Kredittscore: slik beregnes den

Kredittscoren er en statistisk vurdering av hvor stor risiko det er for at du misligholder en forpliktelse det neste året. Den beregnes av kredittopplysningsbyrået ut fra opplysninger som allerede finnes om deg, og sammenlignes med hvordan det har gått med andre i liknende situasjon.

Det viktigste å forstå med én gang: det finnes ingen offisiell norsk kredittscore. Hvert byrå har sin egen modell, sin egen skala og sin egen vekting. To byråer kan derfor vurdere deg ulikt på samme dag, og en bank kan si nei selv om et byrå vurderer deg godt. Modellene er dessuten forretningshemmeligheter, og de justeres over tid.

Hva som normalt inngår i beregningen

Byråene oppgir ikke nøyaktig hvordan de vekter det de bruker, men opplysningstypene er kjent:

Usikret gjeld ligger ikke i selve kredittopplysningen, men i Gjeldsregisteret. Långiverne henter den separat, og for mange er det den opplysningen som veier tyngst i en lånesøknad. Se Gjeldsregisteret: hva står registrert om deg?.

Det som trekker ned

Noen forhold er tunge, andre er lette. I grove trekk:

Betalingsanmerkninger veier tyngst. En registrert anmerkning stenger i praksis døren hos de fleste ordinære långivere så lenge den står. Hvordan den oppstår, står i Betalingsanmerkninger: slik oppstår de.

Utleggstrekk og utleggspant viser at innkreving allerede pågår med tvang, og vurderes strengt. Se Utleggstrekk i lønn og trygd og Utleggspant i bolig, bil og eiendeler.

Lav eller ustabil inntekt over tid. Det er inntekten fra skatteoppgjørene byrået ser, ikke det du tjener denne måneden. Har du fått ny jobb med bedre lønn, tar det tid før det slår inn.

Mange kredittsøknader på kort tid. Ikke fordi du sjekkes, men fordi mønsteret tolkes som at du trenger penger raskt. Skal du refinansiere, hent inn noen få gjennomtenkte tilbud i stedet for å søke bredt. Se Refinansiering: muligheter og feller.

Hyppige flyttinger og manglende adressehistorikk slår hos noen byråer ut som usikkerhet.

Det som trekker opp

Tid uten anmerkninger. Betalingshistorikk uten hendelser er den langsomme, men sikre veien.

Stabil og dokumentert inntekt, slik den framgår av skatteoppgjørene.

Nedbetalt usikret gjeld. Kredittkort og forbrukslån som er gjort opp og avsluttet, forsvinner fra Gjeldsregisteret. Ubrukte, men åpne kredittrammer teller derimot ofte med, selv om du ikke har brukt dem. Se Forbrukslån og kredittkort: slik vokser gjelden.

Alder og stabilitet. Modellene fanger opp at risikoen statistisk sett faller med alder og fast bosted. Dette kan du selvsagt ikke gjøre noe med.

Hvorfor to byråer gir ulikt svar

Får du innsyn hos flere byråer samme dag, blir mange overrasket over at vurderingene ikke stemmer overens. Det er helt normalt, og skyldes fire ting:

Ulike modeller. Hvert byrå har utviklet sin egen statistiske modell, med sine egne variabler og sin egen vekting. Modellene er forretningshemmeligheter.

Ulike registre. Byråene henter fra de samme offentlige kildene, men meldinger fra kreditorer og inkassoforetak kommer ikke nødvendigvis til alle samtidig. En anmerkning kan være slettet hos ett byrå og fortsatt stå hos et annet.

Ulik oppdateringstakt. Skatteoppgjør, adresseendringer og utleggssaker registreres til ulik tid.

Ulike skalaer. Tallet betyr ikke det samme hos to byråer. Å sammenligne dem direkte er meningsløst.

Konklusjonen er praktisk: du må sjekke deg hos alle byråene for å vite hva en långiver kan komme til å se. Se Kredittopplysningsbyråene i Norge.

