Rettssenteret – gratis rettshjelp til privatpersoner
Gratis rettshjelp uten krav om at du tilhører en bestemt gruppe.
- Dekker
- Gratis rettshjelp til privatpersoner
- Adresse
- Kristian Augusts gate 9
- Postnummer og sted
- 0164 Oslo
- Telefon
- 940 01 261
- E-post
- post@rettssenteret.no
- Nettside
- https://www.rettssenteret.no/
- Organisasjonsnummer
- 926386174
Hvem Rettssenteret hjelper
Rettssenteret er en stiftelse som gir gratis rettshjelp til privatpersoner. Tilbudet er åpent: du trenger ikke å tilhøre en bestemt gruppe, og du trenger ikke å dokumentere at du har dårlig råd for å ta kontakt.
Rettssenteret er blant de største mottakerne av tilskudd under Justisdepartementets ordning for spesielle rettshjelptiltak.
Slik tar du kontakt
Rettssenteret oppgir selv tre veier inn:
- «Få hjelp»-knappen nederst på nettsiden deres.
- Telefon på hverdager, se faktaboksen over.
- E-post, se faktaboksen over.
Send ikke fødselsnummer eller andre sensitive opplysninger i den første e-posten. Beskriv kort hva saken gjelder, så tar de kontakt om hva de trenger.
Åpningstidene kan endre seg – sjekk rettssenteret.no før du ringer.
Hva du bør ha klart i en gjeldssak
Rettshjelp er ferskvare: jo bedre dokumentert saken er, desto mer konkret blir svaret. Ha dette klart:
- Hvem du skylder penger. En samlet oversikt over kreditorene, beløpene og hva kravene bygger på. Bruk Slik skaffer du full oversikt over gjelden din og gjeldsoversikten.
- Brevene. Inkassovarsel, betalingsoppfordring, forliksklage, varsel om utlegg og eventuelle vedtak. Se Inkassovarsel: hva betyr det, og hva gjør du? og Betalingsoppfordring: neste trinn etter inkassovarselet.
- Inntekt og utgifter. Lønnsslipper eller vedtak om ytelser, husleie eller boliglån, strøm og barnehage. Se Slik setter du opp et budsjett som holder.
- Hva du vil oppnå. Er kravet feil, eller er problemet at du ikke klarer å betale et krav som er riktig? Det er to helt ulike saker, og svaret styrer hva slags hjelp du trenger.
Er kravet feil, eller er det for stort?
Dette skillet er verdt å gjøre selv før du tar kontakt:
- Kravet er feil. Da handler det om å bestride kravet skriftlig, i tide og med begrunnelse. Se Slik bestrider du et krav du mener er feil og Foreldelse: når faller kravet bort?. Gjelder det inkassosalæret, kan saken klages inn for Finansklagenemnda.
- Kravet er riktig, men for stort. Da handler det om betalingsevne, forhandling og eventuelt gjeldsordning. Se Hva er gjeldsforhandlinger?, Avdragsordning: nedbetalingsavtale med kreditor og Hva er gjeldsordning?.
Hvis du trenger advokat
Rettshjelptiltakene fører som hovedregel ikke saker for domstolene. Krever saken det, kan du ha rett på fri rettshjelp. Vilkårene står i Fri rettshjelp: vilkårene, og søknaden behandles av Statsforvalteren. Se også Advokat: når trenger du det, og hva koster det?.
Ikke vent på at det skal ordne seg
Det vanligste rådet fra alle rettshjelptiltakene er også det enkleste: ta kontakt tidlig. Frister i gjeldssaker er korte, og flere av dem er rettighetstap hvis de oversittes:
- Tilsvarsfristen i forliksrådet. Svarer du ikke, kan det avsies fraværsdom mot deg, og da er saken avgjort. Se Forliksrådet: når kravet går til rettslig behandling.
- Klagefristen på et vedtak fra Nav, Skatteetaten eller kommunen. Se Slik håndterer du krav fra Nav om feilutbetaling.
- Innsigelsesfristen ved varsel om utlegg. Se Utleggstrekk i lønn og trygd.
Et krav du reagerer på i tide, kan bestrides. Det samme kravet kan være umulig å angripe når det først er blitt til en dom eller et utleggspant.
Denne artikkelen gir generell informasjon om norske regler og er ikke individuell juridisk eller økonomisk rådgivning. Ta kontakt med kommunens gjeldsrådgiver, namsmannen eller en advokat i din egen sak.