Endring av gjeldsordningen

En gjeldsordning er ikke hugget i stein. Endrer forholdene seg vesentlig i løpet av de 5 årene, kan ordningen endres — både til din fordel og til kreditorenes.

Både du og kreditorene kan be om endring. Begjæringen går til namsmannen, og blir dere ikke enige, avgjør tingretten.

Det viktigste rådet i hele denne artikkelen: be om endring formelt og skriftlig. En muntlig avtale med én kreditor om å hoppe over en måned er ikke en endring av ordningen. Det er mislighold.

Når kan du be om endring?

Terskelen er at forholdene har endret seg vesentlig siden ordningen ble fastsatt. Små svingninger i strømregningen holder ikke. Dette gjør:

• Inntektsbortfall — oppsigelse, permittering, konkurs i egen virksomhet
• Sykdom — sykmelding over tid, redusert arbeidsevne, uførhet
• Samlivsbrudd — én inntekt der det var to, ny boligsituasjon
• Nytt barn eller endret omsorgssituasjon
• Vesentlig økte boutgifter — renteøkning, husleieøkning, flytting du ikke kunne unngå
• Nye, dokumenterte helseutgifter som ikke dekkes av frikort
• Krav som dukker opp og som skulle vært med i ordningen

Renteøkning er verdt en egen merknad: har du beholdt boligen, kan en renteoppgang fra 5 til 7 prosent spise opp hele marginen din. Det er en klassisk endringsgrunn, og en du ikke skal vente med.

Når ber kreditorene om endring?

Kreditorene kan be om det motsatte — at du skal betale mer. Typiske grunner:

Derfor er meldeplikten din så viktig. Melder du selv fra om at inntekten har gått opp, er det en ryddig endringssak. Blir det oppdaget senere, er det noe helt annet. Se Når gjeldsordningen brytes.

Hva kan endres?

• Det månedlige beløpet — opp eller ned
• Periodens lengde — forlengelse, eller i noen tilfeller forkortelse
• En midlertidig betalingspause ved akutt inntektsbortfall
• Hvilke utgifter som godkjennes — for eksempel et påslag for dokumenterte helseutgifter
• Hvordan en eiendel skal behandles — for eksempel at bilen likevel må selges
• Opphevelse av hele ordningen, i de alvorligste tilfellene

Slik går du fram

1. Skriv ned hva som har endret seg, med dato. Kort og konkret.
2. Samle dokumentasjon. Sykmelding, oppsigelse, nytt vedtak fra NAV, lånebekreftelse med ny rente, husleiekontrakt, legeerklæring.
3. Sett opp et nytt budsjett med de endrede tallene. Bruk betalingsevne-kalkulatoren.
4. Send begjæring om endring til namsmannen, med vedleggene.
5. Fortsett å betale så mye du klarer mens saken behandles, med mindre namsmannen sier noe annet.

Punkt fem er viktig. Å stanse betalingene på eget initiativ mens du venter på svar, ser ut som mislighold — selv om du har en god sak.

Frivillig eller tvungen endring

Er ordningen din en Frivillig gjeldsordning, kan endringen skje ved at kreditorene godtar et nytt forslag — på samme måte som den opprinnelige ordningen kom i stand. Manglende svar regnes som samtykke.

Sier én eller flere nei, eller er ordningen din en Tvungen gjeldsordning i tingretten, avgjør tingretten. Retten prøver da om forholdene faktisk har endret seg vesentlig, og om den nye ordningen er rimelig overfor kreditorene.

Namsmannen forbereder saken, og du trenger som regel ikke advokat. Se Namsmannen som veileder og Fri rettshjelp: vilkårene.

Kan perioden bli kortere?

Etter endringene som trådte i kraft 1. januar 2025, er det åpnet for kortere periode enn 5 år ved særlig belastende sosiale forhold — alvorlig sykdom, omsorg for barn med spesielle behov, eller andre betydelige sosiale utfordringer.

Dette gjelder ved fastsettelsen av ordningen, og det er et hensyn som også kan komme opp underveis hvis situasjonen din endrer seg dramatisk. Det må dokumenteres og vurderes konkret. Se Nye regler om gjeldsordning: dette er endret.

Hvor lang tid tar det?

Det varierer med hvor travelt namsmannen har det, hvor godt dokumentert saken er, og om kreditorene protesterer. En ukomplisert endring som alle godtar, går raskere enn en sak som må til retten.

Derfor er det verdt å bruke litt ekstra tid på begjæringen. En sak som kommer inn ferdig dokumentert, med nytt budsjett og vedlegg, går gjennom systemet betydelig raskere enn en som må sendes tilbake for utfylling.

Spør namsmannen om hva du skal betale i mellomtiden, og få svaret skriftlig. Da har du noe å vise til hvis en kreditor senere hevder at du misligholdt.

Sju vanlige feil i endringssaker

1. Å vente for lenge. Endringen får som regel ikke virkning for måneder som allerede er passert.
2. Å avtale endringen muntlig med én kreditor. Det binder ikke de andre og er ikke en endring av ordningen.
3. Å stanse betalingene mens saken behandles.
4. Å sende begjæring uten dokumentasjon. Påstander alene fører sjelden fram.
5. Å be om for lite. Ber du om en justering som knapt dekker endringen, står du i samme situasjon om et halvt år.
6. Å ikke melde fra om inntektsøkning. Det som ser ut som en glipp fra utsiden, blir behandlet som mislighold.
7. Å tro at ordningen justerer seg selv når livsoppholdssatsene endres 1. juli. Sjekk hva som står i din ordning.

Krav som dukker opp underveis

Får du et krav du ikke visste om, og som stammer fra tiden før åpningen, skal det inn i ordningen. Da må ordningen endres, slik at også dette kravet får sin andel.

Merk forskjellen på et glemt krav og et fortiet krav. Et glemt krav er en endringssak. Et fortiet krav er noe annet, og kan ramme hele ordningen. Se Krav som ikke omfattes av gjeldsordningen og Søknaden og dokumentasjonen du må levere.

Etter at ordningen er avsluttet

Etterperioden på to år er fjernet, og det gjelder også ordninger som allerede løper. Når perioden er over, er oppgjøret endelig — kreditorene kan ikke komme tilbake fordi du senere fikk bedre råd.

Har du derimot gitt uriktige opplysninger, stiller saken seg annerledes. Se Livet etter gjeldsordningen.

Hva du gjør nå

Har noe endret seg vesentlig — i går, ikke om tre måneder — ring namsmannen i dag. Ventetiden er den eneste delen av dette du selv kontrollerer.

Er du usikker på om situasjonen din kvalifiserer, ta det med gjeldsrådgiveren i kommunen din først. De vet hva namsmannen i din region pleier å godta, og de kan hjelpe deg å sette opp begjæringen.

Se også Hverdagen i gjeldsordningsperioden for hvordan du håndterer hverdagen ellers.

Kilder

• Lovdata — gjeldsordningsloven
• regjeringen.no — Spørsmål og svar om endringer i gjeldsordningsloven
• regjeringen.no — Livsoppholdssatser
• Statsforvalteren — endringer i gjeldsordningsloven
• Politiet — namsmann og forliksråd

Denne artikkelen gir generell informasjon om norske regler og er ikke individuell juridisk eller økonomisk rådgivning. Ta kontakt med kommunens gjeldsrådgiver, namsmannen eller en advokat i din egen sak.