Refinansiering uten sikkerhet

Refinansiering uten sikkerhet betyr at du tar opp et nytt forbrukslån for å betale ut gamle kredittkort og smålån. Långiveren får ingen pant, bare løftet ditt om å betale — og prisen for det er en rente som ligger langt over boliglånsrenten.

Det gjør ikke løsningen dårlig. For mange er dette den eneste varianten som er tilgjengelig, og gevinsten kan være reell hvis du bytter dyr gjeld mot mindre dyr gjeld. Men marginene er små, og fellene ligger tett.

Hva du faktisk kan oppnå

Gevinsten ved usikret refinansiering kommer fra tre steder, og alle tre er begrensede:

Rentespriket innenfor usikret gjeld. Kredittkort ligger typisk høyest, forbrukslån noe lavere. Bytter du kortgjeld mot et nedbetalingslån, kan du hente noe — men du beveger deg innenfor samme prissjikt, ikke ned et helt nivå slik du gjør med pant i bolig. Se Refinansiering med sikkerhet i bolig.

Gebyrene. Fem lån med hvert sitt termingebyr blir til ett. Se Å samle smålån: regnestykket.

Strukturen. Et nedbetalingslån har fast slutt. En kredittramme har det ikke, og kan i praksis følge deg i ti år hvis du betaler minsteinnbetalingen.

Renten du får er ikke renten i annonsen

Usikret kreditt prises individuelt. Markedsføringen oppgir gjerne et intervall, og den laveste satsen går til de mest kredittverdige søkerne. Du vet ikke hvilken rente du faktisk får før du har et konkret tilbud i hånden.

Det betyr to ting i praksis:

1. Ikke planlegg ut fra annonsen. Regn først når du har et skriftlig tilbud med effektiv rente og samlet kredittkostnad.
2. Et tilbud kan være dyrere enn gjelden du har. Det skjer oftere enn folk tror, særlig hvis du allerede har mye registrert usikret gjeld. Da er svaret nei — ikke «vi tar det likevel for å få lavere månedsbeløp».

Sammenlign alltid på effektiv rente og totalt tilbakebetalt beløp. Se Effektiv rente og totalkostnad.

Hva som avgjør om du får det

Långiveren skal kredittvurdere deg, og de ser mer enn du kanskje tror:

• Inntekt og betjeningsevne. Utlånsforskriften setter rammer for hvor mye samlet gjeld en låntaker kan ha i forhold til inntekt. Vi tallfester dem ikke; de justeres, og långiveren anvender dem.
• All usikret gjeld du har. Den er registrert i Gjeldsregisteret og synlig for långiveren. Se Gjeldsregisteret: hva står registrert om deg?.
• Kredittscore og betalingshistorikk. Se Kredittscore: slik beregnes den og Kredittsjekk ved lånesøknad og boliglån.
• Betalingsanmerkninger. Én anmerkning stenger de fleste dører for usikret kreditt. Se Refinansiering med betalingsanmerkning.

Sjekk deg selv før du søker, ikke etter. Det er gratis: Sjekk deg selv gratis - slik gjør du det hos hvert byrå og Innsyn i egne kredittopplysninger og gjenpartsbrev.

Låneformidlere og «søk hos mange samtidig»

Tjenester som sender søknaden din til flere långivere på én gang, er utbredt. De kan være nyttige, men to ting bør du vite:

De lever av provisjon fra långiveren. Det gjør dem ikke uærlige, men det betyr at rådet du får ikke er nøytralt. Vi mottar ingen provisjon og anbefaler ingen aktør.

Én søknad kan bli til mange kredittsjekker. Les hva du samtykker til før du sender.

Er en aktør uklar på pris, presser på for rask signering, eller ber om betaling før noe er levert, er du et annet sted enn hos en långiver. Se Useriøse gjeldshjelpere og svindel og Slik gjenkjenner du en useriøs aktør.

Forsikringen som selges sammen med lånet

Ved usikret refinansiering blir det ofte tilbudt en betalingsforsikring som skal dekke terminene ved sykdom, arbeidsledighet eller dødsfall.

Tre spørsmål avgjør om den er verdt noe for deg:

1. Er den obligatorisk for å få lånet? Er den det, skal kostnaden være med i den effektive renten. Er den frivillig, står den utenfor — og da må du legge den til selv når du sammenligner.
2. Hva dekker den faktisk? Se etter karenstid, hvor lenge den betaler, og hvilke situasjoner som er unntatt. Forsikringer av denne typen har ofte unntak for forhold som forelå da avtalen ble inngått.
3. Hva koster den over hele løpetiden? En månedspremie ser liten ut. Ganget med antall terminer blir den sjelden liten.

