Hva er gjeldsordning?

Gjeldsordning er en lovfestet avtale om at du betaler alt du klarer i en fastsatt periode — som hovedregel 5 år — og at gjelden du ikke klarer å betale i denne perioden, faller bort når perioden er over.

Ordningen følger av gjeldsordningsloven fra 1992 og administreres av namsmannen der du bor. Den er ment for privatpersoner som ikke bare har det trangt, men som er varig ute av stand til å betjene gjelden sin.

Reglene ble vesentlig endret 1. januar 2025. Blant annet er kravet om å forsøke å ordne opp med kreditorene selv først opphevet. Mye av det som fortsatt ligger på nettet om gjeldsordning, er derfor utdatert. Se Nye regler om gjeldsordning: dette er endret.

Hva du får — og hva du gir

Bytteforholdet er enkelt å beskrive, men tungt å leve i.

Du får:

• Én samlet løsning for all gjelden din, i stedet for et titalls innkrevere som hver for seg jager sitt.
• Ro fra inkassotiltak, utleggstrekk og rettslige skritt så lenge ordningen løper.
• En dato der det er over. Restgjelden faller bort, og du starter på null.

Du gir:

• Alt du har over livsoppholdssatsen og nødvendige boutgifter, hver måned, i hele perioden.
• Innsyn i økonomien din. Namsmannen og kreditorene får se inntekt, utgifter og eiendeler.
• Fleksibilitet. Du kan ikke ta opp ny gjeld, og vesentlige endringer i økonomien skal meldes.

Det er verdt å være tydelig på én ting: en gjeldsordning gir deg ikke en lettere hverdag underveis. Den gir deg en hverdag som er stram, men forutsigbar — og en dato der det tar slutt. For de fleste som søker, er det nettopp uforutsigbarheten som har vært det verste: nye krav som dukker opp, innkrevere som ringer, og en gjeld som vokser uansett hva man betaler.

De to grunnvilkårene

To vilkår må være oppfylt samtidig:

1. Du må være varig ute av stand til å oppfylle forpliktelsene dine. «Varig» tolkes ikke bokstavelig. Spørsmålet er om du med rimelighet kan komme ut av gjeldsproblemene i overskuelig framtid — ikke om situasjonen er evig.
2. Ordningen må ikke virke støtende på andre skyldnere eller på samfunnet for øvrig. Her ser namsmannen og retten blant annet på hvordan gjelden er pådratt, hvor fersk den er, og om du har opptrådt uredelig.

Begge vilkårene er skjønnsmessige, og det er her de fleste avslagene kommer. Vilkårene for gjeldsordning går gjennom hvordan de faktisk vurderes i praksis.

Slik ser løpet ut

Prosessen har fire faser. De fleste undervurderer hvor lenge de tre første til sammen tar — regn med flere måneder fra du sender søknaden til ordningen er på plass.

1. Søknad. Du fyller ut søknadsskjemaet og sender det per post til namsmannen der du bor. Digital innlevering finnes ikke ennå. Se Slik søker du gjeldsordning - steg for steg og Søknaden og dokumentasjonen du må levere.

2. Åpning av gjeldsforhandling. Godtar namsmannen søknaden, åpnes det gjeldsforhandling. Du får da 4 måneders betalingsutsettelse, og gjeldsforhandlingen kunngjøres slik at kreditorene kan melde kravene sine. Se Åpning av gjeldsforhandling og betalingsutsettelsen.

3. Forslag til kreditorene. I løpet av utsettelsesperioden utarbeider du — med bistand fra namsmannen — et forslag som viser hvor mye hver kreditor får. Godtar alle, blir det en frivillig gjeldsordning. Manglende svar regnes som samtykke. Se Frivillig gjeldsordning.

4. Eventuelt tvungen ordning. Sier én eller flere kreditorer nei, kan saken sendes videre til tingretten, som kan vedta tvungen gjeldsordning. Se Tvungen gjeldsordning i tingretten.

Hva du beholder hver måned

Du beholder to ting: en livsoppholdssats som skal dekke alt annet enn bolig, og de faktiske boutgiftene dine. Resten går til kreditorene.

Livsoppholdssatsene er fastsatt i forskrift og justeres 1. juli hvert år. Fra 1. juli 2026 gjelder blant annet:

Hele tabellen med barne- og samværstillegg finner du i Livsopphold og satser i gjeldsordning. Vil du regne på ditt eget tall, bruk betalingsevne-kalkulatoren.

Merk at satsene er utgangspunktet, ikke fasiten. Det er den konkrete gjeldsordningen som er bindende for hva du faktisk beholder, og namsmannen kan fravike satsene i begge retninger når det er saklig grunn til det.

Hvilken gjeld omfattes?

Hovedregelen er at gjeldsordningen omfatter all gjeld du har pådratt deg før åpningen — forbrukslån, kredittkort, inkassokrav, studielån, skattekrav, kommunale krav og privat gjeld til venner og familie.

