Slik forhandler du med banken

Banken er den motparten der timingen betyr aller mest. Så lenge lånet ditt fortsatt løper og du er kunde, har banken både vilje og verktøy til å hjelpe deg. Er lånet først sagt opp og sendt til inkasso, har banken gitt fra seg mesteparten av handlingsrommet — og du forhandler i praksis med noen andre.

Konklusjonen er derfor enkel, selv om den er ubehagelig: ring banken før du misligholder, ikke etter.

Hvem du faktisk forhandler med

Banken er en opprinnelig kreditor. Den eier kravet selv, den har kundeforholdet ditt, og den har tapt penger hvis dette går galt. Det gir tre insentiver du kan bruke:

• Tap koster. Et misligholdt lån må banken sette av tap for i regnskapet, uavhengig av om pengene kommer inn senere. En fungerende avtale er billigere enn et mislighold.
• Tvangsinndrivelse er dyrt og tregt. Et tvangssalg av bolig tar lang tid og gir sjelden best pris. Se Tvangssalg av bolig.
• Kundeforholdet har verdi. En kunde som kommer seg gjennom en tung periode, blir ofte værende i tiår.

Samtidig er banken bundet av interne kredittregler og av regelverket for utlån. Rådgiveren du snakker med har ofte fullmakt til avdragsfrihet og enkelte endringer, men må løfte større saker til en kredittkomité. Se Kreditors regnestykke: hva tjener de på å si ja? for hele regnestykket motparten gjør.

Handlingsrommet krymper trinn for trinn

Det er dette trappetrinnsforløpet som gjør at «jeg tar det når jeg har fått ordnet opp» er så kostbart. Se Når bør du forhandle - og når er det for sent?.

Hva kan du realistisk be om

Avdragsfrihet

Den vanligste og enkleste innrømmelsen på boliglån. Du betaler bare renter i en periode, og terminbeløpet faller merkbart. Banken har ikke fritt spillerom — utlånsforskriften setter rammer for hvor mye bankene kan fravike de ordinære kravene — men avdragsfrihet er likevel det de oftest sier ja til.

Vær klar over hva du kjøper: lavere betaling nå, høyere samlet rentekostnad, og en gjeld som ikke krymper. Det er en pustepause, ikke en løsning.

Forlenget løpetid

Å strekke restgjelden over flere år gir lavere terminbeløp. Samme avveining som over: billigere i måneden, dyrere totalt.

Ny betalingsplan for restansen

Har du hengt etter i to–tre terminer, kan restansen fordeles utover i stedet for å kreves i én sum. Foreslå et konkret beløp per måned. Se Avdragsordning: nedbetalingsavtale med kreditor.

Renten

Renten på boliglån er sjelden fritt forhandlingstema når du allerede har betalingsproblemer, men den er alltid verdt å spørre om. På forbrukslån og kredittkort er bildet et annet: der er rentenivået høyt nok til at et rentekutt eller en rentestopp kan være det som avgjør om planen holder. Se Rentestopp og gebyrstopp: slik stopper du at gjelden vokser.

Samling av dyre lån

Har du sikkerhet i bolig, kan banken i noen tilfeller flytte forbruksgjeld inn i boliglånet. Det senker renten dramatisk, men gjør usikret gjeld til sikret gjeld — og setter boligen i spill hvis det går galt senere. Les Å samle smålån: regnestykket og Fellene: gebyrer, lengre løpetid og falsk trygghet før du takker ja.

Kredittkort og forbrukslån er en annen samtale

Har du et kredittkort eller et forbrukslån i samme bank, er dynamikken en annen enn på boliglånet. Her er marginene høye, tapsrisikoen priset inn fra starten, og banken er ofte mer villig til å gjøre noe raskt — blant annet fordi et misligholdt usikret lån gjerne blir solgt videre.

Det du kan be om:

• At kreditten sperres for nytt uttak, samtidig som det avtales en nedbetalingsplan. Uten sperre spiser nye uttak opp avdragene.
• Fast nedbetalingsplan i stedet for minsteinnbetaling. Minsteinnbetaling på et kredittkort er konstruert for å holde saldoen oppe i årevis.
• Rentereduksjon i nedbetalingsperioden.

