Gjeldsreduksjon: slik får du redusert gjelden

Gjeldsreduksjon er at kreditor skriver ned selve kravet. Du skylder mindre etterpå enn du gjorde før — og betaler resten som avtalt.

Dette er trinn 5 på avtaletrappen, og det første trinnet der gjelden faktisk krymper. Det er merkbart vanskeligere å få gjennomslag for enn utsettelse, avdrag og rentestopp, fordi kreditor må bokføre et tap. Til gjengjeld er virkningen varig.

Det er også vanligere enn folk tror. Kreditorer skriver ned krav hver eneste dag — men nesten alltid fordi noen har bedt om det, med en begrunnelse som holder.

Hva som kan skrives ned

Et krav består sjelden av bare én ting. Be om spesifikasjonen, og du finner som regel tre deler:

Denne rekkefølgen er selve strategien. Be om reduksjon nedenfra og opp, ikke omvendt. Et forslag som starter med «jeg ber om at omkostningene og de påløpte rentene strykes, og betaler hovedstolen i sin helhet over 30 måneder» blir tatt på alvor. Et forslag som starter med «jeg ber om at halve gjelden slettes» blir ofte lagt bort uten motforslag.

Når reduksjon er realistisk

Fire situasjoner der du har et reelt grunnlag:

1. Innkreving har allerede feilet. Namsmannen har konkludert med «intet til utlegg», eller et utleggstrekk gir så lite at kravet aldri blir nedbetalt.

2. Kravet er gammelt og kjøpt av andre. En gjeldsoppkjøper har betalt en brøkdel av pålydende. For dem er en reduksjon på 60 prosent fortsatt en god handel. Se Slik forhandler du med gjeldsoppkjøpere.

3. Situasjonen din er varig. Uførhet, kronisk sykdom, alderspensjon på minstenivå. Argumentet er enkelt: dette blir ikke bedre om ti år.

4. Kravet består i hovedsak av renter og salær. Da har kreditor allerede fått dekket det de faktisk tapte, og resten er beregnede tillegg.

Har du ingen av delene, er du sannsynligvis bedre tjent med Avdragsordning: nedbetalingsavtale med kreditor kombinert med Rentestopp og gebyrstopp: slik stopper du at gjelden vokser. Det gir ofte samme effekt for deg, og er langt lettere å få ja på.

Kreditors regnestykke

Kreditor gir fra seg en andel av kravet. Til gjengjeld får de tre ting:

• Sikkerhet. Resten blir faktisk betalt, i stedet for å kanskje bli betalt.
• Kostnadskutt. Ingen flere rettslige skritt, ingen gebyrer å legge ut, ingen saksbehandlertid i årevis.
• En sak ut av porteføljen. Misligholdte krav som ligger og vokser uten inngang, er en belastning også for dem.

Er kravet allerede tapsført, forsterkes effekten: hver krone som kommer inn registreres som inntekt, ikke som delvis dekning av et tap. Se Kreditors regnestykke: hva tjener de på å si ja?.

Regnestykket du skal sette opp for dem er dette: hva får dere hvis dere sier nei? Er svaret «300 kroner i måneden i 22 år, hvis alt går bra», er et redusert krav som betales ned på tre år et bedre alternativ.

Hva du konkret ber om

Vær presis på fire punkter:

1. Hvilke deler av kravet du ber om å få strøket. Omkostninger, påløpte renter, en andel av hovedstolen — eller et nytt totalbeløp.
2. Hva restkravet skal være i kroner. «Jeg ber om at kravet settes til 24 000 kroner.»
3. Hvordan restkravet betales. Beløp, forfallsdag, antall terminer.
4. At det ikke påløper renter eller gebyrer på restkravet. Uten dette punktet kan reduksjonen spises opp igjen.

En formulering som fungerer:

«Kravet lyder i dag på 61 500 kroner, hvorav 24 000 kroner er hovedstol. Namsmannen gjennomførte utleggsforretning 14. mars uten resultat. Jeg mottar uføretrygd, og situasjonen er varig. Jeg ber om at påløpte renter og omkostninger frafalles, slik at kravet settes til 24 000 kroner, og at dette betales med 2 000 kroner den 27. i hver måned i 12 måneder fra 27. oktober. Jeg ber om at det ikke beregnes renter eller gebyrer på restkravet i perioden.»

Bruk brevmalene som utgangspunkt, og regn ut hva du klarer med betalingsevne-kalkulatoren. Om oppbygningen av brevet, se Slik skriver du forslaget til kreditor.

Fallgruver

Formuleringen i bekreftelsen. Det skal stå at den frafalte delen er ettergitt, ikke at den er «satt i bero», «midlertidig frafalt» eller «ikke krevd inn nå». Se Slik sikrer du avtalen skriftlig.

Reduksjon som faller bort ved mislighold. Mange avtaler bestemmer at hele det opprinnelige kravet gjenoppstår hvis du misligholder. Les punktet, og be om varsel og en rettefrist før avtalen bortfaller.

For høyt terminbeløp på restkravet. Har du forhandlet fram en reduksjon, må du klare det som står igjen. Bryter du avtalen, får du sjelden en ny sjanse hos samme kreditor.

Betalingsanmerkningen. En reduksjon sletter ikke anmerkningen. Ta spørsmålet inn i forhandlingen — se Forhandle om sletting av anmerkning i gjeldsavtalen.

De andre kreditorene. Får én kreditor 40 prosent mens en annen får full dekning, blir det vanskelig å forklare. Se Likebehandling: hvorfor alle kreditorer må behandles likt.

Delbetaling avbryter foreldelsen. Betaler du et avdrag eller erkjenner kravet, starter en ny foreldelsesfrist. Er kravet gammelt, sjekk Foreldelse: når faller kravet bort? først.

Grensen mot de neste trinnene

Tre begreper som ligner, men ikke er det samme:

• Gjeldsreduksjon: kravet skrives ned, du betaler resten over tid.
• Redusert engangsoppgjør: betal mindre, betal alt nå: du betaler en andel med én gang, resten slettes. Gir større rabatt, men krever at du har pengene.
• Ettergivelse: når kreditor sletter hele restgjelden: hele restkravet slettes uten motytelse.

Har du tilgang på et beløp — fra familie, sparing eller salg av noe — bør du vurdere engangsoppgjør i stedet. Rabatten er som regel vesentlig større når kreditor får pengene med én gang.

Hva du gjør nå

1. Be om skriftlig spesifikasjon av kravet, delt i hovedstol, renter og omkostninger.
2. Finn dokumentasjonen som viser hvorfor situasjonen er varig eller hvorfor innkreving ikke fører fram.
3. Sett opp forslaget nedenfra og opp: omkostninger først, deretter renter, deretter hovedstol.
4. Send skriftlig, med svarfrist, og be om bekreftelse som sier «ettergitt».

Ingen kreditor er forpliktet til å redusere et krav, og ingen kan garantere et resultat. Men et forslag der kreditor kommer bedre ut enn ved alternativet, blir vurdert på alvor. Er de fleste kravene dine i denne kategorien, bør du i tillegg lese Bor du søke gjeldsordning eller forhandle selv?.

Kilder

• Lovdata — inkassoloven
• Lovdata — gjeldsordningsloven
• Lovdata — foreldelsesloven
• Skatteetaten — lover og forskrifter

Denne artikkelen gir generell informasjon om norske regler og er ikke individuell juridisk eller økonomisk rådgivning. Ta kontakt med kommunens gjeldsrådgiver, namsmannen eller en advokat i din egen sak.