som truer med rettslige skritt mot en som ikke gjør det. Her er det lett å la seg styre av trykket. Regn i stedet på hva rettslige skritt faktisk vil koste deg — som regel gebyr og salær, ikke tap av noe du trenger. Se Inkassoprosessen fra purring til dom.

Studielån er et unntak

Lånekassen har lav rente og egne ordninger for betalingsutsettelse og rentefritak ved lav inntekt. Det gjør studielånet til et av de få stedene der du kan frigjøre penger uten å forhandle med noen. Søk om utsettelse der før du misligholder noe annet. Se Slik forhandler du med Lånekassen.

Rekkefølgen som sjekkliste

1. Er bolig, strøm, mat og barnepass dekket denne måneden?
2. Er det som holder inntekten din i gang, dekket?
3. Er det krav som kan gi utleggstrekk raskt — offentlige krav og krav med dom?
4. Er det pantesikret gjeld der mislighold betyr at gjenstanden hentes?
5. Hvilken usikret gjeld har høyest rente?
6. Hva er igjen, og hvordan fordeles det rettferdig mellom de resterende kreditorene?

Punkt seks er der de fleste bør ende opp: et likt fordelt beløp til alle gjenstående kreditorer, framlagt med budsjett og forklaring. Se Samlet avtale med hele kreditorfellesskapet.

Advarselen: prioritering og likebehandling

Skal du foreslå en samlet ordning med alle kreditorene dine, eller søke gjeldsordning, gjelder et annet prinsipp: kreditorene skal behandles likt.

Har du i månedene før betalt ned én kreditor mye raskere enn de andre — for eksempel et lån fra familien — kan det svekke forslaget ditt og skape mistillit. Se Likebehandling: hvorfor alle kreditorer må behandles likt.

Nivå 1 til 3 over er løpende, nødvendige utgifter og kommer ikke i konflikt med dette. Det er de frivillige ekstra innbetalingene på usikret gjeld du skal være forsiktig med.

Skal du inngå en samlet ordning, er hovedregelen enkel: fordel det som er igjen forholdsmessig etter kravenes størrelse, og forklar utregningen i forslaget. Da slipper du diskusjonen om hvorfor én kreditor fikk mer enn en annen.

Når pengene ikke rekker til nivå 1

Klarer du ikke å dekke bolig, strøm og mat, er ikke rekkefølgen problemet. Da bør du:

1. Kontakte NAV om nødhjelp eller økonomisk sosialhjelp.
2. Kontakte kommunal gjeldsrådgivning, som er gratis. Finn tilbudet der du bor.
3. Be alle kreditorer på nivå 3 og 4 om berostillelse mens du får situasjonen på plass. Se Berostillelse: midlertidig pause i innkrevingen.

Merk: noen krav overlever en gjeldsordning

Enkelte kravstyper behandles særskilt og kan bestå selv etter en gjennomført gjeldsordning. Det er et argument for å håndtere dem tidlig og aktivt. Hvilke krav det gjelder, er behandlet i Krav som ikke omfattes av gjeldsordningen.

Hva du gjør nå

1. Sorter kravene dine i de fire nivåene i gjeldsoversikten.
2. Sett opp budsjettet og se hvor mye som er igjen. Se Slik setter du opp et budsjett som holder.
3. Dekk nivå 1 og 2 fullt ut.
4. Kontakt kreditorene på nivå 3 og 4 med et forslag — de får uansett bare det som er igjen, og de vet det. Se Avdragsordning: nedbetalingsavtale med kreditor.

Kilder

• Lovdata — dekningsloven
• Lovdata — tvangsfullbyrdelsesloven
• Skatteetaten — betalingsavtale og innkreving
• Lånekassen — betalingsutsettelse og rentefritak
• Lovdata — gjeldsordningsloven

Denne artikkelen gir generell informasjon om norske regler og er ikke individuell juridisk eller økonomisk rådgivning. Ta kontakt med kommunens gjeldsrådgiver, namsmannen eller en advokat i din egen sak.