Hopp til innhold

Gjeldsordning: den lovfestede veien ut av gjelden

Gjeldsordning er en lovfestet mulighet til å få en ny start. Reglene ble vesentlig endret 1. januar 2025 - blant annet er kravet om å forsøke selv først opphevet. Her finner du reglene slik de gjelder i dag.

20 artikler i denne seksjonenSist oppdatert 2026-09-06
Hovedinngangen til Oslo tinghus sett rett forfra, med lys steinfasade, brede trapper og varmt lys innenfor inngangsdørene
Oslo tinghus. Gjeldsordning er en lovfestet prosess, ikke en straff. Foto: Ssu · CC BY-SA 4.0 · Wikimedia Commons · skalert

En gjeldsordning er en lovfestet mulighet for privatpersoner som er varig ute av stand til å betjene gjelden sin. Ordningen gir deg en periode med stram, men forutsigbar økonomi — og deretter en ny start.

Reglene ble vesentlig endret 1. januar 2025. Endringene er så omfattende at mye av det som fortsatt står på nettet om gjeldsordning, rett og slett er utdatert.

Dette er endret siden 1. januar 2025

  • Kravet om egenforsøk er opphevet. Du kan søke gjeldsordning direkte hos namsmannen uten å ha forsøkt en utenrettslig ordning med kreditorene først.
  • Etterperioden på to år er fjernet. Dette gjelder både nye og allerede etablerte ordninger. En gjeldsordning skal være et endelig oppgjør.
  • Det er lettere å få gjeldsordning flere ganger. Hovedregelen er minst fem år mellom fullførte ordninger.
  • Kortere periode er mulig ved særlig belastende sosiale forhold.
  • Ny preklusjonsregel: krav fra finansforetak og inkassoforetak faller bort dersom de ikke meldes innen 6 uker fra kunngjøringen.

Kort om hvordan det virker

Du søker hos namsmannen der du bor. Blir søknaden innvilget, åpnes det gjeldsforhandling. Da får du 4 måneders betalingsutsettelse, der kreditorene ikke kan iverksette inkassotiltak, rettslige skritt eller påføre deg omkostninger utover renter.

I denne perioden utarbeider du — med bistand fra namsmannen — et forslag til kreditorene. Godtar alle, blir det en frivillig gjeldsordning. Manglende tilbakemelding regnes som samtykke. Sier én eller flere nei, kan saken gå videre til tvungen gjeldsordning, som avgjøres av tingretten.

En gjeldsordning varer som hovedregel i 5 år. I denne perioden beholder du det du trenger til boutgifter og livsopphold, mens resten går til kreditorene etter en fastsatt fordeling.

De to grunnvilkårene

For å få gjeldsordning må to vilkår være oppfylt samtidig:

  1. Du må være varig ute av stand til å oppfylle forpliktelsene dine. «Varig» tolkes ikke bokstavelig — spørsmålet er om du kan komme ut av problemene i overskuelig framtid.
  2. Ordningen må ikke virke støtende på andre skyldnere eller på samfunnet for øvrig. Her ser man blant annet på hvordan gjelden er pådratt.

Les mer i Vilkårene for gjeldsordning.

Hva beholder du?

Du beholder det som trengs til bolig og livsopphold. Livsoppholdssatsene fastsettes i forskrift og justeres 1. juli hvert år. Fra 1. juli 2026 er satsen for en enslig skyldner 11 388 kroner i måneden, i tillegg til boutgifter.

Du kan lese mer om hva du skal beholde til livsopphold på dette nettstedet. Husk at det er den konkrete gjeldsordningen som er bindende for hva du faktisk beholder — satsene er utgangspunktet, ikke fasiten.

Se Livsopphold og satser i gjeldsordning for hele tabellen med barne- og samværstillegg.

Bør du søke — eller forhandle selv?

Nå som egenforsøkkravet er borte, er dette et reelt valg fra dag én.

Gjeldsordning peker seg ut når gjelden er stor i forhold til inntekten, når situasjonen er varig, og når du har mange kreditorer som må behandles samlet.

Utenrettslig forhandling peker seg ut når problemet er forbigående, når gjelden er håndterbar med litt tilrettelegging, eller når du har grunner til å unngå den registreringen en gjeldsordning innebærer.

Vi har skrevet en egen selvhjelpsguide om dette: Bor du søke gjeldsordning eller forhandle selv?. Du kan også prøve veiviseren, som gir en veiledende vurdering på fem spørsmål.

Grunnlaget

Søknad og prosess

Økonomien i ordningen

Underveis og etterpå