Noen kravstyper står likevel helt eller delvis utenfor, og enkelte krav må behandles særskilt. Det gjelder blant annet pantesikret gjeld innenfor boligens verdi, og visse krav som følger av straffbare forhold. Se Krav som ikke omfattes av gjeldsordningen for hele oversikten.

Kausjonister slipper derimot ikke unna. En gjeldsordning fritar deg, ikke den som har garantert for deg. Har noen kausjonert for et av lånene dine, bør de vite dette før du søker.

Krav som meldes for sent

En regel som kom inn 1. januar 2025, kan ha stor betydning for hvor stor gjelden din blir: krav fra finansforetak og fra foretak som driver inkassovirksomhet bortfaller dersom de ikke meldes innen 6 uker fra gjeldsforhandlingene ble kunngjort.

Det er ikke bare et spørsmål om at kravet holdes utenfor ordningen. Kravet er borte. Regelen gjelder de profesjonelle innkreverne — offentlige krav og krav fra privatpersoner følger andre regler.

Hvem får gjeldsordning?

Det finnes ingen gjeldsgrense og ingen inntektsgrense. Det som avgjør, er forholdet mellom gjelden, betalingsevnen og utsiktene dine.

Typiske situasjoner som ender i gjeldsordning:

• Forbruksgjeld som har vokst over år. Flere kredittkort og forbrukslån, der rentene til slutt spiser hele betalingsevnen.
• Sykdom eller uførhet som har halvert inntekten mens gjelden ble stående.
• Samlivsbrudd der én sitter igjen med felles gjeld og halv inntekt.
• Konkurs i eget foretak, der personlig ansvar eller kausjon slo inn. Se Gjeldsordning for tidligere næringsdrivende.
• Kausjonsansvar som ble utløst da hovedskyldneren ikke betalte.

Loven gjelder privatpersoner som er bosatt i Norge og har alvorlige gjeldsproblemer. Tidligere næringsdrivende kan få gjeldsordning når virksomheten er avviklet og forholdene rundt den er avklart.

Har du hatt gjeldsordning før, er ikke døren lukket. Etter regelendringene i 2025 er hovedregelen minst fem år mellom fullførte ordninger. Se Kan du få gjeldsordning flere ganger?.

Bolig, bil og andre eiendeler

Gjeldsordning betyr ikke automatisk at du mister alt du eier.

Boligen kan du ofte beholde dersom boutgiftene er nøkterne og pantegjelden ikke er urimelig høy sammenlignet med boligens verdi. Er boutgiftene klart høyere enn nødvendig, kan det bli stilt krav om at du flytter til noe rimeligere — det er lenge å bo dyrt i 5 år. Se Bolig i gjeldsordning: kan du beholde huset?.

Bil, innbo og andre eiendeler vurderes etter hva som er nødvendig og rimelig. En eldre bruksbil du trenger for å komme deg på jobb, er noe annet enn en fritidsbåt. Se Bil, hytte og andre eiendeler i gjeldsordning.

Hva det koster deg

Selve saksbehandlingen hos namsmannen er gratis. Prisen betaler du på andre måter.

• Registrering. Gjeldsordningen kunngjøres og registreres, og den vil framgå av kredittopplysningene dine i hele perioden. Nye lån er i praksis utelukket.
• Stram økonomi. Livsoppholdssatsen gir rom for et nøkternt liv, ikke for sparing, ferie eller uforutsette utgifter av betydning.
• Rapporteringsplikt. Får du høyere inntekt, arv eller andre vesentlige endringer, skal det meldes. Ordningen kan da endres — se Endring av gjeldsordningen.

Til gjengjeld er dette et endelig oppgjør. Den tidligere etterperioden på to år, der kreditorene kunne kreve mer av deg etter at ordningen var ferdig, ble fjernet 1. januar 2025 — også for allerede etablerte ordninger. Se Livet etter gjeldsordningen.

Fem år er lang tid

De fleste som kommer i gang, klarer det. Men perioden er lang nok til at livet skjer underveis: sykdom, samlivsbrudd, jobbskifte, en bil som må byttes.

Derfor er to ting verdt å vite fra dag én:

• Ordningen kan endres dersom økonomien din endrer seg vesentlig, i begge retninger.
• Mislighold får konsekvenser. Betaler du ikke som avtalt, eller stifter du ny gjeld, kan ordningen bli opphevet. Går det galt, si fra til namsmannen tidlig i stedet for å håpe at det ordner seg. Se Når gjeldsordningen brytes.

Kortere periode enn 5 år er mulig ved særlig belastende sosiale forhold, for eksempel alvorlig sykdom eller omsorg for barn med spesielle behov. Dette er en av lettelsene fra 2025.

Hvordan hverdagen faktisk ser ut underveis, står i Hverdagen i gjeldsordningsperioden.

