Nye regler om rekonstruksjon - status

Nye regler om rekonstruksjonsforhandling ble sanksjonert 19. juni 2026 som LOV-2026-06-19-48, lov om endringer i konkursloven mv. Loven bestemmer selv at ikrafttredelsen fastsettes av Kongen, og per 25. juli 2026 er den ikke bekreftet satt i kraft.

Det betyr at reglene ikke gjelder ennå. En rekonstruksjonsbegjæring som inngis i dag, behandles etter det regelverket som faktisk er i kraft — konkurslovens første del om gjeldsforhandling og den midlertidige rekonstruksjonsloven.

Denne artikkelen forklarer hva som er vedtatt, hva forskjellen mellom «vedtatt» og «i kraft» innebærer i praksis, og hvordan du selv sjekker statusen før du tar en beslutning.

Statusen, punkt for punkt

Vi daterer denne oversikten fordi den er ferskvare. Ser du siden lenge etter datoen over, sjekk primærkilden selv — framgangsmåten står lenger ned.

Hva som er vedtatt

Hovedgrepet er at rekonstruksjon gjøres til en permanent ordning, i stedet for å hvile på en midlertidig lov som har vært forlenget flere ganger.

Etter det som er vedtatt:

• Reglene flyttes inn i konkursloven. Rekonstruksjonsforhandling blir en del av det ordinære insolvensregelverket, ikke et særtiltak ved siden av.
• Gjeldsforhandlingsreglene i konkurslovens første del erstattes av det nye regelsettet.
• Den midlertidige rekonstruksjonsloven fra 2020 oppheves. Opphevelsen inntrer først fra det tidspunktet endringene i konkursloven trer i kraft — de to henger sammen.
• Regelverket harmoniseres i stor grad med EUs rekonstruksjons- og insolvensdirektiv. Reglene som skal anvendes i Norge, er og blir norske; harmoniseringen handler om at løsningene ligger tettere opp til det europeiske rammeverket for forebyggende rekonstruksjon.

Den midlertidige loven var i sin tid en krisereform: den senket terskelen for når en virksomhet kan begjære rekonstruksjon, og åpnet for løsninger konkursloven ikke hadde. At ordningen nå gjøres varig, er den store nyheten — ikke at alt blir nytt.

«Vedtatt» er ikke «i kraft»

Dette er en av de vanligste feilkildene på norske nettsider om jus, og det er verdt å forstå mekanikken.

En lov blir til i flere trinn: Stortinget vedtar den, Kongen i statsråd sanksjonerer den, og den kunngjøres i Norsk Lovtidend. Men mange lover inneholder en bestemmelse om at «loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer». Da må det treffes en egen beslutning — en kongelig resolusjon — før loven faktisk får virkning.

Det kan gå kort tid. Det kan gå år. Og ikrafttredelsen kan skje delvis, slik at noen bestemmelser settes i kraft før andre.

Grunnen til at det ventes, er ofte praktisk: forskrifter skal på plass, domstoler og registre skal tilpasses, og overgangsregler skal avklare hvilke saker som følger nye og hvilke som følger gamle regler.

Det samme mønsteret finner du på andre deler av dette nettstedet. En ny inkassolov er vedtatt uten å være satt i kraft, mens inkassoloven av 1988 fortsatt gjelder. Og innkrevingsloven er i kraft, men innfases gruppevis, slik at reglene ikke gjelder alle samtidig. Se Inkassoprosessen fra purring til dom og Betalingsavtale med Skatteetaten.

Det uavklarte punktet

Det er én ting vi ikke kan slå fast, og vi sier det heller rett ut enn å pynte på det.

Den midlertidige rekonstruksjonslovens virketid var forlenget til 1. juli 2026, og de permanente reglene ble sanksjonert 19. juni 2026. Om ikrafttredelsen ble knyttet til det tidspunktet, eller om det har oppstått et opphold mellom regelsettene, må bekreftes mot Lovdata.

Praktisk konsekvens for deg:

Slik sjekker du statusen selv

Det tar fem minutter, og det er den eneste måten å være sikker på.

1. Lovdata, LTI-versjonen av loven. Der ser du sanksjonsdato og hva som er bestemt om ikrafttredelse.
2. Lovdatas versjon av konkursloven. Er endringene satt i kraft, er de innarbeidet i lovteksten, med henvisning til endringsloven.
3. Stortingets sak om lovforslaget. Der finner du proposisjonen, innstillingen og vedtaket.
4. Norsk Lovtidend. Ikrafttredelsesresolusjoner kunngjøres der.
5. Ring tingretten eller en advokat med insolvensrett som fagfelt hvis du står foran en beslutning. Se Rådgivere for bedrifter i krise.

