Krav som ikke omfattes av gjeldsordningen

En gjeldsordning omfatter som utgangspunkt all gjeld du har på det tidspunktet forhandlingen åpnes. Men ikke alt blir borte. Noen krav skal betjenes videre gjennom hele perioden, noen står helt utenfor ordningen, og noen faller bort av helt andre grunner enn at du fikk gjeldsordning.

Å vite forskjellen er avgjørende. Det bestemmer hva du faktisk står igjen med når de 5 årene er over.

Pantesikret gjeld innenfor pantets verdi

Dette er den viktigste gruppen, og den som overrasker flest.

Har du boliglån på 2,4 millioner og boligen er verdt 3 millioner, er hele lånet dekket av pantet. Den delen slettes ikke. Du skal betjene den videre — renter og avdrag — gjennom hele gjeldsordningsperioden, og den ligger der fortsatt når ordningen er over.

Er boligen verdt 2 millioner og lånet 2,4 millioner, er 400 000 kroner usikret. Den delen behandles som all annen usikret gjeld og kan settes ned eller slettes.

Det samme prinsippet gjelder salgspant i bil og annen gjeld med sikkerhet. Se Bolig i gjeldsordning: kan du beholde huset? og Bil, hytte og andre eiendeler i gjeldsordning for hvordan verdifastsettelsen skjer i praksis.

Gjeld du pådrar deg etter åpningen

All gjeld som oppstår etter at gjeldsforhandlingen er åpnet, står utenfor ordningen. Den må du betale i tillegg til gjeldsordningsbetalingene, av det du har til livsopphold.

Dette er en av grunnene til at ny kreditt er utelukket i perioden. Tar du opp et forbrukslån i år tre, får du en gjeld gjeldsordningen ikke rører — samtidig som du bryter forutsetningene for ordningen. Se Hverdagen i gjeldsordningsperioden og Når gjeldsordningen brytes.

Løpende utgifter er ikke gjeld under ordningen

Husleie, strøm, forsikring, barnehage og mobilabonnement i perioden er ikke krav som skal dekkes gjennom gjeldsordningen. De betales fortløpende av det du beholder.

Restanser fra før åpningen er derimot gjeld som omfattes. Skylder du strømleverandøren 14 000 kroner fra i fjor, er det et krav i ordningen. Regningen for neste måned er det ikke. Se Stromgjeld og husleierestanse.

Krav som springer ut av straffbare forhold

Bøter, inndragning og erstatning til den som er rammet av en straffbar handling står i en særstilling. Slike krav er ikke ment å kunne viskes ut på samme måte som et forbrukslån, og de blir vurdert særskilt.

Hvordan det enkelte kravet behandles, beror på en konkret vurdering — blant annet av kravets art, alderen på forholdet og din situasjon i dag. Har du krav av denne typen, må du ta det opp med namsmannen tidlig i prosessen. Ikke la det være en overraskelse som dukker opp i kreditormøtet. Se Bøter, erstatning og andre offentlige krav.

Underholdsbidrag

Løpende bidrag til egne barn er en pliktig utgift du skal fortsette å betale, ikke en gjeld som fordeles mellom kreditorene. Bidragsrestanser som er samlet opp, behandles særskilt og har en annen stilling enn vanlig forbruksgjeld.

Dette er et område der praksis varierer, og der du bør få det bekreftet av namsmannen i din egen sak. Se Bidragsgjeld: slik håndterer du kravet.

Krav som ikke er meldt i tide

Her kommer en av de nyeste og mest praktiske reglene. Krav fra finansforetak og foretak som driver inkassovirksomhet bortfaller dersom de ikke meldes innen 6 uker fra kunngjøringen av gjeldsforhandlingene.

Det betyr at en bank eller et inkassobyrå som sover i timen, kan miste kravet sitt helt. Regelen kom med endringene som trådte i kraft 1. januar 2025, og er et av flere grep for å legge ansvaret for å følge med over på de profesjonelle. Se Nye regler om gjeldsordning: dette er endret.

For andre kreditorer — privatpersoner, mindre virksomheter, offentlige organer — gjelder ikke den samme automatikken. Derfor er det ditt ansvar å oppgi alle kjente krav i Søknaden og dokumentasjonen du må levere. Et krav du «glemte», kan dukke opp senere og gi grunnlag for Endring av gjeldsordningen.

Andres ansvar for din gjeld

En gjeldsordning virker mellom deg og kreditorene dine. Den fritar ikke andre som har forpliktet seg for det samme kravet.

Har noen kausjonert for lånet ditt, eller står dere som medlåntakere, kan kreditor kreve den andre fullt ut for det som ikke dekkes gjennom ordningen din. Dette er ofte det mest smertefulle punktet i hele prosessen, og det er behandlet grundig i artikkelen om kausjonisten i denne seksjonen.

Krav fra det offentlige

Et vanlig spørsmål er om skattegjeld, feilutbetalinger fra NAV, studiegjeld og kommunale krav «teller med». Hovedregelen er at offentlige krav behandles på lik linje med private i en gjeldsordning. Det offentlige er en kreditor blant flere og har ikke en egen inngang som gjør at kravet overlever.

Det betyr at restskatt, merverdiavgift fra tidligere virksomhet, tilbakebetalingskrav fra NAV, studiegjeld i Lånekassen og ubetalte kommunale gebyrer i utgangspunktet inngår i ordningen sammen med resten.

Unntakene er de samme som ellers: krav som springer ut av straffbare forhold, løpende underholdsbidrag, og krav som er sikret med pant innenfor pantets verdi.

Se Slik forhandler du med Skatteetaten om skattegjeld, Slik håndterer du krav fra Nav om feilutbetaling, Slik forhandler du med Lånekassen og Kommunale krav: barnehage, SFO og husleie for hvordan du håndterer disse kreditorene før en eventuell søknad.

Krav som allerede er foreldet

Et krav som er foreldet, er borte uansett — gjeldsordning eller ikke. Går du gjennom gjeldsoversikten før du søker, er det verdt å se etter gamle krav som ingen har fulgt opp på mange år. Se Foreldelse: når faller kravet bort? og Slik bestrider du et krav du mener er feil.

Det samme gjelder krav du mener er feil i seg selv. Et omtvistet krav bør bestrides, ikke bare tas med i bunken.

Oppsummert

Hva du gjør nå

Sett opp hele gjeldsbildet ditt før du søker, og merk hvert krav med hvilken kategori det hører til. Gjeldsoversikten gir deg strukturen, og Gjeldsregisteret: hva står registrert om deg? fanger opp usikret gjeld du kanskje har glemt.

Er du i tvil om ett bestemt krav, still spørsmålet direkte til namsmannen. Det koster ingenting, og svaret kan endre hele regnestykket ditt. Se også Hva er gjeldsordning? for helheten.

Kilder

• Lovdata — gjeldsordningsloven
• Lovdata — dekningsloven
• Lovdata — foreldelsesloven
• regjeringen.no — Spørsmål og svar om endringer i gjeldsordningsloven
• Politiet — namsmann og forliksråd

Denne artikkelen gir generell informasjon om norske regler og er ikke individuell juridisk eller økonomisk rådgivning. Ta kontakt med kommunens gjeldsrådgiver, namsmannen eller en advokat i din egen sak.