FFOs Rettighetssenter – gratis juridisk rådgivning

Hvem Rettighetssenteret hjelper

FFOs Rettighetssenter er et rådgivnings- og kompetansesenter i rettighets- spørsmål som gjelder personer med funksjonshemning og kronisk sykdom. Senteret tar imot henvendelser fra funksjonshemmede og kronisk syke selv, fra pårørende og fra andre.

Tilbudet er gratis og bemannet av jurister. Du trenger ikke å være medlem i en FFO-organisasjon for å ta kontakt.

Hva slags saker

Senteret svarer på spørsmål om velferdsrettigheter og diskriminering. For deg med gjeld er koblingen tettere enn den kan virke: mange gjeldsproblemer starter med at en ytelse faller bort, blir feilberegnet eller kreves tilbake.

Typiske temaer med gjeldsrelevans:

• Uføretrygd, arbeidsavklaringspenger og sykepenger – vilkår, avslag og klage. Se Trekk i sykepenger, AAP, uføretrygd og dagpenger.
• Krav om tilbakebetaling fra Nav etter feilutbetaling. Se Slik håndterer du krav fra Nav om feilutbetaling.
• Grunnstønad, hjelpestønad og andre støtteordninger som påvirker betalingsevnen.
• Rettigheter i kommunen, inkludert økonomisk sosialhjelp.

Hva de ikke gjør

Rettighetssenteret er et rådgivningssenter, ikke et rettshjelptiltak som fører saken din. De skriver ikke klagen for deg og møter ikke som fullmektig. De har heller ikke kapasitet til å ta imot personlig oppmøte.

Trenger du noen som tar saken, er de øvrige tiltakene i dette registeret riktig sted – eller den kommunale gjeldsrådgivningen, se Gratis kommunal gjeldsrådgivning.

Slik tar du kontakt

Telefonen er betjent på faste tider fire dager i uken, i to bolker midt på dagen. Du kan også sende spørsmål på e-post, eller bruke det krypterte skjemaet på nettsidene deres – bruk skjemaet hvis henvendelsen inneholder helseopplysninger.

Senteret holder stengt i deler av sommeren. Sjekk ffo.no/rettighetssenteret før du ringer.

Når ytelsen ikke strekker til

Er du ufør eller varig syk og gjelden er større enn du klarer å betjene, er gjeldsordning ofte den riktige veien. Kravet om at du måtte forsøke å ordne opp med kreditorene selv først, ble opphevet 1. januar 2025 – se Du trenger ikke lenger forsøke selv først. Søknaden sendes til namsmannen, og Slik søker du gjeldsordning - steg for steg går gjennom framgangsmåten.

Husk også at trekk i trygdeytelser er begrenset: utleggstrekk kan bare tas i det som overstiger det du med rimelighet trenger til underhold. Se Utleggstrekk i lønn og trygd, Livsoppholdssatser ved utleggstrekk og Hva kan kreditorene faktisk ta?. Er trekket satt for høyt, skal du klage – og du kan be Sivilombudet om å se på saken når klagemulighetene i forvaltningen er brukt opp.

Ta med diagnosen inn i gjeldssaken

Sykdom og funksjonsnedsettelse har betydning i flere ledd, og det er lett å glemme å nevne det:

• Livsoppholdssatsene kan fravikes. Har du dokumenterte, nødvendige merutgifter til medisiner, behandling eller transport, skal namsmannen kunne ta hensyn til det. Legg ved dokumentasjon.
• Gjeldsordningsperioden kan bli kortere enn fem år ved særlig belastende sosiale forhold, blant annet alvorlig sykdom eller omsorg for barn med spesielle behov. Se Hverdagen i gjeldsordningsperioden.
• Grunnvilkåret om varig betalingsudyktighet er lettere å oppfylle når inntekten er en varig ytelse.

Rettighetssenteret kan hjelpe deg å få orden på ytelsessiden. Gjeldssiden tar du med gjeldsrådgiveren eller et av de andre tiltakene i dette registeret.

Denne artikkelen gir generell informasjon om norske regler og er ikke individuell juridisk eller økonomisk rådgivning. Ta kontakt med kommunens gjeldsrådgiver, namsmannen eller en advokat i din egen sak.