Permittering og lønnsgarantiordningen

Permittering og lønnsgaranti er to forskjellige verktøy på to forskjellige tidspunkter. Permittering er et midlertidig tiltak mens bedriften fortsatt lever: de ansatte fritas fra arbeidsplikt, arbeidsgiver fritas fra lønnsplikt etter en innledende periode, og de ansatte kan søke dagpenger. Lønnsgarantiordningen kommer inn når bedriften er konkurs og boet ikke kan dekke lønnskravene.

Blander du dem sammen, tar du feil beslutning. Permittering forutsetter at behovet for arbeidskraft er midlertidig. Er bortfallet varig, er permittering ikke lovlig — da er det oppsigelse eller avvikling som er riktig.

Permittering: vilkårene i korte trekk

Permittering krever saklig grunn, og grunnen må være at behovet for arbeidskraft er midlertidig redusert. Ordremangel, bortfall av en storkunde, brann, råvaremangel eller akutt likviditetssvikt er typiske eksempler.

Prosessen har faste elementer:

1. Drøfting med tillitsvalgte eller de ansatte, med referat. Dette er ikke en formalitet — det er ofte her senere tvister avgjøres.
2. Saklig utvelgelse av hvem som permitteres. Ansiennitet, kompetanse og virksomhetens behov er lovlige kriterier. Vilkårlighet er det ikke.
3. Skriftlig varsel til den enkelte, med angivelse av grunn, omfang og forventet varighet.
4. Arbeidsgiverperiode der bedriften betaler lønn, før fritaket fra lønnsplikt inntrer.
5. Melding til NAV når flere permitteres samtidig.

De ansatte må selv registrere seg som arbeidssøkere hos NAV og søke dagpenger under permittering. Det tar tid å få utbetaling, og det er verdt å si tydelig fra om det i varselet.

Permittering eller oppsigelse?

Den vanligste feilen er å permittere i håp om at noe skal snu, uten at det finnes noe konkret som skal snu. Da utsetter du bare beslutningen, og de ansatte får verken lønn eller forutsigbarhet. Se Varselsignalene: når er bedriften i økonomisk krise? for hvordan du skiller midlertidig fra varig.

Lønnskrav når bedriften går konkurs

Ved konkurs skjer to ting med lønnskravene.

De er fortrinnsberettiget i boet. Krav på lønn og feriepenger står foran alminnelige krav i dekningsrekkefølgen, i klassen rett bak kostnadene ved bobehandlingen. Se Konkurs: når er det riktig valg?.

Lønnsgarantiordningen dekker det boet ikke kan betale. Ordningen forvaltes av NAV og trer inn ved konkurs, slik at de ansatte får dekket lønnskrav uten å måtte vente på at boet avsluttes.

Ordningen dekker ikke alt. Det gjelder begrensninger både for hvor store beløp som dekkes, hvilke perioder kravene må knytte seg til, og hvor lenge lønn i oppsigelsestid dekkes. Begrensningene endres, og de skal du hente fra NAV — ikke fra en generell artikkel.

Det praktiske løpet:

1. Bostyrer varsler de ansatte og innhenter opplysninger om arbeidsforholdene.
2. De ansatte melder lønnskravene til bostyrer, med arbeidsavtale, lønnsslipper og oversikt over utestående.
3. Bostyrer behandler kravene og sender dem videre til NAV Lønnsgaranti.
4. De ansatte registrerer seg som arbeidssøkere og søker dagpenger — dette må de gjøre selv, og helst med en gang.
5. Utbetaling skjer fra lønnsgarantiordningen, og NAV trer inn i kravet mot boet.

Punktet som gjelder deg selv

Dette er det du som eier eller daglig leder må vite: lønnsgarantiordningen er laget for ansatte, ikke for dem som eier virksomheten.

Ansatte som selv har hatt en vesentlig eierandel eller bestemmende innflytelse i bedriften, faller som hovedregel utenfor ordningen. Det samme kan gjelde nærstående. Har du ubetalt lønn fra ditt eget selskap, skal du derfor ikke regne med dekning før NAV har bekreftet det i din sak.

Kombinert med kausjoner er dette ofte det som gjør en selskapskonkurs til en personlig krise. Se Kausjon og personlig garanti som daglig leder og Personlig ansvar for selskapets gjeld.

