Kausjonsansvar: når du hefter for andres gjeld

Kausjon betyr at du lover en kreditor å betale en annens gjeld hvis vedkommende ikke betaler selv. Det er ikke en anbefaling, en attest eller en formalitet — det er et pengekrav som kan rettes mot deg, med utleggstrekk og betalingsanmerkning som konsekvens hvis du ikke gjør opp.

De fleste som stiller kausjon, gjør det for noen de er glad i, og de færreste har lest avtalen nøye. Denne artikkelen forklarer hva ansvaret innebærer, hvilke innsigelser du har, og hvordan du kommer deg ut.

De tre variantene

Selvskyldnerkausjon er det vanligste i forbrukerforhold. Kreditor kan gå på deg så snart hovedskyldneren har misligholdt, uten å måtte drive inn kravet hos hovedskyldneren først.

Simpel kausjon betyr at kreditor først må konstatere at hovedskyldneren ikke kan betale. Den er sjeldnere, og bankene bruker den lite.

Realkausjon betyr at du stiller pant i noe du eier — typisk boligen din — for en annens lån. Da risikerer du ikke bare et pengekrav, men selve boligen. Realkausjon for foreldre som hjelper barn inn i boligmarkedet, er den vanligste formen.

Sjekk hva du faktisk har skrevet under på

Før du gjør noe annet, skaff fram selve kausjonserklæringen. Be banken om kopi hvis du ikke har den. Se etter fire ting:

1. Beløpsgrensen. En kausjonsavtale med en forbruker skal være skriftlig og angi hvor mye du maksimalt hefter for. Ansvaret ditt kan ikke overstige dette, men renter og omkostninger kan komme i tillegg dersom avtalen sier det.
2. Hvilket lån. Kausjonen gjelder et bestemt engasjement. Er lånet senere økt, refinansiert eller erstattet av et nytt, er det ikke gitt at kausjonen følger med.
3. Tidsbegrensning. Mange kausjoner er tidsbegrenset. Er fristen ute, er ansvaret som hovedregel ute med den.
4. Om du er kausjonist eller medlåntaker. Dette forveksles hele tiden. En medlåntaker er låntaker på lik linje og har ikke kausjonistens særlige rettigheter. Se Gjeld i parforhold og ved samlivsbrudd.

Rettighetene du har som forbrukerkausjonist

Finansavtaleloven gir kausjonister som er forbrukere et eget vern. Hovedpunktene:

• Skriftlighet. Kausjonsavtalen skal være skriftlig, og du skal ha fått den.
• Informasjon før du binder deg. Banken skal opplyse om hva ansvaret innebærer og om risikoen, og skal fraråde deg dersom økonomien din tilsier at du ikke bør stille kausjon.
• Varsling ved mislighold. Banken skal varsle deg når hovedskyldneren misligholder. Blir du først kontaktet flere år etterpå, når gjelden har vokst med renter og salærer, har du en innvending verdt å ta opp.
• Opplysning om restgjeld. Du har krav på å få vite hvor mye som står igjen på lånet du hefter for.

Er disse pliktene ikke overholdt, kan det gi grunnlag for å kreve ansvaret redusert eller satt til side. Dette er en vurdering som må gjøres konkret — ta kontakt med Jussbuss, JURK og Gatejuristen eller Advokat: når trenger du det, og hva koster det?.

Kravet har kommet. Hva gjør du?

Gjør dette i rekkefølge, og ikke betal noe før du har svar.

1. Be om full dokumentasjon. Kausjonserklæringen, låneavtalen, en oppstilling over hva som er betalt og hva som gjenstår, og en spesifikasjon av renter og omkostninger.

2. Kontroller beløpet mot beløpsgrensen. Kravet skal ikke overstige det du har påtatt deg.

3. Sjekk om hovedskyldneren faktisk har misligholdt. Ved simpel kausjon skal kreditor ha forsøkt inndriving først.

4. Sjekk foreldelse. Krav kan falle bort med tiden, men fristene avbrytes lett, og reglene er ikke intuitive. Se Foreldelse: når faller kravet bort?.

5. Sjekk om noe er galt med kravet. Du kan som kausjonist gjøre gjeldende de samme innsigelsene som hovedskyldneren selv kunne — at kravet er betalt, feilberegnet eller ugyldig. Se Slik bestrider du et krav du mener er feil.

6. Svar skriftlig, og i tide. Et krav du ikke bestrider, går videre i Inkassoprosessen fra purring til dom og kan ende med dom og utleggstrekk. Se Utleggstrekk i lønn og trygd.

Kravet er riktig. Hva nå?

Er ansvaret reelt, er du i praksis en skyldner som alle andre — og da har du de samme forhandlingsmulighetene. En kreditor som ser at du ikke klarer å innfri, vurderer alternativene sine på nøyaktig samme måte som ellers. Se Hva er gjeldsforhandlinger?.

De vanligste utfallene er en Avdragsordning: nedbetalingsavtale med kreditor over tid eller et redusert engangsoppgjør hvis du kan skaffe et beløp raskt.

Regress. Betaler du som kausjonist, får du et krav mot hovedskyldneren for det du har betalt. Vær realistisk: hovedskyldneren betalte ikke banken, og betaler sjelden deg heller. Skal du forfølge kravet, må du gjøre det på vanlig måte — se Slik forhandler du med privatpersoner du skylder penger.

Hovedskyldneren får gjeldsordning — hva skjer med deg?

Dette er den mest utbredte misforståelsen om kausjon.

En gjeldsordning fritar ikke kausjonisten. Blir gjelden til hovedskyldneren satt ned eller slettet gjennom en gjeldsordning, står kausjonsansvaret ditt i behold, og kreditor kan kreve deg. Detaljene er behandlet i Hva skjer med kausjonisten ved gjeldsordning?.

Blir ansvaret større enn du klarer å bære, er kausjonsgjeld på linje med annen gjeld når du selv vurderer en løsning — også en gjeldsordning i eget navn. Se Hva er gjeldsordning?.

Slik kommer du ut av en kausjon

Det finnes ingen angrerett etter at kausjonen er stilt. Realistiske veier ut er:

• Lånet innfris. Kausjonen faller bort med lånet.
• Lånet refinansieres uten kausjon. Krever at hovedskyldneren blir kredittverdig alene, ofte etter at boligen har steget i verdi.
• Banken samtykker i at du frigjøres. Skjer sjelden uten at noe annet stilles i stedet.
• Tidsbegrensningen løper ut. Sjekk avtalen.
• Nedtrapping. Noen kausjoner er avtalt slik at ansvaret reduseres etter hvert som lånet nedbetales. Dette skjer ikke automatisk — det må stå i avtalen.

Får du en bekreftelse på at kausjonen er opphørt, ta vare på den skriftlig.

Før du sier ja til å kausjonere

En betalingsanmerkning som følge av kausjonsansvar rammer deg like hardt som en anmerkning på egen gjeld. Se Betalingsanmerkninger: slik oppstår de.

Dette er generell informasjon. Kausjonssaker avgjøres av avtalens ordlyd og de konkrete omstendighetene, og bør vurderes individuelt.

Kilder

• Lovdata — finansavtaleloven
• Lovdata — gjeldsordningsloven
• Lovdata — foreldelsesloven
• Lovdata — tvangsfullbyrdelsesloven
• Lovdata — inkassoloven
• Finanstilsynet

Denne artikkelen gir generell informasjon om norske regler og er ikke individuell juridisk eller økonomisk rådgivning. Ta kontakt med kommunens gjeldsrådgiver, namsmannen eller en advokat i din egen sak.