Slik bestrider du et krav du mener er feil

Mener du at et krav er feil, skal du si det skriftlig, med en begrunnelse, innen fristen som står i brevet du har fått. Det kalles å fremme en innsigelse.

Har du en innsigelse som ikke er åpenbart grunnløs, skal inkassoselskapet stanse den vanlige inndrivingen. Vil kreditor forfølge kravet videre, må de i stedet ta det til forliksrådet og få saken avgjort der.

Det er kjernen: en reell innsigelse flytter saken fra inkassosporet til rettssporet — og det er kreditor som må ta initiativet og bære risikoen.

Når har du grunn til å bestride?

• Kravet er allerede betalt. Vanligere enn folk tror, særlig ved kryssende betalinger og saker som er overført mellom selskaper.
• Beløpet er feil. Feil pris, feil antall, dobbeltfakturering, eller kostnader som ikke skulle vært lagt til.
• Varen eller tjenesten hadde en mangel, ble aldri levert, eller ble levert i feil stand.
• Avtalen er ikke inngått av deg. Identitetstyveri eller misbruk av kort og BankID.
• Du har brukt angreretten innenfor fristen.
• Kravet er rettet mot feil person. Navnelikhet og feil i kundeopplysninger forekommer.
• Kravet er foreldet. Se Foreldelse: når faller kravet bort?.
• Salær eller gebyrer er beregnet uriktig. Se Hva kan inkassobyrået kreve i salær?.

Legg merke til at det siste er en innsigelse mot en del av kravet. Det er ofte den mest treffsikre.

Slik fremmer du innsigelsen

1. Skriftlig. E-post er nok, men ta vare på kopi. Ved store beløp: send også per post.
2. Innen fristen i inkassovarselet, betalingsoppfordringen eller forliksklagen.
3. Med saksnummer og kravets referanse øverst.
4. Med en konkret begrunnelse. Hva er feil, og hvorfor?
5. Med dokumentasjon hvis du har den: kvittering, kontoutskrift, korrespondanse, bilder.
6. Med en anmodning om dokumentasjon fra motparten: hva bygger kravet på?
7. Kopi til opprinnelig kreditor hvis kravet drives inn av et inkassoselskap. Det er kreditor som eier kravet og som til slutt bestemmer.

Slik kan kjernen i brevet se ut:

Jeg bestrider kravet i sak nr. NNN i sin helhet. Begrunnelsen er at varen aldri ble levert, jf. vedlagte korrespondanse av 12. mars. Jeg ber om at inndrivingen stanses, og om dokumentasjon på kravets grunnlag.

Ferdige maler ligger i brevmalene.

Hva som skjer etterpå

Når innsigelsen er mottatt, skal inkassoselskapet vurdere om den er åpenbart grunnløs. Er den ikke det, skal den ordinære inndrivingen stanse.

I praksis betyr det:

• Ingen nye salærer påløper mens tvisten er uavklart.
• Ingen betalingsanmerkning. En anmerkning kan ikke registreres på et omtvistet krav. Se Betalingsanmerkninger: slik oppstår de.
• Ingen snarvei til namsmannen. Muligheten til å begjære utlegg direkte på grunnlag av et ubestridt krav faller bort. Se Inkassoprosessen fra purring til dom.
• Kreditor må eventuelt til forliksrådet. Se Forliksrådet: når kravet går til rettslig behandling.

Kreditor kan naturligvis også gi seg, eller korrigere kravet. Det skjer oftere når innsigelsen er konkret og dokumentert enn når den er generell.

Bestrid bare det som er feil

Er hovedkravet riktig, men kostnadene feil, skal du bestride kostnadene og samtidig gjøre det klart at du ikke bestrider hovedstolen.

Det gir tre fordeler: du framstår som ryddig, saken blir enklere å løse, og du unngår sakskostnader på en del av kravet du uansett ville tapt.

Be om dokumentasjonen — og les den

En innsigelse blir mye sterkere når den bygger på motpartens egne papirer. Be derfor alltid om:

• Avtalegrunnlaget. Hva ble inngått, når, og hvordan? Ved elektronisk avtaleinngåelse: hvilken signeringsmetode ble brukt?
• Fakturaen og leveransedokumentasjonen. Hva ble levert, til hvilken adresse, og når?
• Betalingshistorikken. Hvilke innbetalinger er registrert, og hvordan er de fordelt mellom hovedstol, renter og kostnader?
• Varslingshistorikken. Når ble inkassovarsel og betalingsoppfordring sendt, og til hvilken adresse?
• Overdragelseskjeden hvis kravet er kjøpt opp: hvem har eid kravet, og når?