Lønn under en rekonstruksjon

Åpnes rekonstruksjonsforhandling i stedet for konkurs, fortsetter driften, og de ansatte har krav på lønn som normalt for arbeid utført etter åpningen. Lønnsgarantiordningen er knyttet til konkurs, og gjelder ikke uten videre under en rekonstruksjon.

Skal du permittere under en rekonstruksjon, gjelder de vanlige reglene om permittering. Se Rekonstruksjon: slik redder du en levedyktig bedrift og Rekonstruksjonsforhandling steg for steg.

Forskuddstrekket, igjen

Lønn utløser forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift. Trekket skal settes av på egen konto og skal ikke brukes til drift, uansett hvor akutt situasjonen er.

Dette er verdt å gjenta i en artikkel om lønn, fordi det er nettopp i den siste måneden før en konkurs at fristelsen er størst — og fordi det er der det personlige ansvaret oppstår. Se Betalingsavtale med Skatteetaten.

Når lønnen ikke kan betales på fredag

Dette er situasjonen artikkelen egentlig handler om, og den kommer brått. Rekkefølgen som holder:

1. Sjekk skattetrekkskontoen først. Er trekket for tidligere måneder på plass, skal det bli stående. Er det ikke det, er dette sak nummer én uansett hva som skjer videre.
2. Si fra til de ansatte før forfall, ikke etterpå. Folk kan planlegge rundt dårlige nyheter de får i tide. De kan ikke planlegge rundt en konto som bare er tom.
3. Ikke betal ut delvis og tilfeldig. Å betale full lønn til noen og ingenting til andre skaper både arbeidsrettslige og insolvensrettslige problemer.
4. Avklar om dette er én måned eller en tilstand. Er det én måned og pengene kommer, forhandler du med banken. Se Forhandle med banken om driftskreditt. Er det en tilstand, er permittering, nedbemanning eller oppbud alternativene.
5. Ring advokat samme dag hvis svaret er at pengene ikke kommer. Se Rådgivere for bedrifter i krise.

Feriepenger fortjener en egen påminnelse: de er opptjent lønn, de er ofte et stort beløp, og de forsvinner ikke selv om utbetalingen ligger langt fram i tid. Sett dem opp i likviditetsprognosen på riktig måned.

Hva du gjør nå — som arbeidsgiver

1. Avklar om bortfallet er midlertidig eller varig. Svaret bestemmer om det er permittering eller nedbemanning.
2. Sjekk gjeldende frister og arbeidsgiverperiode hos NAV og i tariffavtalen før du varsler.
3. Gjennomfør drøfting, og skriv referat.
4. Send skriftlig varsel med grunn, omfang og forventet varighet.
5. Meld fra til NAV ved permittering av flere.
6. Informer ærlig. Ansatte tåler dårlige nyheter. De tåler ikke å bli holdt for narr, og de snakker med hverandre uansett.
7. Vurder samtidig om selskapet er insolvent. Permittering er ikke et alternativ til å ta stilling til det. Se Styrets handleplikt ved tapt egenkapital og Konkurs: når er det riktig valg?.

Hva de ansatte skal gjøre

• Registrere seg som arbeidssøker hos NAV og søke dagpenger med én gang.
• Ta vare på arbeidsavtale, lønnsslipper og timelister.
• Melde lønnskrav til bostyrer ved konkurs, innen den fristen bostyrer oppgir.
• Sjekke feriepengegrunnlaget — feriepenger er en stor post og glemmes ofte.
• Kontakte fagforeningen sin, som ofte har erfaring med akkurat dette.

Har du selv fått betalingsproblemer privat som følge av manglende lønn, er kommunal gjeldsrådgivning gratis. Se registeret over gjeldsrådgivning og Hvilken gjeld bør du betale først?.

Dette er generell informasjon, ikke rådgivning i den enkelte sak. Hva lønnsgarantiordningen dekker i din situasjon, avgjøres av NAV.

Kilder

• NAV — lønnsgarantiordningen
• NAV — permittering og dagpenger
• Lovdata — dekningsloven
• Lovdata — konkursloven
• Domstol.no — konkurs
• Skatteetaten — arbeidsgiver

Denne artikkelen gir generell informasjon om norske regler og er ikke individuell juridisk eller økonomisk rådgivning. Ta kontakt med kommunens gjeldsrådgiver, namsmannen eller en advokat i din egen sak.