Kredittsperre: slik sperrer du deg selv

En frivillig kredittsperre er en registrering du selv legger inn hos et kredittopplysningsbyrå om at det ikke skal utleveres kredittopplysninger om deg. Uten kredittopplysning får ikke långiveren gjort kredittvurderingen — og da blir søknaden i praksis avslått.

Sperren er gratis, den kan legges inn og fjernes av deg selv, og den påvirker ikke kredittverdigheten din. Den sier ingenting om økonomien din. Den sier bare at ingen skal få hente opplysninger om deg akkurat nå.

Hva sperren gjør — og ikke gjør

Den stopper nye kredittsøknader i ditt navn, fordi den som spør ikke får svar. Det gjelder både lån, kredittkort, avbetaling og andre avtaler der det gjøres kredittvurdering.

Den stopper ikke gjeld du allerede har. Eksisterende lån, kredittkort og inkassosaker løper videre nøyaktig som før.

Den sletter ikke betalingsanmerkninger. Anmerkningene ligger der fortsatt, og slettes etter sine egne regler. Se Slik slettes en betalingsanmerkning.

Den hindrer ikke all form for kreditt. En långiver som ikke krever kredittvurdering, eller en kreditor du allerede har et forhold til, kan fortsatt gi deg kreditt. Sperren er en solid barriere, ikke en garanti.

Og den er ikke det samme som frivillig registrering av betalingsproblemer. Kredittsperre er nøytral. Den gir ingen ny negativ opplysning om deg.

Du må sperre hos hvert byrå

Dette er det folk oftest gjør feil. Byråene deler ikke registre, og en sperre hos ett byrå gjelder bare der.

Legger du inn sperre hos ett av dem, men långiveren bruker et annet, virker den ikke. Sperr hos samtlige. Oversikt med kontaktinformasjon og lenker til selvbetjening finner du i registeret over kredittopplysningsbyråer. Se også Kredittopplysningsbyråene i Norge.

Framgangsmåten er som regel den samme: du logger inn med elektronisk ID på byråets egne sider og legger inn sperren selv. Enkelte byråer tar imot skriftlig henvendelse i stedet. Følg anvisningene på det enkelte byråets sider.

Når kredittsperre er et fornuftig grep

Ved identitetstyveri, eller mistanke om det. Får du gjenpartsbrev for lånesøknader du ikke har sendt, er sperre det raskeste og mest effektive du kan gjøre. Se Innsyn i egne kredittopplysninger og gjenpartsbrev og Klage på uriktig registrering.

Når du selv vil hindre at det tas opp mer gjeld. Er du i en fase der impulskjøp på kreditt eller nye smålån er en reell risiko, fjerner sperren muligheten før fristelsen oppstår. Det er en praktisk løsning på et menneskelig problem, ikke et nederlag. Se Forbrukslån og kredittkort: slik vokser gjelden og Psykologien i gjeldsforhandlinger.

Ved spilleproblemer. Kombinert med andre tiltak er sperren et av de mest konkrete grepene som finnes. Se Spillegjeld: gjeld som følger av avhengighet.

Mens du forhandler eller er i gjeldsordning. Ny gjeld i denne fasen velter avtaler. En sperre gjør det vanskelig for deg selv å gjøre situasjonen verre midt i et løp. Se Slik holder du avtalen når den først er inngått og Hverdagen i gjeldsordningsperioden.

Når du hjelper en pårørende. Sperren må vedkommende legge inn selv, men det er ofte det første konkrete rådet som faktisk virker. Se Slik hjelper du en pårørende med gjeldsproblemer.

Slik fjerner du sperren igjen

Sperren er din, og du kan oppheve den når du vil. Framgangsmåten er den samme som da du la den inn: logg inn hos byrået og fjern registreringen, eller be skriftlig om oppheving.

To ting å planlegge for:

Du må oppheve hos alle byråene, ikke bare det ene du husker. Står sperren igjen hos ett byrå og långiveren bruker akkurat det, blir søknaden avslått uten at du forstår hvorfor.

Det kan ta litt tid før opphevingen er gjennomført alle steder. Skal du søke lån eller inngå en avtale med frist, gjør dette i god tid.

Sperren koster ingenting — verken å legge inn, ha eller fjerne. Blir du bedt om å betale for å sperre deg selv, er du feil sted. Se Useriøse gjeldshjelpere og svindel.

Kredittsperre og avtaler du allerede har

Sperren gjelder utlevering av kredittopplysninger, ikke avtaleforholdene dine.

• Eksisterende kredittkort kan fortsatt brukes. Vil du stanse dem, må du si opp eller sperre kortet hos utstederen.
• Løpende lån fortsetter som før, med samme terminer og renter.
• Inkassosaker går videre uavhengig av sperren.
• Fornyelse av eksisterende avtaler kan i noen tilfeller utløse ny kredittvurdering, og da kan sperren slå inn.

Sperren er altså et tiltak mot ny gjeld. Den gamle må du håndtere på vanlig måte — se Avdragsordning: nedbetalingsavtale med kreditor og Betalingsutsettelse: slik får du utsatt frist.

Når du bør tenke deg om

Sperren rammer også de søknadene du faktisk ønsker.

Skal du søke refinansiering, boliglån, ny strømavtale eller nytt mobilabonnement, må sperren fjernes først — hos alle byråene. Planlegg derfor rekkefølgen. Se Kredittsjekk ved lånesøknad og boliglån og Refinansiering: muligheter og feller.

Det kan også ta litt tid fra du ber om oppheving til den er ute av alle registre. Er du midt i en boligkjøpsprosess, er ikke det tidspunktet å oppdage at sperren står.

Slik går du fram nå

1. Sjekk deg selv først, så du vet hva som er registrert. Det er gratis. Se Sjekk deg selv gratis - slik gjør du det hos hvert byrå.
2. Legg inn sperre hos samtlige byråer, ikke bare ett.
3. Kontroller etterpå at sperren står hos alle.
4. Ta tak i selve gjelden. Skaff oversikt med gjeldsoversikten, les Slik skaffer du full oversikt over gjelden din, og regn ut hva du kan tilby med betalingsevne-kalkulatoren.

Vil du gå dypere inn i selve sperreordningen, har vi et eget søsternettsted om temaet: Kredittsperre.com. Her holder vi oss til det som betyr noe for gjeldssituasjonen din.

Vi gir generell informasjon, ikke individuell rådgivning. Vilkår og framgangsmåte varierer mellom byråene — følg alltid anvisningene på det enkelte byråets egne sider.

Kilder

• Datatilsynet — kredittopplysning
• Lovdata — personopplysningsloven
• Lovdata — gjeldsinformasjonsloven
• Lovdata — finansavtaleloven

Denne artikkelen gir generell informasjon om norske regler og er ikke individuell juridisk eller økonomisk rådgivning. Ta kontakt med kommunens gjeldsrådgiver, namsmannen eller en advokat i din egen sak.