NAV og økonomisk rådgivning

NAV-kontoret er stedet der de fleste møter den kommunale gjeldsrådgivningen i praksis. NAV er en samordnet tjeneste med både statlige og kommunale oppgaver, og økonomisk rådgivning hører til den kommunale delen. Går du til NAV-kontoret ditt og ber om økonomisk rådgivning, er det som regel gjeldsrådgiveren du blir satt over til.

Men NAV er mer enn rådgivning i gjeldssaker. Etaten forvalter ytelser som kan endre regnestykket ditt, kan gi akutt hjelp når du står helt uten penger — og NAV er i noen saker selv en kreditor du skylder penger. Det er verdt å holde de rollene fra hverandre.

Rolle 1: rådgiveren

Den kommunale gjeldsrådgivningen er gratis og lovpålagt i alle kommuner. Den er behandlet i detalj i Gratis kommunal gjeldsrådgivning, og kontaktinformasjonen for din kommune ligger i registeret over gjeldsrådgivning.

Kort fortalt kan rådgiveren kartlegge gjelden, sette opp budsjett, kontakte kreditorene etter fullmakt fra deg, forhandle fram avtaler og bistå med søknad om gjeldsordning.

Rolle 2: ytelsene som endrer regnestykket

Mange som sliter med gjeld, går glipp av ordninger de har rett på. Det er ikke fordi de er dårlige til å søke, men fordi ordningene er spredt og lite synlige. Be rådgiveren gå gjennom disse med deg:

• Økonomisk sosialhjelp. Behovsprøvd hjelp til livsopphold og nødvendige utgifter. Du kan få hjelp selv om du er i arbeid, hvis inntekten ikke strekker til i den aktuelle situasjonen. Sosialhjelp kan i noen tilfeller også brukes til å dekke en husleierestanse eller strømregning for å hindre utkastelse eller stenging — se Stromgjeld og husleierestanse.
• Nødhjelp. Hjelp til det aller nødvendigste når du står uten penger til mat og bolig. Dette behandles raskt, ofte samme dag. Se Akutt krise: hvem ringer du i kveld?.
• Midlertidig botilbud. Klarer du ikke å skaffe deg et sted å bo, har kommunen plikt til å finne et midlertidig botilbud.
• Bostøtte fra Husbanken, som søkes gjennom kommunen. Dette er en løpende ordning som senker boutgiftene dine framover, ikke en engangshjelp.
• Ytelser du kanskje ikke bruker. Sykepenger, arbeidsavklaringspenger, uføretrygd, overgangsstønad og supplerende stønad har hver sine vilkår. Har helsa eller familiesituasjonen endret seg, er det verdt å be om en gjennomgang.

Rolle 3: NAV som kreditor

Dette er den delen folk oftest blir overrasket over. NAV kan samtidig være den som hjelper deg og den som krever penger av deg.

• Feilutbetalinger. Har du fått for mye utbetalt, kan NAV kreve beløpet tilbake, og kravet kan bli stort. Kravet skal likevel være riktig beregnet, og vedtaket kan påklages. Se Slik håndterer du krav fra Nav om feilutbetaling.
• Bidragsgjeld. Nav fastsetter bidraget, men selve innkrevingen ligger fra 1. januar 2026 hos innkrevingsmyndigheten i Skatteetaten, som har egne, kraftige innkrevingsvirkemidler. Se Bidragsgjeld: slik håndterer du kravet.

Det er helt legitimt å be gjeldsrådgiveren om hjelp i en sak der NAV er motpart. Rådgiveren sitter i den kommunale delen og har din interesse som oppdrag. Er du usikker på om du blir godt nok ivaretatt, kan et rettshjelptiltak være et supplement — se Jussbuss, JURK og Gatejuristen.

Trekk i ytelser: hva du beholder

Trygd og andre ytelser kan være gjenstand for utleggstrekk, men det er en øvre grense: du skal alltid sitte igjen med nok til livsopphold og bolig. Utgangspunktet fra 1. juli 2026 er 11 388 kroner i måneden for en enslig skyldner og 9 644 kroner for gift eller samboende, i tillegg til boutgifter og barnehage/SFO. Barnetillegget er 3 645 kroner for de yngste barna og 7 020 kroner for barn over femten år.

Det er den konkrete avgjørelsen fra namsmannen, ikke standardsatsen, som bestemmer hva du faktisk beholder. Namsmannen kan fravike satsene i begge retninger når det er dokumentert grunn til det. Se Utleggstrekk i lønn og trygd og Livsoppholdssatser ved utleggstrekk.

