Konkurs: når er det riktig valg?

Konkurs er en rettslig prosess der en insolvent skyldners eiendeler blir beslaglagt av et bo, gjort om i penger og fordelt på kreditorene etter en lovbestemt rekkefølge. Tingretten åpner konkurs ved kjennelse, og oppnevner en bostyrer som overtar rådigheten over verdiene.

For et selskap som er insolvent uten realistisk utsikt til bedring, er konkurs som regel det ansvarlige valget — ikke fordi det er behagelig, men fordi alternativet er å bruke opp penger som tilhører kreditorene, og å bygge opp et personlig ansvar for den som lot det skje.

Denne artikkelen forklarer når vilkårene er oppfylt, hva som faktisk skjer, hvem som får hva, og hva konkursen betyr for deg personlig.

Vilkåret er insolvens — og det er to ting

Et selskap kan bare slås konkurs dersom det er insolvent. Det krever to forhold samtidig:

Illikviditet. Selskapet kan ikke oppfylle forpliktelsene sine etter hvert som de forfaller. Betalingsproblemer som er forbigående, regnes ikke — en likviditetsklemme som løser seg når en stor faktura betales, er ikke insolvens.

Insuffisiens. Eiendelene og inntektene er ikke tilstrekkelige til å dekke forpliktelsene. Her regnes reelle verdier, ikke bokførte.

Er selskapet illikvid, men har verdier som klart overstiger gjelden, er det ikke insolvent. Da handler problemet om finansiering, og da er det andre spor du skal gå. Se Varselsignalene: når er bedriften i økonomisk krise? og Forhandle med banken om driftskreditt.

Loven inneholder også noen holdepunkter som taler for at insolvens foreligger: at skyldneren har stanset betalingene, at en utleggsforretning er avsluttet uten at det ble funnet dekning, eller at et forkynt konkursvarsel ikke er etterkommet. Dette er utgangspunkter for rettens vurdering, ikke automatikk — insolvensen skal vurderes konkret.

Oppbud eller begjæring fra en kreditor

Oppbud er når skyldneren selv begjærer konkurs. I et aksjeselskap er det styret som treffer beslutningen, og den skal protokollføres. Å begjære oppbud i tide er en del av styrets handleplikt, og det er ofte den enkeltbeslutningen som mest effektivt begrenser personlig ansvar. Se Styrets handleplikt ved tapt egenkapital.

Kreditorbegjæring kommer typisk etter et konkursvarsel som er forkynt av namsmannen og ikke etterkommet, eller etter en mislykket utleggsforretning. Skatteetaten er blant dem som bruker dette virkemidlet oftest. Se Betalingsavtale med Skatteetaten.

En kreditor som begjærer konkurs, må normalt stille sikkerhet for kostnadene ved bobehandlingen. Det er en av grunnene til at små krav sjelden ender i konkursbegjæring — det koster mer å begjære enn kravet er verdt.

Hva som skjer ved åpning

Konkursåpningen utløser flere virkninger på én gang:

• Boet overtar rådigheten over selskapets eiendeler. Ledelsen kan ikke lenger disponere.
• Bostyrer oppnevnes av retten, normalt en advokat. I større bo oppnevnes også et kreditorutvalg.
• Driften stanser som hovedregel. Bostyrer kan drive videre en kort periode dersom det er lønnsomt for boet, typisk for å selge virksomheten samlet.
• Konkursen registreres og kunngjøres. Den blir offentlig kjent umiddelbart.
• Fristdagen fastsettes, normalt til den dagen begjæringen kom inn til retten. Det er fra dette tidspunktet omstøtelsesreglene regnes.
• Ledelsen får plikter, ikke bare tap av rettigheter. Du skal gi bostyrer alle opplysninger og all bistand som trengs. Å holde tilbake informasjon gjør situasjonen din vesentlig verre.

Bobehandlingen, trinn for trinn

1. Registrering og sikring. Bostyrer skaffer oversikt over eiendeler, bankkontoer, regnskaper og avtaler.
2. Fordringsanmeldelser. Kreditorene melder kravene sine til boet.
3. Realisasjon. Eiendeler selges. Pantsatte eiendeler gir først dekning til panthaveren.
4. Undersøkelser. Bostyrer vurderer om det er grunnlag for omstøtelse, erstatningskrav mot ledelsen, eller anmeldelse av straffbare forhold.
5. Innberetning til retten om selskapets stilling og årsakene til konkursen.
6. Utlodning eller innstilling. Er det midler igjen, fordeles de. Er det ikke midler til å dekke kostnadene ved bobehandlingen, kan boet innstilles.
7. Sletting. Når bobehandlingen er avsluttet, slettes selskapet i registrene.

De fleste konkursbo i Norge er små, og en betydelig andel avsluttes uten at usikrede kreditorer får noe. Det er nettopp derfor et rekonstruksjonsforslag ofte er lett å regne hjem for kreditorene — hvis det kommer i tide. Se Rekonstruksjon: slik redder du en levedyktig bedrift.