Hva långiveren faktisk gjør med scoren

Scoren avgjør sjelden saken alene. For en bank er den ett av flere elementer:

Derfor kan du få avslag med god score, hvis gjelden er høy i forhold til inntekten. Og derfor kan noen med middels score få lån, fordi betjeningsevnen er solid. Se Kredittsjekk ved lånesøknad og boliglån.

Hva som virker raskt — og hva som tar tid

Legg merke til at de to raskeste tiltakene ikke koster deg en krone. De handler bare om å rydde.

Hva du faktisk kan gjøre med scoren

Det finnes ingen snarvei, men det finnes en rekkefølge som virker:

1. Rydd i det som er feil. Feilregistrerte anmerkninger, gammel adresse, krav du allerede har betalt. Dette er det raskeste du kan gjøre, og du har rett til å få det rettet. Se Klage på uriktig registrering.
2. Få kravene gjort opp. Anmerkningen slettes når kravet er gjort opp, og faller uansett bort etter en fastsatt periode. Se Slik slettes en betalingsanmerkning.
3. Forhandle inn slettingstidspunktet. Skal du først inngå en avtale, er tidspunktet for sletting noe du kan be om. Se Forhandle om sletting av anmerkning i gjeldsavtalen.
4. Lukk kredittrammer du ikke bruker. Det koster ingenting og virker raskt.
5. Vent. Tid uten nye hendelser er den viktigste enkeltfaktoren du selv styrer.

Fire myter om kredittscore

«Jeg har en offisiell kredittscore.» Nei. Det finnes ingen felles norsk score. Hvert byrå har sin egen.

«Å sjekke meg selv trekker ned.» Nei. Egne oppslag inngår ikke i beregningen.

«Jeg må ha kredittkort for å bygge kreditthistorikk.» Nei. Den norske modellen belønner ikke aktiv kredittbruk slik enkelte utenlandske systemer gjør. Ubrukte kredittrammer teller ofte som gjeld du kan trekke opp.

«Anmerkningen forsvinner om jeg bare venter.» Anmerkningen faller bort etter en fastsatt periode, men kravet består. Kreditor kan fortsette innkrevingen i mellomtiden. Se Betalingsanmerkninger: slik oppstår de.

Når scoren ikke er poenget

Mange bruker mye energi på å forbedre en score, når problemet egentlig er et annet: gjelden er større enn betalingsevnen.

Er situasjonen slik at du ikke klarer forpliktelsene dine selv med perfekt orden i papirene, er ikke kredittscoren verktøyet ditt. Da er det gjelden som må ned. Regn ut hva du faktisk kan betale med betalingsevne-kalkulatoren, les Slik regner du ut hva du faktisk kan tilby, og vurder om en avtale med kreditorene eller Hva er gjeldsordning? er riktigere vei. Veiviseren gir deg en pekepinn: gjeldsordning eller egen avtale?

En god kredittscore er et resultat av at økonomien er i orden. Den er sjelden veien dit.

Slik går du fram nå

1. Hent ut din egen kredittopplysning gratis hos byråene. Se Sjekk deg selv gratis - slik gjør du det hos hvert byrå og registeret over kredittopplysningsbyråer.
2. Kontroller hver opplysning. Klag på det som er feil.
3. Sjekk hva som ligger i Gjeldsregisteret, og lukk ubrukte kredittrammer.
4. Er gjelden for stor uansett: finn gjeldsrådgivningen i din kommune. Tjenesten er gratis og lovpålagt.

Vi gir generell informasjon, ikke individuell rådgivning, og ingen kan love hvordan et bestemt byrå eller en bestemt långiver vurderer akkurat deg.

Kilder

• Datatilsynet — kredittopplysning
• Lovdata — personopplysningsloven
• Lovdata — gjeldsinformasjonsloven
• Finanstilsynet — finansielle forbrukertjenester

Denne artikkelen gir generell informasjon om norske regler og er ikke individuell juridisk eller økonomisk rådgivning. Ta kontakt med kommunens gjeldsrådgiver, namsmannen eller en advokat i din egen sak.