Livsopphold og satser i gjeldsordning

Livsoppholdssatsene bestemmer hvor mye du har rett til å beholde av inntekten din når du er under gjeldsordning eller har utleggstrekk. Alt over dette — etter at boutgiftene er dekket — går til kreditorene.

Satsene er fastsatt i forskrift og justeres 1. juli hvert år etter konsumprisindeksen. Satsene nedenfor gjelder fra 1. juli 2026.

Grunnsatser

Barnetillegg

Kommer i tillegg til grunnsatsen, per barn.

Barnetrygd og eventuelt barnebidrag du mottar, regnes med på inntektssiden.

Samværstillegg

Har du samvær med barn du ikke bor fast sammen med, gis et samværstillegg etter samværsklasse. Klassene følger samme inndeling som i bidragsberegningen — jo mer samvær, desto høyere klasse.

Slik regner du

Regnestykket er enkelt i prinsippet:

Inntekt − livsopphold − boutgifter − barnehage/SFO = det kreditorene får

En enslig med 32 000 kroner netto i måneden, ett barn på fire år, 12 000 kroner i boutgifter og 1 766 kroner i barnetrygd:

Du kan regne ut ditt eget tall med betalingsevne-kalkulatoren, som bruker de gjeldende satsene.

Viktige forbehold

Vanlige grunner til å fravike:

• Høye, dokumenterte helseutgifter som ikke dekkes av frikort
• Nødvendige transportutgifter der kollektivtilbud ikke finnes
• Uforholdsmessig høye boutgifter — her kan namsmannen i stedet kreve at du flytter til noe rimeligere
• Særlige forhold knyttet til barn med spesielle behov

Har du utgifter som ikke dekkes av standardsatsen, må du dokumentere dem. Udokumenterte påstander fører sjelden fram.

Boutgifter

Boutgifter kommer i tillegg til livsoppholdssatsen og omfatter normalt husleie eller renter og avdrag på boliglån, felleskostnader, kommunale avgifter, strøm og boligforsikring.

Namsmannen vurderer om boutgiftene er rimelige. Er de klart høyere enn nødvendig, kan det bli stilt krav om at du finner en rimeligere bolig — særlig i en gjeldsordning som skal vare i 5 år. Se Bolig i gjeldsordning: kan du beholde huset?.

Satsene ved utleggstrekk

De samme satsene brukes ved utleggstrekk i lønn og trygd. Forskjellen er at et utleggstrekk gjelder ett enkelt krav og løper som regel i inntil to år av gangen, mens en gjeldsordning omfatter all gjeld og gir deg en endelig løsning. Se Utleggstrekk i lønn og trygd og Livsoppholdssatser ved utleggstrekk.

Hvorfor satsene betyr noe i en forhandling

Livsoppholdssatsene er ikke bare et regnestykke for namsmannen. De er også det sterkeste objektive argumentet du har når du forhandler med en kreditor på egen hånd.

Grunnen er enkel: satsene viser hva du ville sittet igjen med dersom saken gikk den rettslige veien. Kan du dokumentere at du etter livsopphold og bolig har 2 000 kroner igjen i måneden, er det lite troverdig for kreditor å kreve 6 000. Og motsatt — tilbyr du 2 000 når regnestykket viser at du har 5 000, blir forslaget gjennomskuet.

Legg derfor regnestykket ved forslaget ditt. Det gjør to ting samtidig: det viser at tallet ditt er forankret i noe annet enn ønsketenkning, og det minner kreditor om hva alternativet deres faktisk er. Se Slik skriver du forslaget til kreditor og Slik regner du ut hva du faktisk kan tilby.

Når satsen ikke strekker til

Standardsatsen er beregnet på et nøkternt, men normalt forbruk. Den tar ikke høyde for alt.

Har du utgifter som ligger utenfor det normale, kan namsmannen legge til et beløp. De vanligste grunnene er:

• Helseutgifter som ikke dekkes av frikortordningen, for eksempel tannbehandling eller medisiner utenom blå resept
• Nødvendige transportutgifter der kollektivtilbudet ikke dekker arbeidsreisen
• Særlige utgifter til barn, typisk ved kronisk sykdom eller nedsatt funksjonsevne
• Utgifter til samvær ut over samværstillegget, for eksempel lange reiser

Felles for alle: de må dokumenteres. En påstand om at maten er dyrere der du bor, fører ikke fram. En kvittering eller en legeerklæring gjør det.

Går det andre veien — at satsen settes lavere fordi du bor sammen med noen som dekker en del av utgiftene — gjelder samme prinsipp motsatt vei. Du kan be om en begrunnelse, og du kan klage.

Slik justeres satsene

Satsene reguleres én gang i året, med virkning fra 1. juli, etter veksten i konsumprisindeksen. Justeringen skjer automatisk og krever ingen søknad.

Men vær oppmerksom på én ting: om en løpende gjeldsordning følger den årlige justeringen, avhenger av hva som står i selve ordningen. Er du usikker, be namsmannen om en avklaring — og be eventuelt om endring dersom ordningen ikke er justert. Se Endring av gjeldsordningen.

Historisk utvikling

Justeringen fra 2025 til 2026 følger av en årsvekst i konsumprisindeksen på 3,1 prosent.

Du kan lese mer om hva du skal beholde til livsopphold på dette nettstedet, som behandler satsene og praksisen rundt dem i detalj.

Kilder

• regjeringen.no — Livsoppholdssatser
• Lovdata — forskrift om livsoppholdssatser ved utleggstrekk og gjeldsordning
• Lovdata — gjeldsordningsloven

Denne artikkelen gir generell informasjon om norske regler og er ikke individuell juridisk eller økonomisk rådgivning. Ta kontakt med kommunens gjeldsrådgiver, namsmannen eller en advokat i din egen sak.