Styrets handleplikt ved tapt egenkapital

Aksjeloven pålegger styret å sørge for at selskapet til enhver tid har en egenkapital og en likviditet som er forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten. Når det må antas at dette ikke lenger er tilfellet, inntrer en handleplikt: styret skal behandle saken, vurdere hvilke tiltak som kan rette opp situasjonen, og legge saken fram for generalforsamlingen med forslag om tiltak. Finnes det ikke grunnlag for videre drift, skal styret foreslå at selskapet oppløses.

Dette er den enkeltbestemmelsen i selskapsretten som flest styremedlemmer har hørt om og færrest har lest. Den er også inngangsporten til personlig ansvar, og derfor verdt å forstå ordentlig.

Hva «forsvarlig» faktisk betyr

Forsvarlighetsvurderingen er ikke en regnskapsøvelse. Den er en helhetsvurdering, og den har to ben.

Egenkapitalen vurderes etter reelle verdier, ikke bokførte. En eiendom som står oppført til historisk kost, kan være verdt langt mer. Et varelager som ikke lar seg selge, kan være verdt langt mindre enn balansen sier. Goodwill og aktiverte utviklingskostnader er ofte det første som viser seg å være luft.

Likviditeten er en selvstendig del av vurderingen, og i praksis den viktigste. Et selskap kan ha solid egenkapital og likevel være i en uforsvarlig situasjon fordi verdiene ikke lar seg gjøre om til penger i tide.

Terskelen er relativ. Et selskap med lange kontrakter, stabile kunder og lav risiko kan drive forsvarlig på tynnere kapital enn et prosjektselskap med svingende inntekter og store forpliktelser.

Hvem plikten hviler på

Handleplikten er styrets, og styret er et kollegium. Men ansvaret vurderes individuelt. Et styremedlem som stemte imot og fikk det protokollert, står i en annen stilling enn et som lot det skure.

• Daglig leder skal holde styret orientert om selskapets økonomiske stilling. Å underrapportere til eget styre er i seg selv en ansvarsgrunn.
• Styreleder har et særlig ansvar for at saken faktisk kommer på dagsorden.
• Aksjonærstyremedlemmer har ikke mindre ansvar enn eksterne. Det er vervet, ikke eierandelen, som utløser plikten.
• Vararepresentanter som møter, har ansvar for de beslutningene de er med på.

Se Personlig ansvar for selskapets gjeld for hvordan brudd på handleplikten faktisk gir erstatningsansvar.

Hva styret konkret skal gjøre

Handleplikten er en plikt til å handle, ikke til å lykkes. Loven krever ikke at du redder selskapet. Den krever at du behandler situasjonen forsvarlig og i tide.

1. Innkall til styremøte straks. Ikke ved neste ordinære møte.
2. Skaff et oppdatert tallgrunnlag. Mellombalanse, likviditetsprognose og en realistisk vurdering av verdiene. Se Varselsignalene: når er bedriften i økonomisk krise? for prognosen du trenger.
3. Vurder tiltakene systematisk, og skriv ned hvorfor de ble valgt eller forkastet.
4. Legg saken fram for generalforsamlingen med forslag om tiltak.
5. Følg opp. Ett styremøte er ikke nok. Situasjonen skal følges tett så lenge den varer.
6. Konkluder når grunnlaget er borte. Er det ikke lenger forsvarlig å drive, skal styret foreslå oppløsning — eller begjære oppbud dersom selskapet er insolvent. Se Konkurs: når er det riktig valg?.

Tiltakene som normalt vurderes

Permittering er ofte det første reelle grepet, og reglene om lønnsplikt og varsling må følges nøye. Se Permittering og lønnsgarantiordningen.

Protokollen er ditt personlige forsvar

Dette er det mest undervurderte rådet i hele artikkelen. Blir selskapet slått konkurs, vil bostyrer gå gjennom styrets arbeid i månedene før. Da er styreprotokollene det eneste beviset på hva dere faktisk visste, vurderte og besluttet.

En protokoll som holder, inneholder:

• Hvilket tallgrunnlag styret hadde foran seg, med dato.
• Hvilke tiltak som ble vurdert, og hvorfor de ble valgt eller forkastet.
• Hvilke forutsetninger den videre driften bygger på — konkret, ikke «styret har tro på en bedring».
• Hvem som var uenige, og hva de mente.
• Når saken skal opp igjen.

Grensen mot uforsvarlig videre drift

Handleplikten er én ting. Noe helt annet — og økonomisk farligere for deg personlig — er å la selskapet pådra seg ny gjeld etter at du visste eller burde visst at den ikke kunne betjenes.

Det er her ansvarssakene oppstår. En leverandør som leverer varer i månedene før konkursen, uten å bli fortalt at selskapet ikke kan betale, kan ha et erstatningskrav mot dem som lot bestillingen gå ut.

Praktiske konsekvenser i den fasen:

• Ikke bestill mer enn du har dekning for. Særlig ikke fra nye leverandører som ikke kjenner situasjonen.
• Ikke ta imot forskudd på leveranser du ikke er sikker på å kunne gjennomføre.
• Ikke betal selektivt. Å prioritere en kreditor du selv har kausjonert for, er en av de mest ødeleggende feilene som gjøres. Se Kausjon og personlig garanti som daglig leder og Likebehandling: hvorfor alle kreditorer må behandles likt.
• Hold forskuddstrekket urørt. Det er ikke selskapets penger.

Kan du bare tre ut av styret?

Du kan trekke deg, og det skal meldes til Foretaksregisteret. Men uttreden virker framover. Den fritar deg ikke for ansvar for perioden du satt, og den fjerner ikke det som allerede er gjort.

Er du uenig med resten av styret, er rekkefølgen som regel: krev styremøte, få uenigheten protokollert, krev at generalforsamlingen innkalles — og først deretter vurder å tre ut. Et styremedlem som forsvinner uten å ha protokollert noe, står svakere enn et som ble sittende og dokumenterte motstanden sin.

Har selskapet styreansvarsforsikring, bør du finne fram polisen og lese hva den faktisk dekker og hvilke varslingsfrister den setter. Meld saken til forsikringsselskapet så snart et krav kan tenkes å komme.

Hva du gjør nå

1. Skaff et oppdatert og realistisk tallgrunnlag, med likviditetsprognose.
2. Innkall styret, og protokollfør vurderingen skriftlig.
3. Kontakt en advokat med insolvensrett som fagfelt før du treffer beslutninger om videre drift. Se Rådgivere for bedrifter i krise.
4. Ta kontakt med banken og de største kreditorene mens du fortsatt har noe å tilby. Se Forhandle med banken om driftskreditt og Frivillig gjeldsforhandling med leverandørene.
5. Er skatt og merverdiavgift ubetalt, ta det først. Se Betalingsavtale med Skatteetaten.
6. Er driften levedyktig, undersøk Rekonstruksjon: slik redder du en levedyktig bedrift før situasjonen blir akutt.

Dette er generell informasjon, ikke juridisk rådgivning i den enkelte sak. Vurderingen av om handleplikten er inntrådt, og hva som er forsvarlig i ditt selskap, må gjøres konkret — og bør gjøres sammen med en advokat.

Kilder

• Lovdata — aksjeloven
• Lovdata — konkursloven
• Lovdata — dekningsloven
• Brønnøysundregistrene — melding av styreendringer
• Domstol.no — konkurs og tvangsoppløsning

Denne artikkelen gir generell informasjon om norske regler og er ikke individuell juridisk eller økonomisk rådgivning. Ta kontakt med kommunens gjeldsrådgiver, namsmannen eller en advokat i din egen sak.