Fellene: gebyrer, lengre løpetid og falsk trygghet

De fleste som taper penger på refinansiering, blir ikke lurt. De signerer et helt lovlig lån med lavere rente enn det de hadde, og oppdager først flere år senere at gjelden ble dyrere.

Det skjer fordi refinansiering markedsføres på det ene tallet som er lettest å manipulere — månedsbeløpet — og fordi kostnaden ligger i tall som ikke står i annonsen.

Her er de ni fellene, i den rekkefølgen de koster mest.

1. Forlenget løpetid

Den vanligste skjulte kostnaden, og prisen på nesten alle «lavere månedsbeløp».

Slik unngår du den: be alltid om tilbud med samme løpetid som du har igjen på dagens gjeld. Får du bare tilbud med lengre løpetid, regn ut totalen før du bestemmer deg. Se Når lønner refinansiering seg - og når gjør det ikke det?.

2. Gebyrene som ikke står i renten

Etableringsgebyret betaler du én gang. Termingebyret betaler du hver eneste måned i alle årene lånet løper.

• 50 kroner i termingebyr over 15 år er 9 000 kroner.
• 95 kroner i termingebyr over 15 år er 17 100 kroner.
• Ved pant i bolig kommer tinglysingsgebyr og eventuell verdivurdering i tillegg.

Derfor er nominell rente ubrukelig som sammenligningsgrunnlag. Bruk effektiv rente ved lik løpetid, og totalkostnad i kroner når løpetiden er ulik. Se Effektiv rente og totalkostnad.

3. Avdragsfrihet

Avdragsfrihet er ikke en pause i gjelden. Rentene løper videre, og legges gjerne til lånet.

Ett år uten avdrag på et lån på 300 000 kroner til 12 prosent koster 36 000 kroner i renter, uten at restgjelden går ned med én krone. Du har kjøpt tolv måneders pusterom for et beløp mange bruker et helt år på å spare.

Det samme gjelder «betalingsfri måned» og «hopp over en termin i desember». Det er et lån du tar opp inne i lånet.

Når det likevel kan forsvare seg: hvis du vet nøyaktig hva pusterommet skal brukes til, og perioden er kort og konkret.

4. Kredittrammene som blir stående åpne

Dette er den fellen som skaper flest nye saker.

Du betaler ut fem kredittkort med et refinansieringslån. Kortene er nå tomme — og tilgjengelige. Rammene er intakt, og de fleste sier ikke opp kortet «i tilfelle det trengs».

Et år senere har du refinansieringslånet og kortgjeld på nytt. Samlet gjeld er dobbelt så stor som før du «ryddet opp».

Slik unngår du den: si opp kortene skriftlig samme dag som lånet utbetales. Be om bekreftelse. Trenger du en buffer, be heller om at rammen settes kraftig ned. Se Forbrukslån og kredittkort: slik vokser gjelden og Kredittsperre: slik sperrer du deg selv.

5. Markedsføring på månedsbeløp

Se etter hva som står med stor skrift i tilbudet du får. Er det et månedsbeløp, er du i en salgssamtale.

To formuleringer som betyr det samme: «du kan få ned utgiftene med 3 000 kroner i måneden» og «du kan betale i syv år lenger enn i dag». Den første selger. Den andre er regnestykket.

Vær også oppmerksom på at renten som annonseres er den beste satsen, ikke den du nødvendigvis får. Usikret kreditt prises individuelt, og du vet ikke hva du får før du har et skriftlig tilbud. Se Refinansiering uten sikkerhet.

6. Rammelån med pant i bolig

Et rammekredittlån med pant i boligen kombinerer to av fellene over: en lav rente som gjør at alt føles forsvarlig, og en kredittramme som aldri lukkes.

Har du byttet kredittkortgjeld mot en trekkrettighet med pant i huset, har du fortsatt en kredittramme — bare større, billigere å bruke, og knyttet til boligen din. Vurder et nedbetalingslån med fast slutt i stedet. Se Refinansiering med sikkerhet i bolig.

7. Å låne til å innfri krav du ikke har kontrollert

Denne står i ingen låneannonse, og den koster folk mye penger.

Før du refinansierer et inkassokrav, kontroller at kravet er riktig. Når du innfrir det, har du samtidig fjernet muligheten til å bestride det — og du har byttet et krav du kunne innvendt noe mot, med et lån du utvilsomt skylder.

