Tvungen gjeldsordning i tingretten

Sier én eller flere kreditorer nei til det frivillige forslaget ditt, er saken ikke over. Da kan du be om tvungen gjeldsordning, og da er det tingretten — ikke kreditorene — som avgjør om du skal få en ordning.

At saken må til retten er ingen katastrofe og heller ikke uvanlig. Det er en ordinær del av systemet, og namsmannen forbereder saken for deg. Du trenger som regel ikke advokat.

Når blir det tvungen gjeldsordning?

Under gjeldsforhandlingen sender namsmannen forslaget ditt til alle kreditorene. Godtar alle — eller lar være å svare, som regnes som samtykke — blir det en Frivillig gjeldsordning.

Sier én kreditor nei, faller det frivillige forslaget. Du kan da begjære tvungen gjeldsordning. Det samme gjelder om det på forhånd er klart at forslaget ikke vil bli godtatt.

Slik går saken til retten

1. Du ber namsmannen om at saken sendes videre til tingretten.
2. Namsmannen oversender saksdokumentene: gjeldsoversikt, budsjett, forslaget og kreditorenes innsigelser.
3. Tingretten der du bor behandler saken. Kreditorene får uttale seg.
4. Retten avgjør ved kjennelse — enten stadfestelse av en gjeldsordning, eventuelt med endringer, eller nekting.

Saksbehandlingen tar tid. Betalingsutsettelsen på 4 måneder som du fikk ved Åpning av gjeldsforhandling og betalingsutsettelsen, kan forlenges når saken krever det. Spør namsmannen hva som gjelder i din sak, slik at du ikke blir stående uten vern mens du venter.

Mange saker avgjøres uten muntlig forhandling, på grunnlag av dokumentene. Blir det rettsmøte, kan du møte selv.

Hva retten prøver

Er du varig ute av stand?

Retten skal først vurdere om du er varig ute av stand til å oppfylle forpliktelsene dine. «Varig» tolkes ikke bokstavelig — spørsmålet er om du kan komme ut av problemene i overskuelig framtid.

Her ser retten på inntekten din i dag, inntektsevnen framover, alder, helse, utdanning og gjeldens størrelse. En 34-åring med fagbrev og 900 000 kroner i forbruksgjeld vurderes annerledes enn en 61-åring med uføretrygd og samme gjeld.

Vil ordningen virke støtende?

Det andre grunnvilkåret er at ordningen ikke må virke støtende på andre skyldnere eller på samfunnet for øvrig. Her er det særlig hvordan gjelden er pådratt som får betydning: gjeld stiftet kort tid før søknaden, gjeld fra straffbare forhold, gjeld pådratt mens du visste at du ikke kunne betale, eller opplysninger du har holdt tilbake.

Begge vilkårene er behandlet i Vilkårene for gjeldsordning.

Er forslaget rimelig overfor kreditorene?

Til slutt vurderer retten selve innholdet: får kreditorene det de rimeligvis kan forvente ut fra betalingsevnen din? Er alle behandlet likt? Er utgiftene dine dokumentert og nøkterne?

Innsigelsene kreditorene faktisk kommer med

Kreditorene protesterer sjelden på prinsipielt grunnlag. De protesterer på tall. Dette er de vanligste innvendingene — og hva de betyr for deg:

Svar skriftlig og saklig på hver eneste innsigelse. Det gjør inntrykk at du har tenkt gjennom motargumentene før retten gjør det.

Dette får du ikke gjennom tvungent

Her ligger den viktigste praktiske forskjellen mellom en frivillig og en tvungen ordning: i en frivillig ordning kan kreditorene godta hva de vil. I en tvungen ordning er retten bundet av loven.

Vil du beholde en bolig som er dyrere enn nødvendig, holde én kreditor utenfor for å skåne en venn, eller ha en spesialløsning som forutsetter velvilje — da må det skje frivillig. Retten kan ikke pålegge kreditorene slikt.