Spør uttrykkelig om forsikringen er et vilkår for lånet. Svaret skal du få skriftlig.

Hvis du ikke klarer terminene

Et usikret lån gir ingen pant, men det gir kreditor de samme innkrevingsmulighetene som ellers. Gangen er forutsigbar: purring, inkassovarsel, inkasso, eventuelt rettslig behandling og deretter utlegg.

Kostnadene bygger seg opp raskt underveis — purregebyr på 38 kroner, deretter inkassosalær beregnet ut fra inkassosatsen på 750 kroner. Se Inkassoprosessen fra purring til dom og Hva kan inkassobyrået kreve i salær?.

Det viktigste rådet er det enkleste: ta kontakt med långiveren før terminen misligholdes, ikke etter. En betalingsutsettelse er den avtalen som er lettest å få, og den koster deg minst. Se Betalingsutsettelse: slik får du utsatt frist.

Angreretten

Finansavtaleloven gir deg som forbruker angrerett på kredittavtaler. Fristen er kort og løper fra avtaleinngåelsen — den eksakte fristen står i avtalen din, og du skal ha fått opplyst om den.

Bruker du angreretten, må du betale tilbake det du har mottatt, med renter for den tiden du har hatt pengene. Angrer du, gjør det skriftlig og innenfor fristen.

Når usikret refinansiering gir mening

• Den effektive renten er vesentlig lavere enn på gjelden du erstatter.
• Løpetiden er lik eller kortere enn den du har igjen i dag.
• Du samler flere lån og kutter reelle gebyrkostnader.
• Kredittkortene sies opp og rammene lukkes samme dag.
• Du har fast inntekt og et budsjett som går opp. Se Slik setter du opp et budsjett som holder.

Når du bør si nei

• Tilbudet har høyere effektiv rente enn dagens gjeld.
• Løpetiden strekkes for å få månedsbeløpet ned til noe du klarer.
• Du har allerede inkassosaker eller utleggstrekk. Se Utleggstrekk i lønn og trygd.
• Nedbetalingstiden overstiger ti år selv med det nye lånet.
• Du trenger lånet for å dekke løpende forbruk, ikke for å bytte ut gjeld.

Det siste punktet er alvorlig. Låner du til hverdagen, er ikke gjelden problemet — den er symptomet. Se Forbrukslån og kredittkort: slik vokser gjelden og Gjeld og psykisk helse.

Alternativene du bør vurdere først

Dette er den delen som mangler i det meste av innholdet om usikret refinansiering: du kan snakke med kreditorene dine i stedet, og det koster ingenting.

• Rentestopp. Ved høy rente kan dette bety mer enn en refinansiering. Se Rentestopp og gebyrstopp: slik stopper du at gjelden vokser.
• Avdragsordning. Et beløp du klarer hver måned, avtalt skriftlig. Se Avdragsordning: nedbetalingsavtale med kreditor.
• Redusert engangsoppgjør, hvis du kan skaffe et beløp. Se Redusert engangsoppgjør: betal mindre, betal alt nå.

Bruk gjerne brevmalene. Framgangsmåten står i Hva er gjeldsforhandlinger?.

Hva du gjør nå

1. List opp all usikret gjeld med saldo, effektiv rente, gebyr og gjenstående løpetid. Bruk gjeldsoversikten.
2. Sjekk hva som står om deg i Gjeldsregisteret og hos kredittopplysningsbyråene.
3. Innhent skriftlig tilbud, og be om effektiv rente og samlet kredittkostnad.
4. Sammenlign på totalt tilbakebetalt beløp, ikke på terminbeløp.
5. Blir totalen høyere, si nei. Da er forhandling eller et annet spor riktigere — se Når lønner refinansiering seg - og når gjør det ikke det?.
6. Er du i tvil, ta en gratis time hos gjeldsrådgivningen i kommunen.

Vi selger ikke lån. Registeret over refinansieringsbanker er en oversikt, ikke en anbefaling.

Kilder

• Lovdata — finansavtaleloven
• Lovdata — gjeldsinformasjonsloven
• Lovdata — inkassoloven
• Finanstilsynet
• Forbrukerrådet

Denne artikkelen gir generell informasjon om norske regler og er ikke individuell juridisk eller økonomisk rådgivning. Ta kontakt med kommunens gjeldsrådgiver, namsmannen eller en advokat i din egen sak.