Er trekket satt så høyt at du ikke klarer deg, skal du be om endring — skriftlig, med dokumentasjon på boutgifter og nødvendige utgifter. Gjeldsrådgiveren kan hjelpe deg med den henvendelsen.

Frivillig forvaltning av inntekten

Flere kommuner tilbyr en ordning der NAV eller kommunen forvalter inntekten din etter avtale: pengene kommer inn, faste utgifter som husleie og strøm betales først, og resten utbetales til deg. Ordningen er frivillig, og du kan si den opp.

For noen er dette det som gjør at kaoset stopper. For andre oppleves det som å gi fra seg kontrollen. Tilbudet varierer fra kommune til kommune — spør rådgiveren om det finnes der du bor.

Er du usikker, be om en avgrenset variant først: at bare husleie og strøm betales gjennom ordningen, mens resten går som før. Da får du prøvd det uten å gi fra seg oversikten over hele økonomien.

De vanligste misforståelsene om NAV og gjeld

• «Jeg kan ikke få hjelp fordi jeg er i jobb.» Feil. Gjeldsrådgivningen er åpen for alle som bor i kommunen, uavhengig av inntekt og ytelser.
• «NAV betaler gjelden min hvis jeg blir syk nok.» Nei. Sosialhjelp dekker livsopphold og nødvendige utgifter i en gitt situasjon, ikke gammel gjeld i sin alminnelighet.
• «Søker jeg sosialhjelp, blir det registrert som en betalingsanmerkning.» Nei. Sosialhjelp er en ytelse, ikke et krav mot deg, og har ingenting med kredittopplysninger å gjøre. Se Betalingsanmerkninger: slik oppstår de.
• «Jeg må rydde opp i gjelden før jeg kan søke om noe.» Motsatt. Ytelser du har rett på, er en del av regnestykket rådgiveren trenger for å kunne rydde opp.

Slik går du fram

1. Kontakt NAV-kontoret i kommunen din og be om time hos gjeldsrådgiver eller økonomisk rådgiver. Kontaktveien finner du i registeret over gjeldsrådgivning og i Finn gjeldsrådgivning i din kommune.
2. Si fra hvis det haster. Varsel om utkastelse, stenging av strøm eller tvangssalg skal gi prioritet.
3. Søk om det du kan ha rett på samtidig — ikke etter at gjeldssaken er ferdig. Ytelser tar tid å behandle.
4. Ta med dokumentasjonen. Se Slik forbereder du møtet med gjeldsrådgiveren for hele listen.
5. Be om alt skriftlig. Vedtak, avslag og avtaler. Du trenger dem senere, blant annet hvis du søker gjeldsordning — se Søknaden og dokumentasjonen du må levere.

Det NAV ikke kan gjøre

• NAV betaler ikke ned gjelden din i sin alminnelighet. Sosialhjelp er hjelp til livsopphold og nødvendige utgifter, ikke en gjeldssanering.
• NAV kan ikke pålegge en kreditor å godta et forslag. Se Kreditor sa nei - hva gjør du nå?.
• NAV åpner ikke gjeldsordning. Det gjør namsmannen. Etter regelendringen 1. januar 2025 kan du søke direkte, uten å ha forsøkt en ordning med kreditorene først. Se Namsmannen som veileder og Du trenger ikke lenger forsøke selv først.
• NAV fører ikke rettssaker for deg. Er kravet omtvistet, se Slik bestrider du et krav du mener er feil og Fri rettshjelp: vilkårene.

Hvis du ikke kommer noen vei

Får du ikke time, ikke svar eller et avslag du mener er feil, har du flere spor:

• Be om skriftlig begrunnelse, og klag innen fristen som står i vedtaket.
• Kontakt kommunens servicetorg eller ledelsen ved NAV-kontoret.
• Statsforvalteren fører tilsyn med de sosiale tjenestene i NAV og behandler klager.
• I mellomtiden: namsmannen har veiledningsplikt, og rettshjelptiltakene tar imot henvendelser. Se Namsmannen som veileder og Jussbuss, JURK og Gatejuristen.

Vi gir generell informasjon, ikke individuell rådgivning. Hvilke ytelser du har rett på, avgjøres av NAV etter en konkret vurdering av din situasjon.

Kilder

• NAV
• Statsforvalteren
• regjeringen.no — Livsoppholdssatser
• Lovdata — forskrift om livsoppholdssatser ved utleggstrekk og gjeldsordning
• Lovdata — tvangsfullbyrdelsesloven
• Lovdata — gjeldsordningsloven

Denne artikkelen gir generell informasjon om norske regler og er ikke individuell juridisk eller økonomisk rådgivning. Ta kontakt med kommunens gjeldsrådgiver, namsmannen eller en advokat i din egen sak.