Trekk i sykepenger, AAP, uføretrygd og dagpenger

Ja, det kan tas utleggstrekk i sykepenger, arbeidsavklaringspenger, uføretrygd og dagpenger. Disse ytelsene omfattes av dekningsloven § 2-7 på samme måte som lønn.

Men grensen er den samme som for lønn: trekk kan bare tas i det som overstiger det som med rimelighet trengs til underhold av deg og husstanden din. Er ytelsen lav, er det ofte lite eller ingenting å trekke — og det er ikke uvanlig at namsmannen konkluderer med at det ikke er rom for trekk i det hele tatt.

Loven nevner trygd uttrykkelig

Dekningsloven § 2-7 handler om «lønn og lignende», og bestemmelsen sier selv at den også gjelder pensjon, offentlig trygd og erstatning for personskade. Det er altså ikke en tolkning eller en praksis — det står der.

Konsekvensen er at det ikke finnes noe generelt vern for NAV-ytelser mot utleggstrekk. Vernet ligger i beløpsgrensen, ikke i hvem som utbetaler. Hovedreglene om hva som er vernet, står i Hva kan kreditorene faktisk ta?.

Ytelse for ytelse

I arbeidsgiverperioden utbetales sykepengene av arbeidsgiveren din, og et trekk gjennomføres der på vanlig måte. Går utbetalingen senere over til NAV, er det NAV som gjennomfører trekket. Selve beslutningen er den samme, men du bør sjekke at overgangen ikke gir dobbelt trekk eller et opphold.

Lav ytelse gir ofte lite å hente

Regnestykket er identisk med det for lønn: netto ytelse minus livsopphold minus boutgifter. Det som står igjen, er trekkbart. Satsene og hva de skal dekke, står i Livsoppholdssatser ved utleggstrekk og Livsopphold og satser i gjeldsordning.

Poenget er ikke tallene i seg selv. Det er at et trekk i en trygdeytelse svært ofte står og faller på om namsmannen har fått vite hva du faktisk betaler for å bo. Uten dokumentasjon settes boutgiftene lavere enn de er, og trekket blir høyere enn du kan leve med. Se Utleggstrekk i lønn og trygd for hvordan du får trekket vurdert på nytt.

Barnetillegg og forsørgingstillegg

Får du barnetillegg eller forsørgingstillegg til ytelsen din, kommer det som en del av utbetalingen fra NAV. Hvordan tillegget behandles i trekkgrunnlaget, og hvordan det spiller mot barnetillegget på utgiftssiden i livsoppholdssatsene, avgjøres i den konkrete beslutningen.

Dette er verdt å spørre namsmannen om direkte, framfor å regne seg fram til et svar. Se Namsmannen som veileder og oversikten over namsmenn.

Ytelser der svaret ikke er entydig

For bostøtte, sosialhjelp og kontantstøtte behandles spørsmålet ulikt, og kildene spriker. Vi påstår derfor ikke noe kategorisk her. Det beror på en konkret vurdering, og du bør spørre namsmannen hva som legges til grunn i din sak.

Det gjelder særlig hvis en av disse ytelsene utgjør en vesentlig del av inntekten din. Da er forskjellen mellom at ytelsen regnes med eller holdes utenfor, ikke en detalj — den avgjør om trekket er levelig.

Når NAV selv er kreditor

Her er det verdt å holde to roller fra hverandre.

NAV som utbetaler gjennomfører trekk som namsmannen har besluttet på vegne av en annen kreditor. NAV får vite beløpet, ikke hva kravet gjelder.

NAV som innkrever er noe annet. Krav om tilbakebetaling av feilutbetalte ytelser og krav på barnebidrag drives inn av NAV selv, og for enkelte slike krav finnes egne fullmakter til å beslutte trekk uten å gå veien om forliksrådet. Se Slik håndterer du krav fra Nav om feilutbetaling og Bidragsgjeld: slik håndterer du kravet.

Bidragskrav har dessuten førsteprioritet etter dekningsloven § 2-8, foran både skattekrav og forbruksgjeld. Se Hvilken gjeld bør du betale først?.

