Hva skjer med kausjonisten ved gjeldsordning?

En gjeldsordning fritar deg. Den fritar ikke den som har kausjonert for deg.

Kreditor kan kreve kausjonisten for hele det beløpet som ikke blir dekket gjennom gjeldsordningen din. Og betaler kausjonisten, får vedkommende et regresskrav mot deg — som i sin tur omfattes av gjeldsordningen. Kausjonisten sitter dermed igjen med tapet.

Dette er det punktet i hele gjeldsordningsprosessen som gjør mest skade på forhold mellom mennesker. Det bør du vite om før du søker, ikke etter.

Hvorfor blir ikke kausjonisten fri?

En kausjon er en selvstendig forpliktelse. Kausjonisten har lovet kreditor at gjelden skal bli betalt — hvis ikke av deg, så av kausjonisten.

Gjeldsordningen din er en ordning mellom deg og kreditorene dine. Den endrer hva du skylder. Den endrer ikke hva kausjonisten har lovet.

Det samme gjelder alle andre som er forpliktet ved siden av deg:

Regressfellen

Dette er mekanismen folk ikke ser komme:

1. Du får gjeldsordning. Banken får dekket for eksempel 18 prosent av kravet gjennom ordningen.
2. Banken krever kausjonisten for de resterende 82 prosentene.
3. Kausjonisten betaler.
4. Kausjonisten har nå et regresskrav mot deg — et krav på å få pengene tilbake.
5. Men det kravet er en fordring mot deg, og fordringer mot deg omfattes av gjeldsordningen.

Resultatet er at kausjonisten har betalt din gjeld, og selv står igjen med et krav som blir satt ned eller slettet på lik linje med resten.

Fristen kausjonisten ikke må sove seg gjennom

Åpning av gjeldsforhandling kunngjøres. Krav fra finansforetak og foretak som driver inkassovirksomhet faller bort dersom de ikke meldes innen 6 uker fra kunngjøringen.

Er kausjonisten en privatperson, gjelder ikke den samme automatikken — men fristen er like fullt verdt å merke seg. Meld kravet, skriftlig, og be om bekreftelse på at det er registrert. Se Krav som ikke omfattes av gjeldsordningen og Nye regler om gjeldsordning: dette er endret.

Hvor mye kan kausjonisten bli krevd for?

Det avhenger av hva som står i kausjonsavtalen. Det første kausjonisten bør gjøre, er å finne fram avtalen og lese hva ansvaret faktisk omfatter.

Er kausjonen begrenset til et maksbeløp, stopper ansvaret der — også om restgjelden er høyere. Det er verdt å kontrollere nøye, for banken krever ikke alltid riktig beløp første gang.

Hva kausjonisten faktisk kan gjøre

Kausjonisten er ikke uten handlingsrom. Fire spor er verdt å undersøke:

1. Sjekk om kausjonsansvaret i det hele tatt er gyldig. Kausjonsavtaler er underlagt formkrav, og banken har plikter overfor kausjonisten — blant annet om informasjon og om hvor stort ansvaret er. Er avtalen mangelfull, eller ble kausjonisten aldri opplyst om risikoen, kan ansvaret bestrides. Se Slik bestrider du et krav du mener er feil.

2. Sjekk om kravet er foreldet. Kausjonsansvar kan foreldes. Se Foreldelse: når faller kravet bort?.

3. Forhandle med kreditor. En kausjonist er ofte en bedre forhandlingsmotpart enn en skyldner uten midler — nettopp fordi kreditor faktisk kan få noe. Et redusert engangsoppgjør er en realistisk løsning. Se Redusert engangsoppgjør: betal mindre, betal alt nå og Forhandlingsteknikk steg for steg.

4. Søke egen gjeldsordning. Blir kausjonsansvaret uoverkommelig, er kausjonisten i samme situasjon som enhver annen skyldner og kan søke selv. Se Hva er gjeldsordning? og Vilkårene for gjeldsordning.

Hva du som skyldner bør gjøre

Fortell det selv, før kunngjøringen kommer. Kausjonisten får uansett vite det. Forskjellen er om beskjeden kommer fra deg eller fra banken.

Vær presis om beløpet. Ikke si «det ordner seg nok». Finn ut hvor mye kausjonen faktisk dekker, og hva som realistisk blir stående igjen.

Ikke prøv å skåne kausjonisten ved å holde kravet utenfor. Du kan ikke velge bort en kreditor i en gjeldsordning — alle skal behandles likt. Se Likebehandling: hvorfor alle kreditorer må behandles likt.

Ikke betal kausjonisten ekstra i smug under perioden. Det er brudd på likebehandlingen og kan velte ordningen. Se Når gjeldsordningen brytes.

Er det et alternativ å forhandle selv i stedet?

Noen ganger, ja. Der kausjonsforholdet er det tyngste hensynet, kan en utenrettslig løsning være bedre — for eksempel et samlet forslag der kausjonisten bidrar med et engangsbeløp mot at kreditor slipper begge parter.

Det forutsetter at kreditorene sier ja, og at noen har penger å bidra med. Se Bor du søke gjeldsordning eller forhandle selv? og Samlet avtale med hele kreditorfellesskapet. Du kan også teste situasjonen i veiviseren.

Husk at kravet om å forsøke selv først er opphevet. Du velger dette sporet fordi det er best for situasjonen — ikke fordi du må. Se Du trenger ikke lenger forsøke selv først.

Når kausjonisten er ektefelle eller samboer

Da rammer det husholdningen din direkte. Er dere medlåntakere på boliglånet, kan banken kreve den andre for hele lånet, og pantet i boligen står uansett. Det påvirker både hva som skjer med boligen og hva dere har igjen å leve for.

Se Bolig i gjeldsordning: kan du beholde huset? og Gjeld i parforhold og ved samlivsbrudd. Ved samlivsbrudd blir bildet enda mer sammensatt, og da bør dere begge få rådgivning — ikke bare den som har gjelden.

Hva dere gjør nå

• Skyldneren: list opp hvilke lån som har kausjonist eller medlåntaker, med beløp. Ta det med i Søknaden og dokumentasjonen du må levere.
• Kausjonisten: be banken skriftlig om en oppstilling av hva ansvaret faktisk omfatter i dag.
• Begge: ta kontakt med gjeldsrådgivningen i kommunen. Mange kommuner gir råd til kausjonister også, ikke bare til skyldnere.

Vi gir generell informasjon, ikke råd i den enkelte sak. Kausjonsforhold er blant de spørsmålene der det er mest å tjene på å få en fagperson til å lese avtalen.

Kilder

• Lovdata — gjeldsordningsloven
• Lovdata — finansavtaleloven
• Lovdata — foreldelsesloven
• regjeringen.no — Spørsmål og svar om endringer i gjeldsordningsloven
• Finanstilsynet

Denne artikkelen gir generell informasjon om norske regler og er ikke individuell juridisk eller økonomisk rådgivning. Ta kontakt med kommunens gjeldsrådgiver, namsmannen eller en advokat i din egen sak.