Hva er en kredittsjekk?

En kredittsjekk er en vurdering av hvor sannsynlig det er at du gjør opp for deg. Den utføres av et kredittopplysningsbyrå på oppdrag fra en bank, en utleier, en butikk eller et teleselskap, og bygger på opplysninger som allerede finnes om deg i offentlige registre og hos kreditorene dine.

Den som spør, får svar på sekunder: hvem du er, hva du har hatt i inntekt og formue, om du har betalingsanmerkninger, og som regel en samlet vurdering av kredittverdigheten din. Du blir ikke spurt på forhånd, men du skal få beskjed i etterkant.

Ingen kan sjekke deg uten grunn

Kredittopplysning er ikke fri virksomhet. Byrået må ha rettslig grunnlag for å behandle opplysningene, og den som bestiller sjekken må ha et saklig behov.

I praksis betyr det at det må foreligge en reell kredittrisiko. Du har søkt om lån eller kredittkort, du skal få varer levert mot faktura, du søker om et abonnement med etterskuddsvis betaling, eller du er aktuell leietaker. En nysgjerrig nabo, en tidligere partner eller en arbeidsgiver uten kredittrelatert grunn har ikke lov til å slå deg opp.

Virksomheten er regulert av personopplysningsloven og personvernforordningen, med egne regler for kredittopplysning. Datatilsynet fører tilsyn og behandler klager. Hvem som driver med dette i Norge, finner du i Kredittopplysningsbyråene i Norge.

Hvem sjekker deg i praksis

De fleste blir kredittsjekket langt oftere enn de tror. Typiske situasjoner:

• Bank og finansforetak ved søknad om lån, kredittkort eller refinansiering.
• Utleiere og boligforvaltere som vurderer leietakere.
• Teleselskap og strømleverandører ved abonnement med etterskuddsbetaling.
• Nettbutikker som tilbyr faktura eller avbetaling.
• Forsikringsselskap ved enkelte avtaler med månedlig betaling.
• Leasing- og bilforhandlere.

Felles for dem er at de gir deg noe før de får betalt. Det er kredittrisikoen som gir dem grunnlaget — ikke det at de er nysgjerrige på økonomien din.

Slik går det for seg

Selve sjekken tar sekunder, men det er verdt å vite hva som faktisk skjer:

1. Du oppgir fødselsnummer eller logger inn med elektronisk ID hos den du søker hos.
2. Bestilleren sender et oppslag til et kredittopplysningsbyrå.
3. Byrået slår sammen opplysninger fra registrene sine og beregner en vurdering.
4. Bestilleren får svaret, ofte som en tallverdi pluss eventuelle anmerkninger.
5. Byrået sender deg gjenpartsbrev.

Merk punkt 4: bestilleren får en vurdering, ikke en anbefaling. Det er de selv som avgjør hva de gjør med den. To banker kan derfor konkludere ulikt på samme grunnlag.

Hva står i en kredittsjekk?

Innholdet varierer noe mellom byråene, men kjernen er den samme:

• Identitet og adresse fra Folkeregisteret.
• Inntekt og formue fra de siste tilgjengelige skatteoppgjørene.
• Betalingsanmerkninger, hvis noe er registrert på deg.
• Utleggstrekk og utleggspant registrert hos namsmannen.
• Roller i selskap, som styreverv og eierandeler.
• Frivillig kredittsperre, hvis du har lagt inn en.
• En samlet vurdering av kredittverdigheten, ofte omtalt som kredittscore.

Like viktig er det som ikke står der. Byrået ser ikke hvor mye du har på konto, ikke hva du bruker penger på, og ikke gjeld som ingen har meldt inn noe sted. Usikret forbruksgjeld ligger i Gjeldsregisteret, som banken normalt henter separat — se Gjeldsregisteret: hva står registrert om deg?.

Kredittscore er en vurdering, ikke en dom

De fleste sjekker ender i en samlet vurdering av hvor stor risiko det er for at du misligholder. Den beregnes statistisk, ut fra hvordan det har gått med andre i lignende situasjon.

Beregningen er ikke lik hos alle byråene, og det finnes ingen offisiell norsk kredittscore. To byråer kan derfor vurdere deg litt ulikt på samme dag. Hva som normalt inngår, og hva som trekker i hver retning, er tema i Kredittscore: slik beregnes den.

Du skal få gjenpartsbrev

Blir du kredittsjekket, skal du få en kopi av opplysningene som ble utlevert. Dette kalles gjenpartsbrev, og kommer i posten eller digitalt.