Hvem får pengene

Fordelingen følger en fast rekkefølge etter dekningsloven. Forenklet:

Rekkefølgen forklarer mye av dynamikken i en bedriftskrise. Banken med pant har lite å frykte og derfor lite å gi. Leverandørene står nederst blant de reelle kreditorene og har mest å tjene på en løsning utenfor konkurs. Se Frivillig gjeldsforhandling med leverandørene.

De ansatte

Ansatte har krav på lønn og feriepenger, og disse kravene er fortrinnsberettiget. Kan ikke boet dekke dem, er lønnsgarantiordningen sikkerhetsnettet. Ordningen dekker visse lønnskrav innenfor bestemte begrensninger, og kravene meldes gjennom bostyrer.

Dette er den delen av en konkurs som betyr mest for flest mennesker, og den er behandlet for seg i Permittering og lønnsgarantiordningen.

Hva konkursen betyr for deg personlig

Dette er spørsmålet de fleste egentlig lurer på.

I et aksjeselskap hefter du i utgangspunktet ikke for selskapets gjeld. Selskapets konkurs er ikke din konkurs. Men det finnes fire viktige unntak:

• Kausjon og personlig garanti. Har du signert, følger gjelden deg ut av konkursen. Dette er det klart vanligste. Se Kausjon og personlig garanti som daglig leder.
• Erstatningsansvar. Uforsvarlig videre drift, selektive betalinger eller uttak av verdier kan gi personlig ansvar. Se Personlig ansvar for selskapets gjeld.
• Ansvar for forskuddstrekk. Er ansattes skattetrekk brukt til drift, kan det gi personlig ansvar og i alvorlige tilfeller straffansvar.
• Konkurskarantene. Retten kan sette deg i karantene fra å stifte selskaper og inneha verv som styremedlem eller daglig leder i en begrenset periode. Karantenen registreres.

I et enkeltpersonforetak er situasjonen en helt annen: det er du som er skyldneren. En konkurs sletter heller ikke gjelden for en fysisk person — restkravene består etter at boet er avsluttet. Se Enkeltpersonforetak: når bedriftsgjeld blir privat gjeld, og deretter Gjeldsordning for tidligere næringsdrivende for veien videre.

Når er konkurs faktisk riktig?

Konkurs er riktig når selskapet er insolvent og det ikke finnes en realistisk plan. Kjennetegnene:

• Driften går med tap som ingen har en konkret og finansiert plan for å snu.
• Det finnes ikke likviditet til å gjennomføre en rekonstruksjon.
• Eierne kan eller vil ikke tilføre mer kapital.
• De største kreditorene har signalisert at de ikke vil være med på en ordning.
• Fortsatt drift ville bety at nye leverandører får krav de ikke får dekket.

Det siste punktet er avgjørende, både moralsk og juridisk. Hver uke med drift etter dette punktet flytter tap fra deg til noen andre — og det er nettopp det ansvarssakene handler om.

Er derimot driften levedyktig og gjelden problemet, skal du undersøke Rekonstruksjon: slik redder du en levedyktig bedrift og Tvangsakkord: når flertallet binder mindretallet før du gir opp.

Hva du gjør nå

1. Avklar om selskapet faktisk er insolvent. Begge vilkårene, med reelle verdier.
2. Kontakt advokat med insolvensrett som fagfelt før du treffer beslutninger om videre drift.
3. Innkall styret og protokollfør vurderingen. Se Styrets handleplikt ved tapt egenkapital.
4. Stopp nye forpliktelser. Ikke bestill, ikke ta imot forskudd, ikke lov leveranser du ikke kan gjennomføre.
5. Sikre lønn og forskuddstrekk så langt det er mulig, og informer de ansatte.
6. Vurder rekonstruksjon hvis driften er lønnsom uten gjelden.
7. Er svaret oppbud, begjær det. Samle regnskaper, avtaler, kontooversikter og kreditorliste til bostyrer.
8. Kartlegg dine egne kausjoner og hva som treffer privatøkonomien din.

Har du personlig gjeld igjen etterpå, er kommunal gjeldsrådgivning gratis og har taushetsplikt — også for gjeld som stammer fra næring. Se registeret over gjeldsrådgivning.

Dette er generell informasjon, ikke rådgivning i den enkelte sak. Insolvensvurderingen må gjøres på grunnlag av selskapets egne tall og med juridisk bistand.

Kilder

• Lovdata — konkursloven
• Lovdata — dekningsloven
• Lovdata — aksjeloven
• Domstol.no — konkurs
• Brønnøysundregistrene — Konkursregisteret
• NAV — lønnsgarantiordningen

Denne artikkelen gir generell informasjon om norske regler og er ikke individuell juridisk eller økonomisk rådgivning. Ta kontakt med kommunens gjeldsrådgiver, namsmannen eller en advokat i din egen sak.