Innsyn i egne kredittopplysninger og gjenpartsbrev

Du har rett til å vite hva som er registrert om deg hos et kredittopplysningsbyrå, og du har rett til å vite hvem som har hentet opplysninger om deg. Det første kalles innsyn. Det andre får du automatisk, gjennom et gjenpartsbrev.

Begge deler er gratis. Ingen av delene påvirker kredittverdigheten din.

To forskjellige rettigheter

Dette forveksles ofte, men forskjellen er praktisk viktig:

Innsyn bruker du når du skal rydde eller forberede deg. Gjenpartsbrevet er varslingssystemet ditt.

Hva innsynet inneholder

Innholdet varierer noe mellom byråene, men du skal normalt få se:

• Identitetsopplysninger og adresse.
• Inntekt og formue fra de siste tilgjengelige skatteoppgjørene.
• Eventuelle betalingsanmerkninger, med dato, beløp og hvem som har meldt dem inn.
• Registrerte utleggstrekk og utleggspant.
• Roller i selskap.
• Om du har frivillig kredittsperre.
• Hvem som har hentet kredittopplysninger om deg, og når.

Det siste punktet er ofte det mest nyttige, og det folk kjenner minst til. Du kan altså få en oversikt over oppslagene som er gjort.

Gjenpartsbrevet — les det, ikke kast det

Hver gang noen henter kredittopplysninger om deg, skal du få en kopi av det som ble utlevert. Brevet kommer i posten eller digitalt, avhengig av hva byrået og du har avtalt.

Tre grunner til å lese det:

Du ser hva andre får vite. Det er ofte første gang folk oppdager at en gammel anmerkning fortsatt står, eller at inntekten som legges til grunn er fra et dårlig år.

Du oppdager feil tidlig. Feil du fanger opp nå, slipper du å oppdage midt i en boliglånssøknad.

Du fanger opp sjekker du ikke har bedt om. Et gjenpartsbrev fra en långiver du aldri har kontaktet, er et av de tydeligste tegnene på at noen forsøker å ta opp kreditt i ditt navn. Da handler du samme dag: se Kredittsperre: slik sperrer du deg selv og Klage på uriktig registrering.

Slik krever du innsyn

Alle byråene tilbyr gratis innsyn på sine egne nettsider, normalt med innlogging via elektronisk ID. Da får du svar med en gang. Foretrekker du skriftlig henvendelse, kan du be om innsyn per brev eller e-post.

Framgangsmåten hos hvert enkelt byrå er beskrevet i Sjekk deg selv gratis - slik gjør du det hos hvert byrå, og kontaktinformasjon finner du i registeret over kredittopplysningsbyråer.

Husk at du må be hvert byrå for seg. De deler ikke registre, og opplysningene kan være ulike. Se Kredittopplysningsbyråene i Norge.

Egne oppslag om deg selv utløser ikke gjenpartsbrev til andre og inngår ikke i kredittvurderingen. Se Kredittscore: slik beregnes den.

Du har innsynsrett også andre steder

Kredittopplysningsbyrået er ett av flere steder som har opplysninger om deg. Skal du få hele bildet, har du rett til innsyn også hos:

Kreditoren. Du kan be om en fullstendig oversikt over kravet: opprinnelig hovedstol, påløpte renter, gebyrer og salærer, og alle innbetalinger som er registrert. Dette er ofte der du oppdager at beløpet ikke stemmer.

Inkassoforetaket. Samme rett gjelder her. Be om en spesifisert oppstilling. Se Slik forhandler du med et inkassobyrå.

Namsmannen. Du kan be om innsyn i saker som gjelder deg, inkludert registrerte utleggstrekk og utleggsforretninger. Se registeret over namsmenn.

Gjeldsregisteret, som viser den usikrede gjelden din.

Til sammen gir dette grunnlaget for en gjeldsoversikt du faktisk kan forhandle ut fra. Se Forberedelse: dokumentasjonen du må ha på plass.