Etterbetaling er noe annet enn løpende ytelse

Får du en større etterbetaling — for eksempel etter et vedtak som har tatt tid, eller etter en klage som førte fram — er beløpet fortsatt knyttet til ytelsen. Men i det pengene står på kontoen din, er de også et bankinnskudd, altså et formuesgode etter dekningsloven § 2-2.

Der gjelder § 2-5: du kan ikke fratas de pengene du trenger til underhold fram til neste inntekt, med to måneder som absolutt yttergrense. Se Kan de ta pengene på kontoen din?. Merk at dette vernet kan fravikes for enkelte krav etter § 2-6, blant annet bidrag, erstatning for forsettlig eller grovt uaktsom skade, og skatt og offentlige avgifter.

Flere kreditorer deler på én pott

Har du flere krav mot deg, får de ikke trekk hver for seg. Det er ett trekkbart beløp, og det fordeles etter prioritetsrekkefølgen i dekningsloven § 2-8: underholdsplikt først, deretter erstatning for straffbare handlinger, bøter, skatt og offentlige avgifter, og til slutt alle øvrige krav.

For deg betyr det at et nytt krav ikke nødvendigvis gir et nytt trekk. Det stiller seg i kø. Og en kreditor som ser at hele potten allerede går til noen med bedre prioritet, har lite å vinne på å presse på — men noe å vinne på en avtale. Se Kreditors regnestykke: hva tjener de på å si ja? og Avdragsordning: nedbetalingsavtale med kreditor.

Når ytelsen er varig lav

Er du varig ufør eller har en ytelse som ikke kommer til å øke, er det verdt å løfte blikket fra trekket.

Et utleggstrekk fordeler problemet — det løser det ikke. Er gjelden så stor at trekket bare dekker renter, kan det fornyes i det uendelige uten at du kommer nærmere en slutt. Grunnvilkåret for gjeldsordning er nettopp at du er varig ute av stand til å oppfylle forpliktelsene dine, og en lav, stabil trygdeytelse er den situasjonen bestemmelsen er skrevet for.

Merk også at kravet om å forsøke å komme til en ordning med kreditorene selv først, ble opphevet 1. januar 2025. Du kan søke direkte hos namsmannen, også mens et trekk løper. Se Du trenger ikke lenger forsøke selv først og Slik søker du gjeldsordning - steg for steg.

Ytelser endrer seg — det gjør ikke trekket av seg selv

Dette er den vanligste kilden til at et trekk blir feil over tid. Sykepenger opphører. AAP-perioder endres. Dagpenger går ned eller tar slutt. Trekket står imidlertid som det ble fastsatt, til noen ber om noe annet.

Går du fra lønn til ytelse, husk også at feriepenger fra fjorårets arbeidsgiver fortsatt regnes som lønn og kan trekkes, selv om du i dag lever av trygd. Se Kan de ta feriepengene dine?.

Hva du gjør nå

1. Finn fram vedtaket fra NAV og trekkbeslutningen fra namsmannen, og se om de bygger på samme inntekt.
2. Regn ut hva du skal ha igjen med betalingsevne-kalkulatoren.
3. Samle dokumentasjon på boutgifter, barnehage og SFO, og faste helseutgifter ut over frikort.
4. Send skriftlig anmodning om ny vurdering hvis avviket er reelt. Er du innenfor klagefristen i beslutningen, som hovedregel én måned, kan du i tillegg klage.
5. NAV har også plikt til å tilby økonomisk rådgivning. Se NAV og økonomisk rådgivning og Gratis kommunal gjeldsrådgivning.

Er ytelsen din varig lav og gjelden så stor at trekkene bare fornyes, er det gjeldsordning som er det aktuelle verktøyet — ikke enda en runde med trekkjustering. Se Hva er gjeldsordning? og Vilkårene for gjeldsordning.

Kilder

• Lovdata — dekningsloven kapittel 2
• Lovdata — dekningsloven
• Lovdata — tvangsfullbyrdelsesloven
• Lovdata — forskrift om livsoppholdssatser ved utleggstrekk og gjeldsordning
• regjeringen.no — Livsoppholdssatser
• Politiet — namsmann og forliksråd

Denne artikkelen gir generell informasjon om norske regler og er ikke individuell juridisk eller økonomisk rådgivning. Ta kontakt med kommunens gjeldsrådgiver, namsmannen eller en advokat i din egen sak.