Gjenpartsbrevet er verdt å lese, av tre grunner:

1. Du ser nøyaktig hva andre får vite om deg.
2. Du oppdager feil du ellers ikke ville visst om.
3. Du fanger opp sjekker du ikke har bedt om — et av de tydeligste tegnene på identitetstyveri.

Mer om dette i Innsyn i egne kredittopplysninger og gjenpartsbrev.

Sjekker du deg selv, setter det ingen spor

Dette er en av de vanligste misforståelsene: at det skader kredittverdigheten å sjekke seg selv.

Det gjør det ikke. Alle byråene tilbyr gratis innsyn på sine egne nettsider, og et slikt oppslag påvirker ikke vurderingen din og utløser ikke gjenpartsbrev til andre. Se Sjekk deg selv gratis - slik gjør du det hos hvert byrå for framgangsmåten, og registeret over kredittopplysningsbyråer for hvor du henvender deg.

Det som kan slå ut negativt hos enkelte byråer, er mange lånesøknader på kort tid. Ikke fordi du sjekker, men fordi mange søknader tolkes som tegn på at du trenger penger raskt. Skal du søke refinansiering, er det bedre å innhente noen få, gjennomtenkte tilbud enn å søke bredt. Se Refinansiering: muligheter og feller.

Hva kredittsjekken betyr for deg som skal forhandle om gjeld

Kredittsjekken er kreditorenes bilde av deg — og det bildet er også noe du bør kjenne før du setter deg i forhandlingsposisjon.

Den forteller deg hvor du står. Har du allerede anmerkning, er døren til vanlig refinansiering trolig lukket en stund, og da er en avtale direkte med kreditor ofte det mest realistiske sporet. Se Hva er gjeldsforhandlinger?.

Den viser deg hva motparten ser. En kreditor som ser utleggstrekk og flere anmerkninger, vet at ordinær innkreving ikke virker. Det er ubehagelig å tenke på, men det er faktisk et argument i din favør når du foreslår et redusert oppgjør. Se Kreditors regnestykke: hva tjener de på å si ja?.

Og den gjør sletting til et forhandlingstema. Når du først skal inngå en avtale, er tidspunktet for sletting av anmerkningen noe du kan be om. Det er den enkeltvinklingen flest overser, og den behandler vi grundig i Forhandle om sletting av anmerkning i gjeldsavtalen.

Fem vanlige misforståelser

«Én ubetalt regning gir meg anmerkning.» Nei. Det skal mer til, og saken må ha kommet til et bestemt trinn i inndrivingen. Se Betalingsanmerkninger: slik oppstår de.

«Betaler jeg, er alt borte samme dag.» Nei. Slettingen skjer hos byrået, etter melding fra kreditor, og det tar litt tid. Se Slik slettes en betalingsanmerkning.

«Kredittsjekk er det samme som å bli registrert.» Nei. En kredittsjekk er et oppslag. Den lager ingen ny opplysning om deg, og selve oppslaget er ikke synlig for andre enn deg selv.

«Byrået vet hvor mye jeg har i banken.» Nei. Kontosaldo, kortbruk og sparepenger inngår ikke. Formuen som vises, er den som sto i skatteoppgjøret.

«Har jeg god score, får jeg lån.» Ikke nødvendigvis. Scoren er ett av flere elementer. Långiveren regner i tillegg på betjeningsevnen din og er bundet av egne regler. Se Kredittsjekk ved lånesøknad og boliglån.

Slik går du fram nå

1. Sjekk deg selv gratis hos byråene, slik at du vet hva som faktisk står. Se Sjekk deg selv gratis - slik gjør du det hos hvert byrå.
2. Kontroller opplysningene. Er noe feil, har du rett til å få det rettet. Se Klage på uriktig registrering.
3. Skaff full oversikt over gjelden før du kontakter noen kreditor. Bruk gjeldsoversikten og les Slik skaffer du full oversikt over gjelden din.
4. Vurder kredittsperre hvis du er utsatt for identitetstyveri eller vil hindre at det tas opp ny gjeld i ditt navn. Se Kredittsperre: slik sperrer du deg selv.

Er du i tvil om hva som er registrert på deg og hva det betyr, er den kommunale gjeldsrådgivningen gratis. Finn din kommune i registeret.

Kilder

• Datatilsynet — kredittopplysning
• Lovdata — personopplysningsloven
• Lovdata — gjeldsinformasjonsloven
• Lovdata — finansavtaleloven

Denne artikkelen gir generell informasjon om norske regler og er ikke individuell juridisk eller økonomisk rådgivning. Ta kontakt med kommunens gjeldsrådgiver, namsmannen eller en advokat i din egen sak.