Frivillig gjeldsordning

En frivillig gjeldsordning er en avtale mellom deg og samtlige kreditorer om hvordan gjelden skal gjøres opp. Den kommer i stand når alle kreditorene godtar forslaget som er utarbeidet i gjeldsforhandlingsperioden — og manglende svar regnes som samtykke.

Dette er den vanligste formen for gjeldsordning. Forskjellen fra en tvungen ordning er ikke innholdet, men hvordan den blir til: her sier kreditorene ja, i stedet for at tingretten pålegger dem ordningen.

Merk at «frivillig» her ikke betyr det samme som en utenrettslig avtale du forhandler fram på egen hånd. En frivillig gjeldsordning etableres innenfor gjeldsordningsloven, med namsmannen som tilrettelegger, og har de samme rettsvirkningene som en tvungen ordning.

Hvordan den kommer i stand

1. Gjeldsforhandling åpnes. Du får 4 måneders betalingsutsettelse, og gjeldsforhandlingen kunngjøres. Se Åpning av gjeldsforhandling og betalingsutsettelsen.

2. Kreditorene melder krav. Krav fra finansforetak og inkassoforetak som ikke meldes innen 6 uker fra kunngjøringen, bortfaller.

3. Forslaget utarbeides. Sammen med namsmannen setter du opp et forslag som viser månedsbeløp, periodens lengde og fordelingen mellom kreditorene.

4. Forslaget sendes ut til alle kreditorer som har meldt krav, med svarfrist.

5. Svarene kommer inn — eller uteblir. Godtar alle, eller lar de være å svare innen fristen, er ordningen frivillig vedtatt.

6. Ordningen stadfestes og trer i kraft. Betalingene starter, og perioden løper.

Hva forslaget inneholder

Forslaget er selve gjeldsordningen. Det bør leses nøye før det sendes, for det er dette du skal leve etter i 5 år.

Regn på ditt eget tall med betalingsevne-kalkulatoren. Satsene og tilleggene står i Livsopphold og satser i gjeldsordning.

Fordelingen mellom kreditorene

Utgangspunktet er forholdsmessig dekning: hver kreditor får en andel som svarer til kravets størrelse i forhold til den samlede gjelden.

Enkelte krav står i en særstilling og behandles for seg — blant annet pantesikret gjeld innenfor boligens verdi, som ofte betjenes videre slik at du kan beholde boligen. Se Bolig i gjeldsordning: kan du beholde huset? og Krav som ikke omfattes av gjeldsordningen.

Du kan ikke favorisere en kreditor fordi kravet er ubehagelig, fordi det er en privatperson du kjenner, eller fordi de maser mest. Likebehandlingen er et bærende prinsipp. Se Likebehandling: hvorfor alle kreditorer må behandles likt.

Hva som binder partene

Når ordningen er på plass, gjelder den. Da har du:

• Ro fra innkreving. Kreditorene kan ikke drive inkasso eller ta rettslige skritt for krav som omfattes.
• Ett fast beløp. Én betaling i måneden, ikke et titalls krav som drar i deg.
• En sluttdato. Restgjelden faller bort når perioden er over.

Til gjengjeld er du bundet til å betale som avtalt, til å ikke ta opp ny gjeld, og til å melde fra om vesentlige endringer i økonomien.

Etterperioden på to år, der kreditorene kunne kreve mer etter avsluttet ordning, ble fjernet 1. januar 2025 — også for eksisterende ordninger. Se Nye regler om gjeldsordning: dette er endret og Livet etter gjeldsordningen.

Hvis noen sier nei

Én kreditor som nekter, er nok til at det ikke blir en frivillig ordning. Det betyr ikke at saken er over.

Namsmannen kan da bringe saken inn for tingretten med krav om tvungen gjeldsordning. Retten kan vedta ordningen selv om kreditorer motsetter seg den, forutsatt at vilkårene er oppfylt og forslaget er rimelig. Se Tvungen gjeldsordning i tingretten.

I praksis er en nekting ofte et forhandlingsutspill. Kreditoren mener kanskje at boligens verdi er satt for lavt, at en eiendel burde vært solgt, eller at inntektspotensialet ditt er større enn lagt til grunn. Slike innvendinger kan løses ved at forslaget justeres, uten at saken må til retten.

Les forslaget før det sendes

Forslaget er ikke et utkast namsmannen sender ut på egen hånd uten at du er involvert. Du skal kjenne innholdet, og du bør bruke tid på det. Sjekk minst dette:

• Er inntekten riktig? Bruttolønn og nettolønn forveksles lett, og variabel inntekt som overtid eller provisjon må behandles fornuftig.
• Er alle boutgiftene med? Husleie eller terminbeløp, felleskostnader, kommunale avgifter, strøm og boligforsikring.
• Er barnetillegg og samværstillegg riktig satt? Samværsklassen har mye å si. Se Livsopphold og satser i gjeldsordning.
• Er utgifter du har dokumentert, hensyntatt? Helseutgifter og nødvendig transport er de vanligste.
• Er alle kreditorer med, med riktige beløp? Særlig krav som har byttet eier flere ganger.
• Er beløpet noe du faktisk klarer hver måned? Ikke i en god måned — i en helt vanlig måned, med bilverksted og tannlege.

Er noe feil, si fra før forslaget går ut. Å rette opp i etterkant er mulig, men mer arbeid for alle. Se Endring av gjeldsordningen.

Frivillig ordning eller egen avtale?

Har du få kreditorer og en gjeld du håndterer på noen år, kan en helt utenrettslig avtale være raskere og mindre inngripende enn en gjeldsordning. Forskjellene:

Guiden til valget er Bor du søke gjeldsordning eller forhandle selv?, og alternativet med en samlet privat avtale er beskrevet i Samlet avtale med hele kreditorfellesskapet. Du kan også prøve veiviseren.

Når ordningen er i gang

Betal beløpet til avtalt tid hver måned, og legg gjerne inn fast trekk så du slipper å huske det.

Endrer økonomien seg vesentlig — i begge retninger — kan ordningen endres. Se Endring av gjeldsordningen. Glipper det med en betaling, ta kontakt med namsmannen med en gang. Mislighold kan føre til at ordningen oppheves, men problemer som meldes tidlig, lar seg som regel løse. Se Når gjeldsordningen brytes.

Hva du kan og ikke kan gjøre i de 5 årene, står i Hverdagen i gjeldsordningsperioden.

Kilder

• Lovdata — gjeldsordningsloven
• regjeringen.no — Spørsmål og svar om endringer i gjeldsordningsloven
• regjeringen.no — Livsoppholdssatser
• Politiet — namsmannen og forliksrådet

Denne artikkelen gir generell informasjon om norske regler og er ikke individuell juridisk eller økonomisk rådgivning. Ta kontakt med kommunens gjeldsrådgiver, namsmannen eller en advokat i din egen sak.