Gjeldsordning for tidligere næringsdrivende

Gjeldsordning er en ordning for privatpersoner, ikke for selskaper. Men det er du som er privatperson, og gjeldsordningsloven spør ikke først og fremst hvor gjelden kommer fra. Kausjonsansvar, restskatt fra et enkeltpersonforetak, merverdiavgift, erstatningskrav og annen næringsgjeld kan inngå i en gjeldsordning når virksomheten er avviklet.

Det er den viktigste beskjeden i denne artikkelen, fordi mange tidligere næringsdrivende går i årevis med et krav de tror er umulig å komme ut av: «gjeldsordning er ikke for sånne som meg».

Hovedvilkårene er de samme for alle

Gjeldsordningsloven stiller to grunnvilkår, uansett hvor gjelden stammer fra.

Du må være varig ute av stand til å oppfylle forpliktelsene dine. «Varig» tolkes ikke bokstavelig — vurderingen er om du kan komme ut av problemene i overskuelig framtid.

Ordningen må ikke virke støtende på andre skyldnere eller på samfunnet for øvrig.

Se Vilkårene for gjeldsordning for den fullstendige gjennomgangen, og Hva er gjeldsordning? for hva ordningen faktisk går ut på.

Virksomheten må normalt være avviklet

Dette er hovedforskjellen for deg som har drevet næring.

En gjeldsordning bygger på at inntekten din lar seg forutsi, at gjelden er endelig, og at det ikke kommer ny gjeld til underveis. Driver du fortsatt næringsvirksomhet, er ingen av delene på plass: inntekten svinger, og virksomheten pådrar seg nye forpliktelser hver måned.

I praksis betyr det at søknaden vurderes når virksomheten er avviklet — enten gjennom en konkurs, en frivillig avvikling, eller ved at et enkeltpersonforetak er slettet og driften opphørt. Se Konkurs: når er det riktig valg? og Enkeltpersonforetak: når bedriftsgjeld blir privat gjeld.

Om og når vilkårene er oppfylt i din sak, gjøres det en konkret vurdering av. Vi gjetter ikke på tilleggsvilkår her — spør namsmannen eller kommunens gjeldsrådgiver direkte, og les Vilkårene for gjeldsordning.

Støtende-vurderingen er der du blir sett nærmere på

Å ha drevet næring og mislyktes er ikke i seg selv støtende. Norsk rett bygger ikke på at det å ha tatt en forretningsrisiko diskvalifiserer deg fra en ny start.

Det som kan slå inn i vurderingen, er hvordan gjelden ble til og hva som skjedde underveis. Typiske momenter:

• Om gjelden ble pådratt kort tid før søknaden, uten realistisk mulighet til å betjene den.
• Om forskuddstrekk for ansatte er brukt til drift.
• Om det er ilagt straff eller foreligger anmeldelse knyttet til virksomheten.
• Om det er ilagt konkurskarantene.
• Om det er avdekket forhold som gir personlig erstatningsansvar. Se Personlig ansvar for selskapets gjeld.
• Om du har vært åpen om økonomien, eller om verdier er forsøkt holdt unna kreditorene.

Vurderingen er en helhetsvurdering, og enkeltmomenter er sjelden avgjørende alene. Har du noe i bagasjen, er rådet enkelt: legg det fram selv, med din egen forklaring, framfor at det dukker opp senere.

Hvilke krav kan inngå?

De aller fleste pengekrav omfattes, uavhengig av opprinnelse:

Enkelte kravstyper står i en særstilling og kan falle utenfor. Det gjelder blant annet visse erstatningskrav etter straffbare handlinger. Se Krav som ikke omfattes av gjeldsordningen.

Slik ser løpet ut

1. Skaff full oversikt. Alle krav, med kreditor, beløp og status. Se Slik skaffer du full oversikt over gjelden din og gjeldsoversikten.
2. Regn ut betalingsevnen. Livsoppholdssatsen for en enslig skyldner er 11 388 kroner per måned fra 1. juli 2026, i tillegg til rimelige boutgifter. Se Livsopphold og satser i gjeldsordning og kalkulatoren.
3. Send søknaden til namsmannen. Søknaden sendes per post. Digital innlevering finnes ikke ennå. Se Slik søker du gjeldsordning - steg for steg og Søknaden og dokumentasjonen du må levere.
4. Åpning og betalingsutsettelse. Åpnes gjeldsforhandling, får du en betalingsutsettelse på 4 måneder mens forslaget utarbeides. Se Åpning av gjeldsforhandling og betalingsutsettelsen.
5. Frivillig eller tvungen ordning. Godtar alle kreditorene forslaget, blir ordningen frivillig. Sier noen nei, avgjør tingretten. Se Frivillig gjeldsordning og Tvungen gjeldsordning i tingretten.
6. Gjeldsordningsperioden. Hovedregelen er 5 år. Etterperioden på to år er fjernet — når ordningen er gjennomført, er den et endelig oppgjør. Se Hverdagen i gjeldsordningsperioden.

