Å samle smålån: regnestykket

Å samle mange små lån i ett gir tre ting: én forfallsdato, ett termingebyr og ofte en lavere gjennomsnittsrente. Alt dette er ekte gevinster.

De spises like fullt opp i de fleste sakene, av én ting: smålån har kort restløpetid, og et nytt samlelån starter klokka på nytt.

Det er derfor sammenligningen må skje mot gjenstående løpetid på lånene du har — ikke mot en ny, full løpetid. Denne artikkelen viser regnestykket.

Utgangspunktet: fem lån

Hva som skjer når du samler dem

Legg merke til hvor liten gevinsten er selv i beste fall. Seks prosentpoeng lavere rente og fire færre gebyrer i måneden gir 15 300 kroner over fire år. Det er penger, men det er ikke redningen mange forventer.

Hvorfor smålån er annerledes enn ett stort lån

Tre forhold gjør at regnestykket blir strengere enn folk tror:

Restløpetiden er kort. Et lån du har betalt på i to år har kanskje to år igjen. Samler du det i et femårslån, har du forlenget nettopp den delen av gjelden som var nærmest ferdig.

De dyreste lånene er ofte de minste og korteste. Kredittkortgjelden på 30 000 kroner til 24 prosent ser verst ut i tabellen, men den er borte om to år. Gevinsten ved å refinansiere akkurat den er liten.

Etableringsgebyret fordeles på hele beløpet. Ved korte restløpetider kan et etableringsgebyr alene spise en betydelig del av rentegevinsten. Se Effektiv rente og totalkostnad.

Gebyrgevinsten — regn den ut, ikke anta den

Fem termingebyr på 50 kroner er 250 kroner i måneden. Men det nye lånet har også et termingebyr, så den reelle besparelsen er 200 kroner i måneden — 2 400 kroner i året.

Sett det opp mot etableringsgebyret på det nye lånet. Er etableringsgebyret 2 000 kroner, tar det ti måneder før gebyrgevinsten er tjent inn.

Gebyrargumentet er altså ekte, men lite. Det avgjør sjelden saken alene.

Testen: tre tall

Gjør dette før du henter inn tilbud.

1. Vektet gjenstående løpetid. Grovt: hvor lang tid tar det før alt er nedbetalt slik det står i dag? I eksempelet over: fire år.
2. Totalkostnaden i dag. Summen av alle terminbeløp × antall terminer igjen, minus restgjelden.
3. Totalkostnaden med samlelånet, på samme løpetid som punkt 1.

Er tre lavere enn to, lønner det seg. Blir du tilbudt en lengre løpetid enn punkt 1, be om å få den kortet ned — og regn på nytt. Nedbetalingsplanen gjør jobben.

Når det lønner seg å samle

• Rentefallet er stort, og løpetiden settes lik den du har igjen i dag eller kortere.
• Ett eller flere av lånene er kredittrammer uten fast slutt, som ellers kan følge deg i mange år.
• Du har mange lån med reelle månedsgebyrer, og lang restløpetid på alle.
• Du kan stille sikkerhet i bolig, slik at rentefallet blir stort nok til å bære en litt lengre løpetid. Se Refinansiering med sikkerhet i bolig.
• Oversikten er så dårlig at du misligholder krav og pådrar deg gebyrer.

Når du bør la være

• Løpetiden strekkes ut over det du har igjen i dag. Dette er den vanligste feilen.
• Det meste av gjelden er nesten nedbetalt.
• Etableringsgebyret er stort i forhold til rentegevinsten.
• Den effektive renten på tilbudet er ikke vesentlig lavere enn snittet du betaler nå.
• Kredittkortene og rammene blir stående åpne etterpå. Se Fellene: gebyrer, lengre løpetid og falsk trygghet og Forbrukslån og kredittkort: slik vokser gjelden.

Alternativet som ofte slår samling

Har du penger til overs hver måned, gir det som regel mest å angripe lånene ett for ett — uten å låne noe nytt.

Betal minimum på alle, og alt du har til overs på det med høyest effektiv rente. Når det er borte, flytter du hele beløpet over på det nest dyreste. Metoden koster ingenting, krever ingen kredittvurdering og gir ingen nye gebyrer.

I eksempelet over ville 1 000 kroner ekstra i måneden mot lån C, deretter mot lån A, gitt en gevinst i samme størrelsesorden som samlelånet — uten risiko for at løpetiden strekkes.

Noen får bedre driv av å ta det minste lånet først, fordi en seier tidlig gjør at man holder ut. Det koster litt mer, men et opplegg du faktisk gjennomfører slår et optimalt opplegg du gir opp. Se Hvilken gjeld bør du betale først? og Slik setter du opp et budsjett som holder.

Hvis du samler: slik gjør du det riktig

1. Be om restgjeldsoppgave fra hver långiver, med dato. Beløpet du trenger er ikke det samme som saldoen på siste faktura.
2. Krev at långiveren innfrir lånene direkte, i stedet for at pengene går inn på din konto.
3. Kontroller at alle lånene faktisk er innfridd etter et par uker. Et lån som ikke ble innfridd, fortsetter å løpe med renter — og misligholdes lett.
4. Si opp kredittkort og rammer samme dag, skriftlig. Dette er punktet der de fleste sakene ryker.
5. Sjekk Gjeldsregisteret etter en måned og bekreft at de gamle engasjementene er borte. Se Gjeldsregisteret: hva står registrert om deg?.
6. Sett terminbeløpet høyere enn minimum hvis du klarer det. Da har du kortet ned løpetiden i praksis.

Hva du gjør nå

1. Sett opp alle lånene med restgjeld, effektiv rente, termin, gebyr og gjenstående løpetid. Bruk gjeldsoversikten eller se Slik skaffer du full oversikt over gjelden din.
2. Regn ut totalkostnaden slik det er i dag.
3. Innhent skriftlig tilbud, og be om løpetid lik den du har igjen.
4. Sammenlign totalene. Er tilbudet dyrere, si nei — se Når lønner refinansiering seg - og når gjør det ikke det?.
5. Klarer du ikke terminene uansett hvordan du regner, er ikke samling svaret. Se Refinansiering, gjeldsforhandling eller gjeldsordning? og Hva er gjeldsforhandlinger?.

Vi selger ikke lån og anbefaler ingen långiver. Registeret over refinansieringsbanker er en oversikt, ikke en anbefaling.

Kilder

• Lovdata — finansavtaleloven
• Lovdata — gjeldsinformasjonsloven
• Lovdata — inkassoloven
• Finanstilsynet — inkassosatsen i 2026
• Forbrukerrådet

Denne artikkelen gir generell informasjon om norske regler og er ikke individuell juridisk eller økonomisk rådgivning. Ta kontakt med kommunens gjeldsrådgiver, namsmannen eller en advokat i din egen sak.