Rekonstruksjonsforhandling steg for steg

En rekonstruksjonsforhandling følger et fast løp: forberedelse, begjæring til tingretten, åpningskjennelse, kartlegging, forslag, avstemning, stadfestelse og gjennomføring. Under gis hvert trinn med hva som faktisk skjer, hvem som gjør hva, og hvor sakene oftest ryker.

Selve vilkårene og vurderingen av om rekonstruksjon er riktig verktøy, er behandlet i Rekonstruksjon: slik redder du en levedyktig bedrift. Her handler det om prosessen.

Trinn 1: Forberedelsen — der saken avgjøres

Det meste er bestemt før begjæringen sendes. Fire ting må være på plass:

• Et tallgrunnlag som holder. Oppdatert regnskap, mellombalanse, kreditorliste med beløp og sikkerheter, og en likviditetsprognose som viser at du kan drive gjennom prosessen.
• En advokat med insolvensrett som fagfelt. Se Rådgivere for bedrifter i krise.
• Sonderinger med de tunge kreditorene. Banken og de største leverandørene bør vite hva som kommer. En rekonstruksjon som overrasker panthaveren, starter med et problem. Se Forhandle med banken om driftskreditt.
• Penger til å betale for prosessen. Kostnadene løper fra dag én og skal dekkes underveis.

Trinn 2: Begjæringen

Begjæringen sendes tingretten i den rettskretsen virksomheten hører hjemme. Den skal gi retten et forsvarlig grunnlag for å vurdere om vilkårene er oppfylt, og inneholder normalt:

1. En redegjørelse for den økonomiske stillingen, med regnskapstall og oversikt over eiendeler og gjeld.
2. En beskrivelse av hva som er årsaken til problemene og hva som er gjort.
3. En skisse av hva rekonstruksjonen skal gå ut på.
4. Forslag til hvem som bør oppnevnes som rekonstruktør.
5. Opplysninger om hvordan kostnadene skal dekkes. Retten kan kreve at det stilles sikkerhet.

Er det styret i et aksjeselskap som begjærer, skal beslutningen protokollføres. Se Styrets handleplikt ved tapt egenkapital.

Fristdagen knyttes til når begjæringen kom inn til retten. Det er dette tidspunktet omstøtelsesreglene regnes fra, og det er en av grunnene til at datoen for innsending har selvstendig betydning.

Trinn 3: Åpningskjennelsen

Retten prøver om vilkårene er oppfylt og om det er utsikt til at en rekonstruksjon kan lykkes. Blir forhandling åpnet, skjer flere ting samtidig:

• Rekonstruktør oppnevnes, normalt en advokat. Vedkommende skal ivareta kreditorfellesskapets interesser og føre tilsyn med virksomheten.
• Kreditorutvalg oppnevnes i de fleste saker, ofte med en representant for de største kreditorene og en for de ansatte.
• Revisor kan oppnevnes for å gå gjennom tallgrunnlaget.
• Åpningen registreres og kunngjøres. Fra dette tidspunktet er saken offentlig.

Med åpningen inntrer beskyttelsen: det kan som hovedregel ikke tas utlegg eller gjennomføres tvangsdekning, og konkurs kan ikke åpnes mens forhandlingene pågår. Panthavere står i en særstilling, og hva som gjelder for et konkret pant, må avklares i den enkelte sak.

Trinn 4: Driften mens forhandlingene pågår

Virksomheten fortsetter, men under tilsyn. I praksis betyr det:

• Disposisjoner av betydning skal klareres med rekonstruktøren. Salg av eiendeler, nye forpliktelser og betalinger utenfor det ordinære er typiske eksempler.
• Krav som oppstår etter åpningen betales som normalt. Uten det ville ingen leverandør levere.
• Gammel gjeld betales ikke. Å betale én gammel faktura fordi leverandøren maser, kan velte hele likebehandlingen.
• Lønn og skattetrekk håndteres løpende. Se Permittering og lønnsgarantiordningen for hva som gjelder for de ansatte.
• Ny finansiering kan være nødvendig, og regelverket åpner for at slik finansiering på nærmere vilkår kan gis sikkerhet foran eksisterende panthavere. Dette avklares konkret med rekonstruktøren og banken.

Trinn 5: Kartleggingen

Rekonstruktøren gjør nå jobben som avgjør hva et forslag kan inneholde:

• Innhenter oversikt over kreditorene og deres krav.
• Vurderer hvilke krav som er sikret, og hva sikkerhetene reelt er verdt.
• Gjennomgår regnskapene, og ser etter disposisjoner som kan være omstøtelige — for eksempel betalinger til nærstående eller selektive betalinger før fristdagen.
• Anslår hva kreditorene ville fått ved en konkurs. Dette tallet er selve målestokken for forslaget.