Dokumentasjonen du bør ha ekstra av

Som tidligere næringsdrivende blir du bedt om mer enn andre. Ha dette klart før du sender søknaden:

• Bostyrers innberetning, hvis selskapet gikk konkurs.
• Siste regnskaper og skattemeldinger for virksomheten.
• Fullstendig oversikt fra Skatteetaten over restanser, fordelt på kravtype og år.
• Alle kausjonserklæringer og garantier du har signert.
• Dokumentasjon på at virksomheten faktisk er avviklet og slettet.
• En kort, saklig redegjørelse for hva som skjedde: hva virksomheten drev med, hva som gikk galt, og hva du gjorde da det gikk galt.

Den siste er ikke et formelt krav, men den hjelper. Namsmannen skal vurdere om ordningen virker støtende, og en ryddig egen forklaring er langt bedre enn at saksbehandleren må gjette.

Fem misforståelser som holder folk tilbake

«Næringsgjeld kan ikke inngå i en gjeldsordning.» Feil. Gjelden din er din, uansett om den oppsto i et enkeltpersonforetak, som kausjonist eller som skattekrav.

«Jeg må først ha forsøkt å ordne opp med kreditorene selv.» Feil siden 1. januar 2025. Kravet er opphevet.

«Konkursen slettet gjelden min.» Feil for fysiske personer. Et aksjeselskap opphører, men en personlig skyldner sitter igjen med restkravene. Se Enkeltpersonforetak: når bedriftsgjeld blir privat gjeld.

«Jeg må vente to år etter at ordningen er ferdig før jeg er fri.» Feil. Etterperioden på to år er fjernet, og endringen gjelder også ordninger som allerede løper.

«Jeg har hatt gjeldsordning før, så det er utelukket.» Feil. Reglene er myket opp, og hovedregelen er nå minst fem år mellom fullførte ordninger.

Fellesnevneren er at mye av det som ligger ute om gjeldsordning på nettet, er skrevet før 2025. Sjekk alltid datoen på det du leser — også her.

Hvis gjeldsordning ikke er veien

Er gjelden håndterbar, eller er situasjonen forbigående, kan en frivillig ordning være både raskere og mindre inngripende. Se Bor du søke gjeldsordning eller forhandle selv? og veiviseren.

Har du tidligere hatt gjeldsordning, er reglene om ny ordning myket opp. Hovedregelen er minst fem år mellom fullførte ordninger. Se Kan du få gjeldsordning flere ganger?.

Hva du gjør nå

1. Skriv opp all gjeld — næring og privat i samme oversikt.
2. Bekreft at virksomheten er avviklet og slettet i registrene.
3. Innhent restanseoversikt fra Skatteetaten og bostyrers innberetning.
4. Bestill time hos kommunens gjeldsrådgiver. Tjenesten er gratis, har taushetsplikt og gjelder også næringsgjeld. Se Gratis kommunal gjeldsrådgivning og registeret.
5. Send søknaden til namsmannen når dokumentasjonen er samlet.

Vi gir generell informasjon, ikke rådgivning i den enkelte sak. Ingen kan garantere at en søknad om gjeldsordning blir innvilget, og det er den konkrete avgjørelsen — ikke standardsatsene — som bestemmer hva du beholder underveis.

Kilder

• Lovdata — gjeldsordningsloven
• regjeringen.no — Spørsmål og svar om endringer i gjeldsordningsloven
• regjeringen.no — Livsoppholdssatser
• Lovdata — konkursloven
• Lovdata — dekningsloven
• Skatteetaten — betalingsproblemer

Denne artikkelen gir generell informasjon om norske regler og er ikke individuell juridisk eller økonomisk rådgivning. Ta kontakt med kommunens gjeldsrådgiver, namsmannen eller en advokat i din egen sak.