Er du usikker på hva du ser på: en lov i Lovdatas «NL»-base med gjeldende tekst er i kraft. En lov som bare finnes som endringslov i «LTI»-basen, med en ikrafttredelsesbestemmelse som viser til Kongen, er det ikke nødvendigvis.

Hva du bør gjøre i mellomtiden

Ingenting av det som er vedtatt, er en grunn til å vente.

• Er selskapet i krise nå, handler du nå. Dagens regler gir allerede adgang til rekonstruksjon, og terskelen er lav nok til at du kan komme før selskapet er insolvent. Se Rekonstruksjon: slik redder du en levedyktig bedrift.
• Forberedelsen er den samme uansett regelsett. Oppdaterte tall, likviditetsprognose, kreditoroversikt og sonderinger med bank og storkreditorer. Se Rekonstruksjonsforhandling steg for steg.
• Handleplikten løper uavhengig av dette. Styrets plikter følger av aksjeloven og påvirkes ikke av at rekonstruksjonsreglene er under endring. Se Styrets handleplikt ved tapt egenkapital.
• Det frivillige sporet er ofte raskest. En avtale med leverandørene krever verken domstol eller lovendring. Se Frivillig gjeldsforhandling med leverandørene og Forhandle med banken om driftskreditt.
• Er selskapet insolvent uten utsikt til bedring, er oppbud fortsatt det ansvarlige valget. Se Konkurs: når er det riktig valg?.

Tre spørsmål vi får

Bør jeg vente med å begjære rekonstruksjon til de nye reglene trer i kraft?

Nei. Ingen vet når det skjer, og en bedrift i krise har ikke tid til å vente på en kongelig resolusjon. Handlingsrommet ditt krymper hver måned, og dagens regelverk gir allerede adgang til rekonstruksjon på et tidlig tidspunkt. Se Varselsignalene: når er bedriften i økonomisk krise? for hvorfor timing betyr mer enn regelverk.

Hva skjer med saker som allerede er åpnet når reglene trer i kraft?

Det avgjøres av overgangsreglene, og de foreligger ikke i endelig form nå. Hovedmønsteret i norsk rett er at pågående saker fullføres etter det regelverket de ble åpnet under, men dette skal du få bekreftet konkret — ikke anta.

Betyr harmoniseringen med EUs direktiv at utenlandske regler gjelder i Norge?

Nei. Det er norsk lov som anvendes av norske domstoler. Harmoniseringen betyr at de norske løsningene ligger nærmere det europeiske rammeverket i innretning — for eksempel når det gjelder tidlig inngripen og beskyttelse av virksomheter som fortsatt er levedyktige.

Slik oppdaterer vi denne siden

Rekonstruksjonsreglene står øverst på vaktlisten vår. Statusen er lagt inn ett sted i publiseringsløsningen, slik at alle sidene i bedriftsseksjonen oppdateres samtidig når ikrafttredelsen bekreftes. Da skriver vi også om artiklene Rekonstruksjon: slik redder du en levedyktig bedrift, Rekonstruksjonsforhandling steg for steg og Tvangsakkord: når flertallet binder mindretallet.

Prinsippet vårt er enkelt: vi beskriver loven som gjelder, ikke loven som er vedtatt. Det samme gjorde vi da gjeldsordningsloven ble endret for privatpersoner — se Nye regler om gjeldsordning: dette er endret for den saken.

Finner du en opplysning her som er utdatert, sett gjerne pris på at du sier fra via kontaktsiden.

Dette er generell informasjon, ikke juridisk rådgivning i den enkelte sak.

Kilder

• Lovdata — LOV-2026-06-19-48, endringer i konkursloven mv. (rekonstruksjonsforhandling)
• Stortinget — Endringer i konkursloven mv. (rekonstruksjonsforhandling)
• Lovdata — konkursloven
• Lovdata — midlertidig lov om rekonstruksjon
• Domstol.no — konkurs og rekonstruksjon

Denne artikkelen gir generell informasjon om norske regler og er ikke individuell juridisk eller økonomisk rådgivning. Ta kontakt med kommunens gjeldsrådgiver, namsmannen eller en advokat i din egen sak.