Innsyn er første steg i en gjeldsforhandling

Dette er ikke bare en personvernrettighet. Det er praktisk forberedelse.

Du finner ut hvem som eier kravene. Innsynet viser hvem som har meldt inn anmerkningene. Krav blir solgt videre, og det er ikke alltid opprinnelig kreditor du skal forhandle med. Se Hvem forhandler du egentlig med? og Slik forhandler du med gjeldsoppkjøpere.

Du ser hva motparten ser. Kreditor som vurderer forslaget ditt, har akkurat dette bildet foran seg. Da er det en fordel at du kjenner det bedre enn dem. Se Forberedelse: dokumentasjonen du må ha på plass.

Du oppdager krav du hadde glemt. Det er ubehagelig, men bedre nå enn etter at du har inngått en avtale du ikke har råd til. Kombiner med Gjeldsregisteret: hva står registrert om deg? og Slik skaffer du full oversikt over gjelden din, og samle alt i gjeldsoversikten.

Og du får dokumentasjonen du trenger. Skal du be om sletting som del av avtalen, må du vite nøyaktig hvilken registrering det gjelder. Se Forhandle om sletting av anmerkning i gjeldsavtalen.

Digitalt eller på papir

Tidligere kom gjenpartsbrevet alltid i posten. I dag leverer byråene i økende grad digitalt, forutsatt at du har samtykket til det eller er registrert med digital postkasse.

Det har én praktisk konsekvens: har du flyttet uten å oppdatere adressen, eller har du sluttet å åpne digital post, mister du varslingen. Da oppdager du hverken feil eller uautoriserte oppslag.

Sjekk derfor at adressen som ligger i innsynet er riktig, og at du faktisk får med deg det som kommer. Sitter du i en fase der du ikke orker å åpne post — noe som er svært vanlig ved gjeldsproblemer — er dette et av de stedene det koster mest. Se Gjeld og psykisk helse.

Hvis du ikke får svar

Byrået skal svare deg uten ugrunnet opphold. Får du ikke svar, eller får du avslag på innsyn, kan du klage til Datatilsynet. Framgangsmåten står i Klage på uriktig registrering.

Innsyn koster ingenting

Dette er verdt å understreke, fordi feltet er fullt av tjenester som prøver å selge deg noe du har krav på gratis.

Innsyn i egne opplysninger er gratis. Gjenpartsbrev er gratis. Kredittsperre er gratis. Det som selges som «kredittovervåking» eller «identitetsvakt», er varslingstjenester — de gir deg beskjed raskere, men de gir deg ikke tilgang til noe du ikke allerede har rett til.

Vurderer du en slik tjeneste, se på den som en bekvemmelighet du betaler for, ikke som en rettighet. Og hold deg unna aktører som antyder at de kan påvirke det som er registrert om deg. Se Slik gjenkjenner du en useriøs aktør og Private gjeldsrådgivere: slik vurderer du dem.

Slik går du fram nå

1. Be om innsyn hos alle byråene. Sett av en halvtime. Se Sjekk deg selv gratis - slik gjør du det hos hvert byrå.
2. Sjekk Gjeldsregisteret i tillegg — usikret gjeld ligger ikke hos kredittopplysningsbyråene.
3. Gå gjennom hver opplysning og noter det som ser feil ut.
4. Klag på feil, og ta med resten inn i gjeldsoversikten din.
5. Trenger du hjelp til å tolke det du finner, er den kommunale gjeldsrådgivningen gratis. Finn din kommune i registeret.

Vi gir generell informasjon, ikke individuell rådgivning.

Kilder

• Datatilsynet — innsyn i egne opplysninger
• Datatilsynet — kredittopplysning
• Lovdata — personopplysningsloven
• Lovdata — gjeldsinformasjonsloven

Denne artikkelen gir generell informasjon om norske regler og er ikke individuell juridisk eller økonomisk rådgivning. Ta kontakt med kommunens gjeldsrådgiver, namsmannen eller en advokat i din egen sak.