Ganske ofte er det her saken løser seg. Kan ikke kreditor dokumentere grunnlaget, faller kravet gjerne bort av seg selv — særlig på gamle krav som har vært gjennom flere eiere.

Fem feil som ødelegger en innsigelse

• Å ringe i stedet for å skrive. Uten skriftlig spor er det ord mot ord.
• Å betale en del av kravet. Delbetaling kan bli forstått som at du erkjenner kravet, og har betydning for foreldelse.
• Å inngå avdragsavtale «i mellomtiden». Samme problem.
• Å la fristen gå ut. Særlig fristen for tilsvar til forliksrådet.
• Å bestride alt for å vinne tid. En grunnløs innsigelse gir sakskostnader på toppen og svekker deg i neste runde.

Hvis kreditor fortsetter likevel

Det hender at inndrivingen fortsetter selv etter at du har fremmet en innsigelse. Da bør du:

1. Gjenta innsigelsen skriftlig og vise til datoen for det første brevet.
2. Be om en begrunnelse for hvorfor innsigelsen anses som åpenbart grunnløs.
3. Sende kopi til opprinnelig kreditor, som er den som til slutt bestemmer om saken skal forfølges.
4. Varsle at du vil klage hvis pågangen fortsetter uten begrunnelse.

Dokumenter alt underveis. Fortsetter selskapet å påføre kostnader på et krav du har bestridt med grunn, er det nettopp den dokumentasjonen en klage bygger på.

Hvis du er utsatt for identitetstyveri

Er kravet oppstått ved at noen har brukt identiteten din:

1. Bestrid kravet skriftlig og opplys om at forholdet er anmeldt eller vil bli anmeldt.
2. Anmeld til politiet, og oppgi anmeldelsesnummeret til kreditor.
3. Kontakt banken og kortutsteder umiddelbart.
4. Vurder å sperre deg for kreditt. Se Kredittsperre: slik sperrer du deg selv.
5. Sjekk hva som er registrert på deg. Se Innsyn i egne kredittopplysninger og gjenpartsbrev og Klage på uriktig registrering.

Hvis du ikke kommer videre

Får du ikke medhold hos inkassoselskapet, finnes det flere veier:

• Finansklagenemnda Inkasso, også kalt Inkassoklagenemnda, behandler klager på inkassoforetakets håndtering av saken. Du må ha klaget til foretaket først. Se også oversikten over klagenemndene.
• Finanstilsynet fører tilsyn med inkassoforetakene og bevillingene deres, og tar imot meldinger om regelbrudd. De avgjør ikke enkeltsaker mellom deg og foretaket.
• Forbrukerklageutvalget og bransjenemndene behandler tvister om selve kjøpet eller tjenesten som ligger bak kravet.
• Forliksrådet avgjør selve pengekravet.

Gratis juridisk bistand finnes også — se Jussbuss, JURK og Gatejuristen.

Når kravet er riktig, men du ikke kan betale

Da er ikke innsigelse riktig verktøy. Da forhandler du.

Det er en helt legitim posisjon å skrive: «Kravet er riktig. Jeg klarer ikke å betale det i sin helhet nå, og foreslår 1 500 kroner i måneden i tolv måneder, med første betaling 15. i neste måned.» Se Avdragsordning: nedbetalingsavtale med kreditor og Slik forhandler du med et inkassobyrå.

Å blande de to sporene er den vanligste feilen i kontakten med inkassoselskaper. Velg spor, og vær tydelig på hvilket du er i.

Hva du gjør nå

1. Gå gjennom kravene i gjeldsoversikten og marker dem du mener er feil. Se Slik skaffer du full oversikt over gjelden din.
2. Finn fristen i det siste brevet i hver sak.
3. Send skriftlig innsigelse med begrunnelse og be om dokumentasjon.
4. Sett en påminnelse tre uker fram, og følg opp hvis du ikke har hørt noe.

Kilder

• Lovdata — inkassoloven
• Lovdata — inkassoforskriften
• Finanstilsynet — inkasso
• Forbrukertilsynet — klage på kjøp
• Domstol.no — forliksrådet

Denne artikkelen gir generell informasjon om norske regler og er ikke individuell juridisk eller økonomisk rådgivning. Ta kontakt med kommunens gjeldsrådgiver, namsmannen eller en advokat i din egen sak.