Politiet – bøter, forelegg og erstatning etter straffesak

Hvilke krav kommer fra politiet?

Politiet og påtalemyndigheten ilegger kravene, men krever dem ikke inn selv. Dette er de vanligste:

• Forenklet forelegg – typisk fartsovertredelser og fotoboks.
• Forelegg – bot ilagt av påtalemyndigheten, som du vedtar eller ikke.
• Bot og saksomkostninger fastsatt ved dom.
• Erstatning til fornærmede etter en straffbar handling.
• Inndragning av utbytte.
• Gebyrer i politiets egne saker.

Politiet skriver selv at det er Innkrevingsmyndigheten i Skatteetaten som krever inn bøter, forelegg og gebyrer på vegne av politiet. Fakturaen kommer altså derfra. Se Bøter, erstatning og andre offentlige krav.

Slik ber du om en betalingsavtale

Du får fakturaen etter at du har vedtatt boten, eller etter at saken er ferdig behandlet i retten. Når fakturaen er kommet, kan du søke Innkrevingsmyndigheten om å betale i avdrag eller om å få utsatt betalingen. Søknaden sendes til Skatteetaten, ikke til politiet – se Skatteetaten.

Slik klager du

Her må du skille skarpt mellom to ting.

Er du uenig i selve boten, er det ikke en klagesak. Et forenklet forelegg vedtar du eller lar være å vedta. Vedtar du det ikke, går saken normalt videre til retten. Svaret gir du ved å logge inn på lenken du har fått i Altinn. Fristene er korte, og de står i dokumentet du har mottatt.

Er du uenig i innkrevingen – for eksempel at trekket er for høyt eller at saksbehandlingen er feil – klager du til Skatteetaten. Klagen kan sendes digitalt etter innlogging, eller i posten. Klagen stopper normalt ikke innkrevingen.

Politiet er også namsmann

Namsmannen er en del av politiet, og det er dit du sender søknad om gjeldsordning. Bøter og erstatning etter straffbare handlinger kan inngå i en gjeldsordning, men de har egen prioritet i dekningsrekkefølgen: etter dekningsloven § 2-8 kommer erstatning for straffbar handling foran bøter, og bøter foran skatt og offentlige avgifter. Se Hva kan kreditorene faktisk ta? og Hvilken gjeld bør du betale først?.

Kontoret som gjelder for din kommune finner du i registeret over namsmenn, og framgangsmåten står i Slik søker du gjeldsordning - steg for steg.

Kontakt

Politiets sentralbord er døgnåpent. Gjelder henvendelsen en konkret bot eller et forelegg, kommer du imidlertid lengst ved å bruke kontaktopplysningene i brevet du har fått – og gjelder den betalingen, er det Skatteetaten som har saken.

Erstatning til fornærmede er en egen sak

Er du dømt til å betale erstatning etter en straffbar handling, er dette et krav med høy prioritet: etter dekningsloven § 2-8 kommer det foran både bøter og skattekrav. I tillegg kan flere av beslagsfrihetsreglene fravikes for krav som gjelder erstatning for forsettlig eller grovt uaktsom skade – se Hva kan kreditorene faktisk ta?.

I praksis betyr det at trekket kan bli hardere enn for annen gjeld, og at kravet er tyngre å forhandle om. Har du et slikt krav, er det ekstra viktig at livsoppholdsberegningen er riktig. Kontroller den, og klag hvis den ikke er det.

Har staten forskuttert erstatningen?

Har den fornærmede fått voldsoffererstatning fra staten, kan staten kreve beløpet tilbake fra deg. Kravet er da det samme, men kreditor er en annen. Det endrer ikke hvor du henvender deg om betaling – innkrevingen ligger fortsatt hos Skatteetaten.

Uansett hvilket av kravene det gjelder: ta kontakt før forfall. Et krav som først er sendt til tvangsinnkreving, gir deg langt mindre å forhandle om.

Denne artikkelen gir generell informasjon om norske regler og er ikke individuell juridisk eller økonomisk rådgivning. Ta kontakt med kommunens gjeldsrådgiver, namsmannen eller en advokat i din egen sak.