Gjeld i parforhold og ved samlivsbrudd

Hovedregelen i norsk rett er enkel: hver ektefelle hefter for sin egen gjeld. Du blir ikke ansvarlig for lånene til den du er gift med bare fordi dere er gift, og det samme gjelder for samboere. Unntakene er få, men de er viktige — og de handler nesten alltid om at dere begge har skrevet under på noe.

Denne artikkelen forklarer hovedreglene på generelt nivå. Er det penger av betydning i saken din, skal du ikke løse den på egen hånd; se Advokat: når trenger du det, og hva koster det? og Jussbuss, JURK og Gatejuristen.

Felleseie er ikke felles gjeld

Den vanligste misforståelsen er at «felleseie» betyr at dere eier og skylder alt sammen.

Felleseie er en delingsregel. Den sier noe om hvordan verdiene skal fordeles hvis ekteskapet oppløses. Den sier ingenting om hvem kreditorene kan kreve penger av mens dere er gift. Ektefellene har hver sin formue og hver sin gjeld hele veien.

Det samme gjelder motsatt vei: at dere har avtalt særeie, beskytter ikke mot dine egne kreditorer.

Når hefter du likevel for den andres gjeld?

Det finnes noen situasjoner der ansvaret er felles. Alle har det til felles at du har påtatt deg noe.

Felles lån. Står dere begge som låntakere, er ansvaret som regel solidarisk. Det betyr at banken kan kreve hele beløpet av én av dere — ikke halvparten hver. Hvem som faktisk brukte pengene, er banken uvedkommende.

Medlåntaker. Å stå som medlåntaker er det samme som å være låntaker. Mange skriver under i den tro at de «bare hjelper til med å få lånet godkjent».

Kausjon. Du er ikke låntaker, men lover å betale hvis den andre ikke gjør det. Ansvaret er reelt, og det følger deg også etter et brudd. Se Kausjonsansvar: når du hefter for andres gjeld.

Vanlige utgifter til det daglige underholdet. Ekteskapsloven har en snever regel om at ektefeller kan bli ansvarlige for helt alminnelige innkjøp til husholdningen og til barnas behov. Regelen gjelder ikke lån, kreditt og forbrukskjøp av betydning.

Slik finner du ut hva som står i ditt navn

Før du gjør noe annet, bør du vite hva du faktisk hefter for.

• Gjeldsregisteret viser usikret gjeld registrert på ditt fødselsnummer, som forbrukslån og kredittkort. Se Gjeldsregisteret: hva står registrert om deg?.
• Kredittopplysninger om deg selv er gratis å be om, og viser blant annet betalingsanmerkninger. Se Betalingsanmerkninger: slik oppstår de.
• Låneavtalene viser om du står som låntaker, medlåntaker eller kausjonist. Be banken om kopi hvis du ikke finner dem.

En full kartlegging er beskrevet i Slik skaffer du full oversikt over gjelden din.

Ved samlivsbrudd: avtalen dere imellom binder ikke banken

Dette er den dyreste feilen som gjøres ved brudd.

Dere kan avtale hva dere vil om hvem som skal betale hva. Overfor banken er avtalen likevel uten virkning så lenge begge står på lånet. Betaler ikke den andre, kommer kravet til deg — med renter, salærer og til slutt utleggstrekk. Se Utleggstrekk i lønn og trygd.

Skal du ut av et felles lån, må banken frigi deg. I praksis betyr det at den som beholder gjelden må overta lånet alene, og det krever ny kredittvurdering. Klarer ikke den andre å bære lånet alene, sier banken nei — og da sitter du fortsatt i ansvaret selv om samlivsbruddet er ferdig i alle andre henseender.

Deling av verdier når gjelden er større enn verdiene

Ved skilsmisse skal formuen som hovedregel deles, og hver ektefelle kan gjøre fradrag for sin egen gjeld før delingen. Reglene er nyanserte: det har blant annet betydning om gjelden knytter seg til eiendeler som skal deles eller til særeie, og om det er grunnlag for skjevdeling.

Konsekvensen i praksis er ofte at en ektefelle med stor gjeld ikke har noe å dele, og at den andre ikke overtar gjelden. Men utfallet avhenger av detaljene i akkurat din sak, og her lønner det seg å bruke penger på rådgivning. Se Fri rettshjelp: vilkårene for om du kan ha rett til hjelp uten å betale full pris.

For samboere finnes det ingen tilsvarende alminnelig delingsordning. Det hver av dere eier, beholder dere — og det hver av dere skylder, blir sittende hos den som skylder det. Har dere kjøpt noe sammen, er det eierbrøken og de faktiske bidragene som avgjør.

Hvordan sivilstand påvirker inkasso og gjeldsordning

Partnerens inntekt fritar deg ikke fra gjelden din, men den påvirker regnestykket.

Se Livsopphold og satser i gjeldsordning for satsene i detalj og hva namsmannen kan fravike. Det er alltid den konkrete avgjørelsen, ikke standardsatsen, som bestemmer hva du faktisk beholder.

Praktiske grep i et parforhold med gjeld

• Snakk om det. Se Slik snakker du med familien om gjelden for hvordan.
• Del ikke konto blindt. Har den ene løpende utleggstrekk eller inkassosaker, bør lønn ikke gå inn på felleskonto uten at dere vet hva som skjer.
• Ikke ta opp lån for partneren. Blir svaret fra banken nei til den ene, er et lån i den andres navn sjelden løsningen — det flytter bare risikoen.
• Sett opp en skriftlig avtale mellom samboere. Den regulerer forholdet dere imellom, ikke forholdet til kreditorene, men den forebygger de fleste konfliktene ved brudd.

Ved dødsfall gjelder helt egne regler om gjeldsansvar. Se Arv, dødsfall og gjeld.

Kort oppsummert

Du hefter for det du har skrevet under på. Du hefter ikke for resten. Er du usikker på hva du har skrevet under på, er det den kartleggingen du bør begynne med — ikke antakelser.

Dette er generell informasjon, ikke individuell juridisk rådgivning. Ved samlivsbrudd med gjeld av betydning bør du få saken vurdert konkret.

Kilder

• Lovdata — ekteskapsloven
• Lovdata — gjeldsordningsloven
• Lovdata — tvangsfullbyrdelsesloven
• Lovdata — finansavtaleloven
• Lovdata — gjeldsinformasjonsloven
• regjeringen.no — Livsoppholdssatser

Denne artikkelen gir generell informasjon om norske regler og er ikke individuell juridisk eller økonomisk rådgivning. Ta kontakt med kommunens gjeldsrådgiver, namsmannen eller en advokat i din egen sak.