Blir kravet misligholdt over tid, kan banken selge det. Da får du en ny motpart med et helt annet handlingsrom — se Slik forhandler du med gjeldsoppkjøpere.

Ble lånet gitt på riktig grunnlag?

Dette er den innfallsvinkelen flest overser, særlig ved forbrukslån og kredittkort.

Etter finansavtaleloven skal långiveren vurdere kredittverdigheten din før kreditt gis, og avslå søknaden dersom vurderingen tilsier at du ikke vil klare å betjene lånet. Den gamle frarådingsplikten er erstattet av en avslagsplikt. Långiveren har også plikt til å gi deg forsvarlig informasjon før avtalen inngås.

Ble et lån innvilget i en situasjon der en forsvarlig kredittvurdering ville gitt avslag, kan det etter omstendighetene gi grunnlag for at kravet lempes. Dette er en juridisk vurdering som avhenger av dokumentasjonen i saken, og som du ikke bør gjøre alene. Ta det opp med kommunens gjeldsrådgiver eller et av rettshjelptiltakene — se Jussbuss, JURK og Gatejuristen.

Slik legger du fram saken

1. Skaff oversikt først. Alle lån, alle renter, alle terminbeløp. Bruk gjeldsoversikten.
2. Regn ut hva du klarer. Ikke i en god måned — i en dårlig. Se Slik regner du ut hva du faktisk kan tilby.
3. Be om et møte, ikke en telefonsamtale, hvis saken er stor. Boliglån håndteres bedre ansikt til ansikt.
4. Ha et konkret forslag. «Avdragsfrihet i tolv måneder fra 1. neste måned, og restansen på 34 000 fordelt over 24 måneder.»
5. Ta med dokumentasjon. Lønnsslipper, skattemelding, sykmelding, oppsigelse — det som forklarer hvorfor situasjonen er som den er, og hvorfor den vil bedre seg.
6. Få avtalen skriftlig. Se Slik sikrer du avtalen skriftlig.

Banken vil vite én ting fremfor alt: hva som er annerledes om tolv måneder. Har du et svar på det, er du langt inne i forhandlingen. Har du det ikke, bør du vurdere om det er gjeldsordning som er den riktige veien — se Refinansiering, gjeldsforhandling eller gjeldsordning? og Bor du søke gjeldsordning eller forhandle selv?.

Den vanligste feilen

Å slutte å svare.

Banken tolker taushet som at det ikke finnes en løsning, og går videre i sitt eget spor: purring, inkassovarsel, oppsigelse av lånet, inkasso. Hvert av disse trinnene koster deg penger og fjerner alternativer. En kunde som ringer og sier «jeg klarer ikke terminen i mars» er et problem banken kan løse. En kunde som forsvinner er et problem banken må inndrive.

Feil nummer to er nesten like vanlig: å ta opp et nytt forbrukslån for å dekke terminen på boliglånet. Det bytter en billig gjeld mot en dyr, og kjøper deg noen måneder til en høy pris. Se Forbrukslån og kredittkort: slik vokser gjelden og Refinansiering: muligheter og feller.

Hvis boligen er i fare

Da haster det mer enn i noen annen banksak. Ta kontakt med banken og med kommunen samtidig — kommunen har ordninger som startlån og kan i noen tilfeller refinansiere for å hindre at folk mister boligen. Se Startlån fra kommunen og Bolig i gjeldsordning: kan du beholde huset?, og finn gjeldsrådgivningen i din kommune.

Ingen kan love at banken sier ja. Men banken sier langt oftere ja til en kunde som kommer tidlig, med tall og med et forslag, enn til en som kommer sent og ber om forståelse.

Kilder

• Lovdata — finansavtaleloven
• Lovdata — tvangsfullbyrdelsesloven
• Lovdata — gjeldsinformasjonsloven
• Finanstilsynet — utlånsregulering og boliglån
• Lovdata — gjeldsordningsloven

Denne artikkelen gir generell informasjon om norske regler og er ikke individuell juridisk eller økonomisk rådgivning. Ta kontakt med kommunens gjeldsrådgiver, namsmannen eller en advokat i din egen sak.