Varselsignalene: når er bedriften i økonomisk krise?

En bedrift går sjelden fra frisk til konkurs over natten. Den går gjennom en periode — ofte ett til to år — der signalene er tydelige for den som ser etter dem. Problemet er at de kommer én om gangen, og at hvert enkelt signal lar seg bortforklare.

Det er to spørsmål som avgjør alt: klarer selskapet å betale regningene når de forfaller, og er verdiene større enn gjelden. Kjenner du forskjellen på de to, forstår du også hvorfor tidspunktet du handler på er viktigere enn hvilket tiltak du velger.

De to begrepene som styrer alt videre

Illikviditet betyr at selskapet ikke klarer å dekke forpliktelsene sine etter hvert som de forfaller. Pengene er ikke der når regningen skal betales. Dette er nesten alltid det første som svikter.

Insuffisiens betyr at eiendelene ikke er tilstrekkelige til å dekke gjelden. Selv om alt ble solgt til reell verdi, ville det ikke rekke.

Et selskap som er insolvent er begge deler samtidig. Er selskapet bare illikvid — pengene sitter i varelager, i utestående fakturaer eller i en eiendom som lar seg belåne — er situasjonen alvorlig, men ikke insolvens. Og betalingsproblemer som er forbigående, regnes ikke som insolvens.

Skillet er ikke akademisk. Det avgjør om selskapet kan slås konkurs, om styret må handle, og om en rekonstruksjon er realistisk. Se Konkurs: når er det riktig valg? for hvordan insolvensvurderingen faktisk gjøres.

Signalene i tallene

Disse er målbare, og du kan sjekke dem i regnskapssystemet i dag.

Det siste punktet fortjener en presisering. Når en bedrift begynner å komme etter med bokføringen, er det sjelden fordi regnskapsføreren er treg. Det er fordi ingen egentlig vil se tallene. Det er samtidig det signalet som er lettest å rette opp — og som gir deg beslutningsgrunnlaget du trenger.

Signalene i hverdagen

Disse kommer ofte før tallene, fordi de handler om hva folk rundt selskapet gjør.

• Leverandører krever forskudd eller kontant betaling. De har sett noe i kredittvurderingen sin.
• Kredittforsikringen på selskapet ditt reduseres eller trekkes. Kredittforsikringsselskapene sitter på informasjon leverandørene handler etter.
• Purringer og inkassovarsler kommer inn. Se Inkassoprosessen fra purring til dom for hvordan løpet videre går.
• Banken vil ha et møte de har tatt initiativ til. Det skjer aldri tilfeldig.
• Ansatte i nøkkelroller slutter. De ser lageret, ordrereserven og stemningen før eieren innrømmer den.
• Du begynner å prioritere hvem som skal få penger. I det øyeblikket du sorterer regninger i «må» og «kan vente», er selskapet i en likviditetskrise.
• Du unngår å ta telefonen. Ubehagelig, men det er et reelt varselsignal, og det er det du kjenner igjen først.

Likviditetsprognosen er hele verktøykassen

Skal du gjøre én ting etter å ha lest dette, så lag en rullende likviditetsprognose på tretten uker. Ikke et budsjett — en oversikt over kroner inn og kroner ut, uke for uke.

Den skal inneholde:

1. Inngående saldo på konto.
2. Forventede innbetalinger fra kunder, med realistisk forsinkelse.
3. Lønn og arbeidsgiveravgift.
4. Merverdiavgiftsterminer og forskuddstrekk, på riktig forfallsdato.
5. Husleie, leasing, renter og avdrag.
6. Leverandørbetalinger, fordelt på det som må betales og det som kan forhandles.

Denne prognosen er også dokumentet enhver motpart vil be om. Banken, Skatteetaten, en rekonstruktør og en advokat spør alle om det samme: hva ser de neste månedene ut? Kommer du med tallene, blir du behandlet som en profesjonell part.

Når signalene utløser plikter

Styret har en lovfestet plikt til å sørge for at selskapet til enhver tid har en egenkapital og en likviditet som er forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten. Når det må antas at dette ikke lenger er tilfellet, inntrer en handleplikt.

Dette er ikke en formalitet. Det er punktet der styremedlemmer kan pådra seg personlig ansvar for å ha latt driften løpe videre. Se Styrets handleplikt ved tapt egenkapital og Personlig ansvar for selskapets gjeld.

En tommelfingerregel som holder i praksis: fra det øyeblikket du vurderer å utsette en skattetermin for å betale lønn, er du i handlepliktsonen.

Tidsvinduet du faktisk har

Handlingsrommet krymper i en bestemt rekkefølge, og det er verdt å se den samlet.

Hver rad nedover koster penger, muligheter og troverdighet. Det er derfor rådet alltid er det samme: ta kontakt med motpartene mens du fortsatt har noe å tilby.

Hva du gjør nå

1. Lag tretten-ukers prognosen. I dag, ikke neste uke.
2. Skill mellom likviditetsproblem og lønnsomhetsproblem. Selger du med tap på hver ordre, hjelper ingen betalingsavtale.
3. Sjekk om forskuddstrekket står urørt. Gjør det ikke det, er dette sak nummer én.
4. Innkall styret, og protokollfør hva som ble vurdert og besluttet. Se Styrets handleplikt ved tapt egenkapital.
5. Hent inn hjelp. En advokat med insolvensrett som fagfelt og regnskapsføreren din er de to første telefonene. Se Rådgivere for bedrifter i krise.
6. Begynn med den motparten som har mest å tape. Som regel er det banken. Se Forhandle med banken om driftskreditt, Frivillig gjeldsforhandling med leverandørene og Betalingsavtale med Skatteetaten.

Er selskapet levedyktig, men gjeldstynget, er Rekonstruksjon: slik redder du en levedyktig bedrift sporet du skal undersøke. Er det ikke levedyktig, er Konkurs: når er det riktig valg? ikke et nederlag, men en ryddig avslutning som begrenser skaden — også for deg personlig.

Har du kausjonert for selskapets forpliktelser, bør du tidlig danne deg et bilde av hva som treffer privatøkonomien din. Se Kausjon og personlig garanti som daglig leder.

Dette er generell informasjon, ikke rådgivning i din konkrete sak. Vurderingen av om et selskap er insolvent, må gjøres på grunnlag av selskapets egne tall.

Kilder

• Lovdata — konkursloven
• Lovdata — aksjeloven
• Lovdata — dekningsloven
• Skatteetaten — betalingsproblemer for næringsdrivende
• Domstol.no — konkurs

Denne artikkelen gir generell informasjon om norske regler og er ikke individuell juridisk eller økonomisk rådgivning. Ta kontakt med kommunens gjeldsrådgiver, namsmannen eller en advokat i din egen sak.