Kan de ta pengene på kontoen din?

Ja, pengene på kontoen kan tas. Et bankinnskudd er et formuesgode, og kreditorene kan søke dekning i det etter dekningsloven § 2-2 på samme måte som i en bil eller en bolig.

Men du skal ikke stå uten penger. Dekningsloven § 2-5 verner de pengene du trenger til underhold fram til neste inntekt, med to måneder som absolutt yttergrense. Vernet gjelder ikke automatisk — du må si fra hva du trenger, og hvorfor.

I det lønnen lander, skifter den karakter

Dette er det som forvirrer flest. Så lenge lønnen er hos arbeidsgiveren, er den lønn, og reglene om utleggstrekk i dekningsloven § 2-7 gjelder. I det beløpet er utbetalt til kontoen din, er det et bankinnskudd — et formuesgode.

Det er ikke en teknikalitet. Det betyr at et beløp som var vernet mot trekk, kan møte en helt annen regel dagen etter. Skillet mellom de to sporene er behandlet i Hva kan kreditorene faktisk ta?, og selve utleggsprosessen i Utleggspant i bolig, bil og eiendeler.

Utlegg i et innskudd gjennomføres ved at namsmannen tar utlegg i innskuddet og meddeler det til banken, som sitter med pengene.

Vernet i § 2-5: fram til neste inntekt

Bestemmelsen verner penger, bankinnskudd og forråd som er nødvendige til underhold av deg og din husstand fram til du får ny inntekt. Underholdsplikten din overfor andre teller med i vurderingen.

To ting avgrenser vernet:

• Neste inntekt. Har du lønn om ti dager, er behovet ti dager. Har du ingen inntekt i sikte, er perioden lengre.
• To måneder. Uansett hvor lenge det er til neste inntekt, er to måneder den øvre grensen.

Et regneeksempel

Satsene og hva de skal dekke, står i Livsoppholdssatser ved utleggstrekk. Regn ut ditt eget månedsbehov med betalingsevne-kalkulatoren, og gang opp for perioden fram til neste inntekt.

Vernet står ikke like sterkt mot alle krav

Etter dekningsloven § 2-6 kan unntakene i §§ 2-3 til 2-5 fravikes for enkelte krav. Det gjelder blant annet krav på underholdsplikt, erstatning for forsettlig eller grovt uaktsom skade, og skatt og offentlige avgifter.

Praktisk: vernet for pengene på kontoen er svakere mot et bidragskrav eller et skattekrav enn mot et forbrukslån. Har du krav av disse typene, bør du legge det til grunn når du planlegger, ikke oppdage det i ettertid. Se Bidragsgjeld: slik håndterer du kravet og Slik forhandler du med Skatteetaten om skattegjeld.

Sparekonto, BSU, fond og aksjer

Alt dette er formuesgoder som kan omsettes i penger, og dermed innenfor hovedregelen i § 2-2. § 2-5 hjelper deg ikke her, fordi bestemmelsen verner et løpende underholdsbehov — ikke oppsparte midler.

Det er derfor ubehagelig, men riktig, å si det rett ut: har du sparepenger stående mens du har misligholdt gjeld i inkasso, er sparepengene som regel tilgjengelige for kreditorene. Da er det ofte bedre å bruke dem aktivt i en forhandling om redusert oppgjør, der du får noe igjen for dem, enn å vente på at de tas. Se Redusert engangsoppgjør: betal mindre, betal alt nå og Kreditors regnestykke: hva tjener de på å si ja?.

Blandet konto: lønn, barnetrygd og andres penger

Kreditorene kan bare ta det som tilhører deg. Men på en vanlig brukskonto ligger ofte flere ting sammen: lønn, barnetrygd, bidrag som tilhører barnet, penger du har fått til et bestemt formål, eller penger en samboer har satt inn til felles utgifter.

Da er det du som må kunne vise hva som er hva. Det er en dokumentasjonsjobb, ikke en juridisk spissfindighet.

Når banken selv er kreditor

Har du både innskudd og gjeld i samme bank, er situasjonen en annen enn når en utenforstående kreditor går veien om namsmannen. Da kan spørsmålet om motregning komme opp direkte mellom deg og banken.

Hva som gjelder, avhenger av avtalevilkårene dine og av kravet det er tale om. Dette er verdt å undersøke konkret — spør banken skriftlig hva de legger til grunn, framfor å anta. Se Slik forhandler du med banken.

Hvis du søker gjeldsordning

Åpner namsmannen gjeldsforhandling etter gjeldsordningsloven, gis det betalingsutsettelse i 4 måneder. I den perioden kan kreditorene ikke iverksette inkassotiltak, rettslige skritt eller påføre deg omkostninger ut over renter. Se Åpning av gjeldsforhandling og betalingsutsettelsen.

Det gir et pusterom, men ikke fritt spillerom: pengene du har, inngår i vurderingen av hva du kan tilby kreditorene. Bruk dem ikke opp i mellomtiden. Se Søknaden og dokumentasjonen du må levere.

Kontanter og forråd

§ 2-5 nevner uttrykkelig penger og forråd, ikke bare bankinnskudd. Kontanter i huset og nødvendige forsyninger til husstanden vurderes etter samme målestokk. Å ta ut lønnen i kontanter gir deg altså ingen ekstra beskyttelse — det gir bare et dårligere dokumentasjonsspor.

Slik sier du fra

Namsmannen bygger på det som foreligger. Ingen regner ut underholdsbehovet ditt uten opplysningene dine.

1. Skriv ett kort brev der du oppgir når neste inntekt kommer, og hva den er.
2. List månedsbehovet: livsopphold, boutgifter, barnehage og SFO.
3. Legg ved kontoutskrift som viser hva som står inne og hvor det kom fra.
4. Er noe av beløpet ikke ditt — barnets bidrag, en annens penger — si det og dokumenter det.
5. Send det skriftlig, og behold kopi.

Er du innenfor klagefristen i beslutningen du har mottatt, som hovedregel én måned, kan du i tillegg klage på utleggsforretningen. En klage stanser ikke saken automatisk.

Hva du gjør nå

1. Finn ut hvilket krav utlegget gjelder, og om det er riktig. Er kravet feil eller foreldet, er innsigelsen viktigere enn diskusjonen om kontoen. Se Slik bestrider du et krav du mener er feil og Foreldelse: når faller kravet bort?.
2. Regn ut underholdsbehovet fram til neste inntekt, og send det til namsmannen med dokumentasjon.
3. Ser du at et større beløp er på vei inn — feriepenger, skattepenger, en etterbetaling — planlegg for det før det kommer. Se Kan de ta feriepengene dine? og Skattepenger til gode når du har gjeld.
4. Har du flere kreditorer og ingen oversikt, begynn der. Se Slik skaffer du full oversikt over gjelden din og gjeldsoversikten.

Namsmannen har veiledningsplikt og kan forklare hva som er besluttet i din sak. Se Namsmannen som veileder og oversikten over namsmenn.

Kilder

• Lovdata — dekningsloven kapittel 2
• Lovdata — dekningsloven
• Lovdata — tvangsfullbyrdelsesloven
• Lovdata — forskrift om livsoppholdssatser ved utleggstrekk og gjeldsordning
• Politiet — namsmann og forliksråd

Denne artikkelen gir generell informasjon om norske regler og er ikke individuell juridisk eller økonomisk rådgivning. Ta kontakt med kommunens gjeldsrådgiver, namsmannen eller en advokat i din egen sak.