Boligens stilling og hvilke eiendeler du får beholde, er behandlet i Bolig i gjeldsordning: kan du beholde huset? og Bil, hytte og andre eiendeler i gjeldsordning. Hvilke krav som uansett står utenfor ordningen, står i Krav som ikke omfattes av gjeldsordningen.

Utfallet

Stadfester retten ordningen, har den nøyaktig samme virkning som en frivillig ordning: den binder alle kreditorene som omfattes, uansett om de stemte nei. Du går inn i en periode på som hovedregel 5 år, der du beholder det du trenger til boutgifter og livsopphold. Se Livsopphold og satser i gjeldsordning og Hverdagen i gjeldsordningsperioden.

Retten kan også stadfeste en ordning med andre vilkår enn du foreslo — for eksempel høyere månedlig innbetaling eller krav om at en eiendel selges.

Nekter retten, får du en begrunnet kjennelse. Den kan ankes til lagmannsretten. Les begrunnelsen nøye: den forteller ofte nøyaktig hva som må være annerledes for at en ny søknad skal føre fram — lavere boutgifter, dokumentert helsetilstand, eller rett og slett tid.

Frivillig og tvungen side om side

Legg merke til siste linje. Utfallet er det samme — det er veien dit som er forskjellig.

Mens saken står for retten

Vernet du fikk ved åpningen gjelder fortsatt. Kreditorene kan ikke iverksette inkassotiltak, ta rettslige skritt eller påføre deg omkostninger utover renter i gjeldsforhandlingsperioden.

Får du likevel et inkassovarsel eller en betalingsoppfordring i denne perioden, skal du ikke betale den uten å ta kontakt med namsmannen først. Meld fra — det er kreditorens ansvar å holde seg innenfor.

Betal derimot alle løpende regninger som normalt: husleie, strøm, forsikring og barnehage. De er ikke en del av gjeldsordningen, og restanser du bygger opp nå, blir ny gjeld du selv må dekke.

Slik forbereder du deg

• Les innsigelsene ordentlig. Be namsmannen om kopi av alt kreditorene har sendt inn.
• Skriv et kort tilsvar. Ett avsnitt per innsigelse, med henvisning til dokumentasjon.
• Oppdater tallene. Er inntekt eller utgifter endret siden søknaden ble levert, skal retten vite det.
• Vær åpen om det ubehagelige. Uoppgitte konti, eiendeler eller inntekter er det som oftest velter en sak — ikke selve gjelden.
• Ta med noen. Gjeldsrådgiveren i kommunen kan hjelpe deg å lese saken. Se Gratis kommunal gjeldsrådgivning.

Trenger du juridisk bistand, sjekk vilkårene for Fri rettshjelp: vilkårene før du kontakter Advokat: når trenger du det, og hva koster det?. Namsmannens veiledningsplikt dekker mye av det du trenger — se Namsmannen som veileder.

Hva du gjør nå

Har en kreditor sagt nei, gi beskjed til namsmannen med én gang om at du ønsker saken behandlet av tingretten. Ikke la fristen gå mens du tenker.

Er du ikke kommet så langt ennå, begynner alt med søknaden: se Slik søker du gjeldsordning - steg for steg og Søknaden og dokumentasjonen du må levere. Du kan også teste situasjonen din i veiviseren eller regne på betalingsevnen med betalingsevne-kalkulatoren.

Vi gir generell informasjon, ikke råd i den enkelte sak, og ingen kan garantere utfallet av en rettslig behandling.

Kilder

• Lovdata — gjeldsordningsloven
• regjeringen.no — Spørsmål og svar om endringer i gjeldsordningsloven
• Domstol.no
• Politiet — namsmann og forliksråd
• Statsforvalteren — endringer i gjeldsordningsloven

Denne artikkelen gir generell informasjon om norske regler og er ikke individuell juridisk eller økonomisk rådgivning. Ta kontakt med kommunens gjeldsrådgiver, namsmannen eller en advokat i din egen sak.