Sjekk minst tre ting:

• Er salæret riktig beregnet? Inkassosalær følger regler, og feil forekommer. Se Hva kan inkassobyrået kreve i salær?.
• Er kravet foreldet? Foreldede krav skal ikke betales. Reglene er ikke intuitive, men det er verdt å sjekke. Se Foreldelse: når faller kravet bort?.
• Er kravet riktig i det hele tatt? Se Slik bestrider du et krav du mener er feil.

En betaling kan dessuten tolkes som at du erkjenner kravet, og kan avbryte en foreldelsesfrist som var i ferd med å løpe ut.

8. Å trekke inn andre for å komme innenfor

Får du nei alene, kommer forslaget om kausjonist eller medlåntaker. Det gir lavere rente eller innvilgelse — og flytter risikoen til en person som er glad i deg.

En medlåntaker hefter for hele lånet, uten kausjonistens særlige forbrukervern. Og en gjeldsordning hos deg fritar ikke dem. Les Kausjonist eller medlåntaker ved refinansiering sammen med den som vurderer å stille opp, og se Hva skjer med kausjonisten ved gjeldsordning?.

9. Falsk trygghet

Den vanskeligste fellen å måle, og kanskje den dyreste.

Følelsen av å ha ryddet opp er en reell psykologisk lettelse. Problemet er at den kommer på samme tidspunkt uansett om du faktisk har spart penger eller bare utsatt regningen. Lettelsen forteller deg ingenting om regnestykket.

Tre spørsmål som avslører falsk trygghet:

1. Er den samlede gjelden min mindre i dag enn i går? (Nei — refinansiering flytter gjeld, den sletter den ikke.)
2. Blir jeg gjeldfri tidligere eller senere enn før? (Hvis senere: hvor mye betaler jeg for det?)
3. Har jeg gjort noe med grunnen til at gjelden oppsto? (Hvis nei: kommer den tilbake?)

Går budsjettet ikke opp, er refinansiering en utsettelse. Sett opp budsjettet før du låner, ikke etter. Se Slik setter du opp et budsjett som holder.

Sjekklisten før du signerer

• [ ] Effektiv rente og samlet kredittkostnad står skriftlig.
• [ ] Løpetiden er lik eller kortere enn den du har igjen i dag.
• [ ] Totalt tilbakebetalt beløp er lavere enn på dagens gjeld.
• [ ] Alle gebyrer er spesifisert, også termingebyr og tinglysing.
• [ ] Ingen tilleggsprodukter er obligatoriske — og du har spurt uttrykkelig.
• [ ] Du vet hva det koster å innfri lånet før tid.
• [ ] Du har regnet på terminbeløpet ved to prosentpoeng høyere rente.
• [ ] Kredittkort og rammer skal sies opp samme dag som lånet utbetales.
• [ ] Kravene som innfris er kontrollert for salær, foreldelse og feil.
• [ ] Ingen har bedt om betaling på forskudd. Se Useriøse gjeldshjelpere og svindel.

Klarer du ikke å krysse av på alle punktene, er ikke svaret å signere raskere. Da er svaret å vente en uke og snakke med en gjeldsrådgiver. Tjenesten er gratis: finn gjeldsrådgivning i din kommune.

Hva du gjør nå

1. Regn ut totalkostnaden på gjelden du har i dag, med gjenstående løpetid. Bruk nedbetalingsplanen.
2. Sett tilbudet opp mot den totalen — ikke mot dagens månedsbeløp.
3. Er tilbudet dyrere, si nei. Se Refinansiering: muligheter og feller.
4. Er gjelden for stor til at noen rente hjelper, gå til forhandlingssporet i Hva er gjeldsforhandlinger? eller vurder Hva er gjeldsordning?.

Vi selger ikke lån, mottar ingen provisjon og anbefaler ingen långiver. Det er hele grunnen til at denne artikkelen finnes.

Kilder

• Lovdata — finansavtaleloven
• Lovdata — inkassoloven
• Lovdata — foreldelsesloven
• Lovdata — gjeldsordningsloven
• Finanstilsynet
• Forbrukerrådet

Denne artikkelen gir generell informasjon om norske regler og er ikke individuell juridisk eller økonomisk rådgivning. Ta kontakt med kommunens gjeldsrådgiver, namsmannen eller en advokat i din egen sak.