Her blir mange saker ubehagelige for ledelsen. Har det vært betalt selektivt, tatt ut verdier eller prioritert kreditorer man selv har kausjonert for, kommer det fram nå. Se Personlig ansvar for selskapets gjeld og Likebehandling: hvorfor alle kreditorer må behandles likt.

Trinn 6: Forslaget

Forslaget til rekonstruksjonsplan utarbeides av skyldneren i samarbeid med rekonstruktøren, og sendes kreditorene sammen med rekonstruktørens redegjørelse.

Et forslag inneholder typisk:

Sammenligningen mot konkursalternativet er det viktigste dokumentet i hele prosessen. Se Kreditors regnestykke: hva tjener de på å si ja?.

Trinn 7: Avstemningen

Kreditorene tar stilling til forslaget.

Frivillig rekonstruksjon krever tilslutning fra dem forslaget retter seg mot. Får du alle med, er saken enkel og rask.

Rekonstruksjon med tvangsakkord er sporet når noen sier nei. Da avgjøres saken av et flertall, regnet etter kravenes størrelse, ikke etter antall kreditorer. Kravene til flertall og til hvem som har stemmerett følger av loven, og rekonstruktøren skal redegjøre for hvordan avstemningen gjennomføres i din sak. Se Tvangsakkord: når flertallet binder mindretallet.

Kreditorer med pant stemmer i utgangspunktet bare for den delen av kravet som ikke er dekket av sikkerheten. Nettopp derfor blir verdsettelsen av pantet ofte det mest omstridte punktet.

Trinn 8: Rettens stadfestelse

Blir forslaget vedtatt, skal retten stadfeste det. Retten kontrollerer at prosessen har vært forsvarlig, at kreditorene har fått den informasjonen de skal ha, og at forslaget ikke er urimelig overfor dem som stemte imot.

Et bærende hensyn er at ingen kreditor skal komme dårligere ut med rekonstruksjonen enn ved en konkurs. Kan ikke det sannsynliggjøres, står forslaget svakt.

Når kjennelsen er rettskraftig, er ordningen bindende — også for kreditorer som stemte nei, og for krav som ikke ble meldt.

Trinn 9: Gjennomføringen

Planen skal etterleves. Det praktiske:

• Dividenden utbetales etter planen, ofte over flere terminer.
• Rekonstruktørens oppdrag avsluttes når forhandlingen er gjennomført.
• Misligholdes planen, kan konsekvensen bli at ordningen faller bort og at konkurs følger.
• Løpende forpliktelser må håndteres parallelt. Det er ny mislighold, ikke gammel gjeld, som velter de fleste gjennomførte ordninger.

Når det ikke går

Forhandlingene kan innstilles underveis — for eksempel fordi tallgrunnlaget viser seg å være uholdbart, fordi likviditeten ikke rekker, eller fordi det er klart at ingen plan vil bli vedtatt. Innstilling følges ofte av konkurs.

Det er ikke en katastrofe i seg selv. Et selskap som har forsøkt en ordning med åpne kort og deretter begjærer oppbud, står langt bedre enn et som drev videre til kassen var tom. Se Konkurs: når er det riktig valg?.

Sjekklisten før du begjærer

1. Er driften lønnsom uten dagens gjeldsbelastning?
2. Har du likviditet til å drive gjennom prosessen?
3. Har du snakket med banken og de tre største kreditorene?
4. Vet du hva kreditorene ville fått ved en konkurs?
5. Har du oversikt over egne kausjoner og garantier? Se Kausjon og personlig garanti som daglig leder.
6. Er skatt, merverdiavgift og forskuddstrekk kartlagt? Se Betalingsavtale med Skatteetaten.
7. Er styrets vurdering protokollført?
8. Har du en advokat på plass?

Er svaret nei på flere av disse, bruk to uker til på forberedelsen. Det er billigere enn en innstilt forhandling.

Status for regelverket er beskrevet i Nye regler om rekonstruksjon - status. Dette er generell informasjon, ikke rådgivning i den enkelte sak.

Kilder

• Lovdata — konkursloven
• Lovdata — midlertidig lov om rekonstruksjon
• Lovdata — dekningsloven
• Domstol.no — konkurs og rekonstruksjon
• Brønnøysundregistrene — Konkursregisteret

Denne artikkelen gir generell informasjon om norske regler og er ikke individuell juridisk eller økonomisk rådgivning. Ta kontakt med kommunens gjeldsrådgiver, namsmannen eller en advokat i din egen sak.