Fem vanlige misforståelser

1. «Jeg må forsøke å ordne opp selv først.» Feil siden 1. januar 2025. Kravet om egenforsøk er opphevet, og du kan søke direkte. Se Du trenger ikke lenger forsøke selv først.
2. «Etter gjeldsordningen kan kreditorene kreve mer.» Feil. Etterperioden på to år er fjernet.
3. «Man får bare gjeldsordning én gang i livet.» Reglene er myket opp. Hovedregelen er nå minst fem år mellom fullførte ordninger.
4. «Gjeldsordning sletter all gjeld med en gang.» Nei. Du betaler alt du klarer i hele perioden. Det er restgjelden som faller bort til slutt.
5. «Da mister jeg huset.» Ikke nødvendigvis. Nøkterne boutgifter og forsvarlig pantegjeld kan forsvare at du beholder boligen.

Gjeldsordning sammenlignet med alternativene

Gjeldsordning er ikke den eneste utveien, og for mange er den ikke den beste.

Utenrettslig forhandling er raskere og mindre inngripende, men krever at alle kreditorene sier ja. Se Samlet avtale med hele kreditorfellesskapet.

Refinansiering kan løse problemet dersom du har sikkerhet og betalingsevne — og forverre det dersom du bare flytter gjelden til lengre løpetid og høyere totalkostnad. Se Refinansiering: muligheter og feller.

Vanlige spørsmål

Koster det noe å søke? Namsmannens behandling er gratis, og kommunal gjeldsrådgivning er gratis. Du trenger ikke betale noen for å hjelpe deg.

Kan jeg jobbe mer og beholde pengene? Økt inntekt går som hovedregel inn i ordningen. Samtidig skal ordningen ikke fjerne all motivasjon til å jobbe — dette er noe av det du bør ta opp med namsmannen når forslaget settes opp.

Hva med ektefellen min? Gjeldsordningen omfatter din gjeld, ikke ektefellens. Husstandens samlede økonomi har likevel betydning for hva du trenger til livsopphold. Se Gjeld i parforhold og ved samlivsbrudd.

Kan jeg ha bankkonto og betalingskort? Ja. Det du normalt ikke kan ha, er kreditt — nye lån, kredittkort og kjøp på avbetaling.

Hva skjer om jeg får arv underveis? Vesentlige endringer i økonomien skal meldes, og ordningen kan endres. Se Endring av gjeldsordningen.

Får arbeidsgiveren min vite om det? Gjeldsordningen kunngjøres, men arbeidsgiver varsles ikke særskilt slik som ved utleggstrekk. Har du allerede utleggstrekk i lønn, vet arbeidsgiveren om trekket — det stanses når gjeldsforhandling åpnes.

Hva om jeg flytter underveis? Meld fra til namsmannen. Endrede boutgifter påvirker beløpet du betaler.

Blir gjelden slettet med en gang? Nei. Du betaler alt du klarer i hele perioden. Det er restgjelden som faller bort til slutt.

Er gjeldsordning riktig for deg?

Nå som egenforsøkkravet er borte, er dette et reelt valg fra dag én — ikke noe du må komme til etter å ha prøvd alt annet.

Gjeldsordning peker seg ut når gjelden er stor i forhold til inntekten, når situasjonen er varig, og når du har mange kreditorer som må behandles samlet.

Utenrettslig forhandling peker seg ut når problemet er forbigående, når gjelden er håndterbar med litt tilrettelegging, eller når du har grunner til å unngå registreringen en gjeldsordning innebærer.

Vi har en egen selvhjelpsguide om avveiningen: Bor du søke gjeldsordning eller forhandle selv?. Veiviseren gir deg en veiledende vurdering på noen få spørsmål.

Slik kommer du i gang

1. Skaff full oversikt over gjelden. Uten en fullstendig liste kommer du ikke videre. Se Slik skaffer du full oversikt over gjelden din og bruk gjeldsoversikten.
2. Regn ut betalingsevnen din. Da vet du selv om tallene peker mot gjeldsordning.
3. Snakk med den kommunale gjeldsrådgiveren. Tjenesten er gratis og lovpålagt, og rådgiveren kan hjelpe deg med søknaden. Finn gjeldsrådgivning i din kommune.
4. Send søknaden til namsmannen der du bor. Finn riktig namsmann.

Vi gir generell informasjon, ikke individuell rådgivning i din sak. Den konkrete vurderingen gjør namsmannen — og du står langt sterkere med en gjeldsrådgiver i ryggen.

Kilder

• Lovdata — gjeldsordningsloven
• regjeringen.no — Spørsmål og svar om endringer i gjeldsordningsloven
• regjeringen.no — Livsoppholdssatser
• Lovdata — forskrift om livsoppholdssatser ved utleggstrekk og gjeldsordning
• Statsforvalteren i Rogaland — Endringer i gjeldsordningsloven

Denne artikkelen gir generell informasjon om norske regler og er ikke individuell juridisk eller økonomisk rådgivning. Ta kontakt med kommunens gjeldsrådgiver, namsmannen eller en advokat i din egen sak.